Påtatt og harry, sier unge om Linkedin

Digi har spurt unge folk på Jodel, en anonym app der brukere innen en ti kilometer radius kan kommentere hverandres innlegg, om deres inntrykk av Linkedin. Svarene var nesten utelukkende negative:

«Blodharry. De som poster det derre 'nyfrelst'-pisset om at alt er så fantastisk er så ufattelig kleine.»

«Linkedin er bare mas. Nei takk.»

«Det er oppriktig tidenes runkering. Men føler jeg må ha det for å virke profesjonell overfor arbeidsgivere i bransjen -j22.»

«Det oppleves som en datingplass for 45+»

– Jeg ville ikke brukt ordet selv, men jeg er ganske enig i at Linkedin kan oppfattes som en stor runkering, sier UiO-student Markus André Johnsen i et intervju med Digi.

Kun 3 prosent av befolkningen mellom 16 og 24 år brukte Linkedin på en gjennomsnittsdag i 2021, ifølge Norsk Mediebarometer. I 2023 var tallet steget til 8 prosent.

Johnsen er blant disse. Først ble han oppfordret til å lage en bruker da han gikk IMST (informasjonsteknologi og medieproduksjon) på videregående. Det var likevel etter klassetur til Nordic Infrastructure Conference (NIC) at han innså verdien av plattformen.

– Jeg begynte virkelig å tenke på at profilen min skulle se mer profesjonell ut. Da hadde jeg fått forbindelser med veldig mange seriøse folk fra IT-bransjen.

Selv om 20-åringen sitter med over hundre kontakter og flere henvendelser gjennom plattformen, er han usikker på om han ville anbefalt det.

– Det kan kanskje hjelpe deg til å få et jobbintervju, men det er opp til deg selv å vise hva du faktisk kan. Det er en fin måte å vise seg frem for eventuelle arbeidsgivere, men det er ikke nødvendig for å få jobb.

Tips til profesjonalisering

Digi har bedt Fredrik Fornes, som har holdt over 300 foredrag og kurs i bruk av Linkedin, vurdere profilene til tre av de unge som intervjues i denne saken.

Startet med sommerjobb-ønske

Da Oslo Met-student Sindre Sauarlia begynte å tenke på sommerjobber, laget han en bruker mest for å «vise at han eksisterer».

– Etter en diskusjon med en kollega som bruker det mye, fikk jeg åpnet øynene mer for å bruke Linkedin for å følge folk jeg ser opp til og oppdatere meg på bransje-relevante nyheter, sier han til Digi.

Ikke bare positive sider

23 år gamle Ådne Longva så seg også nødt til å lage en profil. Han mener de fleste IT-studenter bruker Linkedin.

– Jeg tror plattformen har større verdi innenfor et felt som IT, da det er viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen, og det er en bransje hvor det er viktig med kontakter og nettverksbygging.

Longva understreker at Linkedin kombinert med fil- og kodedelingstjenesten GitHub gjør at man stiller sterkere i jobbsøknadsprosessen i en bransje med mye konkurranse.

I likhet med de andre ser han ikke bare positive sider ved det han mener noen opplever som en formell plattform, der studenter med begrenset erfaring ikke har like mye å tilby.

– Det er lett å sammenligne seg med andre som ser ut til å være mer suksessfulle, og det kan skape et press for mange unge, sier Longva.

Enkelt å skille seg ut

Fredrik Fornes legger ikke skjul på at det finnes dårlig innhold på Linkedin. Han forteller at selgere som kun snakket om seg selv og om produktene sine, var noe av det som inspirerte han til å satse på plattformen.

– Dette kan sies om alle sosiale medier. Samtidig ser vi at folk gjennomskuer falskt og skrytete innhold veldig mye raskere i dag enn før. Ja, det finnes mye dårlig innhold på Linkedin – som på alle andre plattformer. Det gjør det ekstra enkelt å skille seg ut.

Linkedins egenskap til å direkte komme i kontakt med ledere og firmaer, er ifølge Fornes en unik mulighet flere studenter bør ta nytte av.

– Ikke føl at du må være ekspert på noe som helst. Det holder å være deg selv – vis oss hva du står for, engasjerer deg i og har lyst til å lære mer om, sier han.

En gullgruve

Stian Pettersen, som er leder i Oslo Teknikersamfund og dataingeniørstudent, mener det er en gullgruve å være aktiv og referere til prosjekter på Linkedin. Han anslår at rundt 50 til 70 prosent av IT-studentene på Oslo Met er aktive på plattformen.

– Bedrifter og hodejegere følger med på de nye IT-kullene gjennom Linkedin. Jeg ser at de som har fått seg jobb etter endt utdanning, for det meste er de som også har hatt en mer aktiv Linkedin-profil, sier Pettersen.

Da han tidligere studerte fysioterapi, visste han hva Linkedin var, men brukte det aldri aktivt fordi det ikke var så aktuelt.

– Men da jeg begynte på IT-studiet og snakket med folk fra Oslo, fortalte de meg: «Linkedin må man ha, det er der ting skjer, det er der man viser seg fram».

Legger merke til synlighet

– Hva er forskjellen på en ung person i IT som blir nedringt og en som sliter med å finne jobb?

– Det spørs kanskje på hvor synlige de er, hvor aktive de er og om de er engasjert. Vi legger merke til studenter som kanskje har vært på frokostmøte hos oss, har gitt en like eller deler en artikkel de har skrevet eller vært sitert i, sier Camilla Wadseth i Kantega.

Wadseth sier at deres samarbeid med NTNU har vært det viktigste rekrutteringsverktøyet for å nå studenter, men at Linkedin muligens er et slags minstekrav.

– Det er ikke avgjørende å ha en profil, men det er klart at hvis ikke, så stiller vi spørsmål om denne personen har fulgt med, ler hun.

– Gidder ikke svare

Knut Hauge i rekrutteringsfirmaet Prime Excecutive forteller at de bruker Linkedin «veldig mye», men blir overrasket når han hører det negative inntrykket til noen unge.

– Det har jeg aldri hørt før, men det kan hende de har et poeng.

Hauge mener at unge generelt er flinke til å bruke Linkedin. Han har sett en fremgang i spesielt IT-utviklere sin bruk av plattformen. Likevel er det noen problemer som ikke ser til å forsvinne.

– Unge ligger på Linkedin, men problemet er å få tak i dem på telefon. Det er problemet med unge folk, de gidder ikke svare.