Rekordmange IT-folk uten jobb: − Jeg vil ikke gi opp drømmen

− Det er ikke uvanlig med 150 til 200 søkere på jobbene jeg søker på, sier Christine Jasmine Lund.

I 2023 sa hun opp en fast jobb for å starte for seg selv. Det gikk ikke helt som planlagt. Med over tjue års erfaring i alt fra webutvikling til prosjekt- og produktledelse burde det likevel være enkelt å finne ny jobb. Virkeligheten ble en annen.

Nå har hun søkt over hundre jobber, vært på mer enn ti intervjuer, men ikke fått et eneste tilbud.

− Drømmen er å fortsette å skape produkter. Drømmen er å fortsette å forene mennesker og teknologi. Det er jo det jeg har brent for i femten år, og jeg er ikke klar for å gi opp det. Men…

KI som siler kandidatene før de når et menneske, horder av konsulenter på jakt etter tryggere stillinger og et tøft marked for nyutdannede. Jobbsøking i dag er en helt annen virkelighet enn for bare noen år siden, opplever Lund.

Et par hundre søkere

− Jeg søker jo ikke på alt, jeg er altfor kreativ til å sitte med en rutinejobb, men det er mange ulike roller jeg kan gå inn i. Jeg søker på ting jeg er kvalifisert for, sier Lund.

Hun finner nye relevante stillinger daglig, men det gjør tydeligvis alle andre også. Trangere tider i konsulenthusene påvirker ikke bare nyutdannede, flere konsulenter sitter også løsere i stillingene.

− Det er nok litt enklere for utviklere, men for folk med min kompetanse, er det ikke bare mange konsulenter som står i kø for å komme inn i tryggere jobber, alle de nyutdannede som tidligere ble plukket opp av konsulenthusene konkurrerer om de samme jobbene som meg, sier Lund.

Dermed kan det fort bli et par hundre søkere på ganske spesialiserte stillinger. Lund er en av rundt 2000 registrerte arbeidsledige IT-folk. De siste årene har antall arbeidsledige IT-folk gått jevnt og trutt oppover.

Knekker ikke koden

En gang valgte Lund å ringe opp arbeidsgiver i etterkant, selv om hun ikke var blitt kalt inn på intervju. Hun følte seg trygg på at hun var en sterk kandidat, og var på jakt etter tilbakemeldinger.

− Det var litt pussig. Han finner frem min CV og søknad, og mens vi sitter i telefonen så sier han «jeg ser jo her at du hadde vært bra for den rollen her», ler Lund lettere oppgitt og fortsetter:

− Altså, da har jeg jo ikke blitt vurdert i det hele tatt.

Stort sett er svaret på jobbsøknaden bare en e-post, som takker for søknaden og informerer om at de i akkurat denne prosessen har valgt å gå videre med andre kandidater.

Enkelte ganger er det rett og slett ikke noe svar.

− Jeg har liksom ikke klart å knekke den koden for hvordan jeg skal bli sett, sier Lund.

Fra to av tre til stillhet

I løpet av to år med jobbsøking har Lund endret tilnærmingen drastisk. Jobbjakt i dag er en annen verden enn for fem eller ti år siden, mener hun.

− Før hadde jeg en fast søknadstekst på tre sider. Jeg var ganske stolt av den teksten, den fortalte historien om meg. Jeg kunne finne tre stillinger, sende den samme søknaden, så fikk jeg tilbud fra to. Sånn er det ikke lenger, sier Lund.

Kursing og veiledning har lært henne at dagens rekruttere forventer noe annet. Søknaden har blitt kortet ned, og må ofte leveres gjennom en portal, som tar bort alle muligheter for å briljere med grafikk og ryddige oppsett. Da er det vanskelig å skille seg ut.

− Det er vanskelig å formulere en god historie innenfor det bitte lille formatet. Jeg har veldig mye sympati med de som sitter i den andre enden og vurderer disse 150 til 200 kandidatene som ser helt like ut, sier Lund.

Ny teknologisk utvikling har endret jobbsøker-gamet både for arbeidsgivere og søkere.

Lund bruker KI til å analysere utlysninger opp mot egen CV, se hvordan hennes kompetanse treffer behovet i utlysningen og finjustere egne tekster.

− Jeg har fått hjelp til å se på CV og søknadstekster både av mennesker og av KI. Jeg har brukt alle mulige hjelpemidler, og forsøkt å bruke teknologi til å få et lite fortinn, forteller Lund.

I dag kan det gjerne være en maskin og ikke et menneske som gjør førstesorteringen. Lund vet ikke om søknadene hun sender først blir lest av et menneske eller en KI-modell. Å komme forbi KI-portvokteren er en kunst i seg selv.

Kompetansen er ferskvare

Nå begynner gjentatte avslag å tære på motivasjonen.

− Får jeg ikke noe spennende ganske raskt nå, må jeg ta en vilkårlig jobb.

Lund jobber nå frivillig som utvikler og produktleder med å utvikle en app. Den skal hjelpe familier med barn med nevrodivergens, som ADHD eller autisme, i barnehage- og småskolealder med å få flyten i hverdagen til å gå godt.

− Det har jo ikke gitt noe inntekt, men det er et morsomt prosjekt. Det er lærerikt også, så jeg holder ved like noen av disse ferdighetene som jo er ferskvare, sier Lund.

Å skulle ta en jobb som ikke er relevant for fagkompetansen, frister lite. Lund frykter at bordet fanger, og det blir enda vanskeligere å komme inn igjen i IT-varmen om hun starter i en helt annen rolle.

− Jeg har jo ikke lyst til å gi opp drømmen heller.