Remi (27) jakter på jobb – ellers blir han uføretrygdet

Tryti har cerebral parese. Den gjør at det motoriske går litt saktere. Han snakker litt langsomt, og han har et litt lavere arbeidstempo.

– Siden jeg har CP er jeg litt tregere i bevegelsene, sier 27 år gamle Remi Svenns Tryti.

Men han bekrefter at han er kjapp i hodet.

– Ja. Det er ikke det som er problemet.

Tryti er 27 år og har fagbrev som dataelektroniker, og har i tillegg lært seg Python, Javascript og PHP. I løpet av fire år som deltidsansatt hos en taxisentral lagde han nye løsninger.

Tryti jobbet lenge deltid på taxisentralen i hjembygda Voss, men måtte slutte der fordi han i større grad ble avhengig av rullestol i hverdagen. Arbeidsplassen der var ikke tilpasset det.

Men der fikk han bruk for kompetansen sin da han så at det var et behov for å sende regning til folk. Det systemet satte han seg ned og laget.

– Jeg lagde en online fakturaportal som gjør det enklere når man jobber som taxisjåfør å få betalt fra de som dro hjem fra byen og ikke hadde penger, sier Tryti.

Han lagde også webextensions for å gjøre det enklere for de på sentralen å følge med på turer.

Tror han møter noen fordommer

Nå har han gått helt arbeidsledig i tre år. I seks år har han søkt på ulike jobber.

Ønsket hans er å være på jobb 100 prosent, en vanlig arbeidsuke. På den tiden får han gjort omtrent halvparten av det som er 100 prosent jobb. Nav vil derfor betale halvparten av lønnen hans. Det er et varig lønnstilskudd, det vil si at det følger ham i de jobbene han har resten av livet.

Uføretrygd ønsker han seg ikke.

– På uføretrygd, hva skal en fylle dagene med? Det blir ganske lange dager. Når du har sett det som er på Netflix og Viaplay er det veldig lite å gjøre. Jeg vil helst unngå det.

Arbeidsgivere ønsker høy utdannelse

Sverre Haugen er partner i rekrutteringsselskapet MeyerHaugen. Han holder også jobbsøkerkurs og har skrevet boka Jobbsøkerkoden om kunsten å søke jobber.

I tillegg er han utdannet programmerer og har jobbet som det, men skiftet beite.

Når han skal vurdere etterspørselen etter Trytis kompetanse på generell basis, tror han at det er mye bra å bygge på.

Han mener også at det at Tryti kan tre programmeringsspråk er svært positivt på arbeidsmarkedet, og noe å bygge videre på. Imidlertid har overgangen til skyteknologi gjort at det er mindre etterspørsel etter drift.

– Dataelektroniker som tittel er ikke så ettertraktet, men den kompetansen du får gjennom å jobbe med det er veldig interessant, særlig det som går mot IT-drift, sier Haugen.

Ser at arbeidsgivere ønsker utdannelse

Når Haugen får rekrutteringsoppdrag for arbeidsgivere som ønsker kompetansen Tryti har, ser de ofte etter en person med både relativt lang utdannelse og erfaring.

– Med en litt høyere utdannelse vil det åpne seg flere dører, tror Haugen, selv om han ikke alltid selv mener at en master eller bachelor er nødvendig for å gjøre en god jobb i en stilling.

Haugen er heller ikke i tvil om at arbeidslivet kan være diskriminerende.

– Det er ikke noen tvil om at folk diskrimineres på grunn av alder og etnisitet, for eksempel, sier Haugen.

Og hodejegeren legger til:

– Jeg snakker gjerne med han, jeg!

Har bare søkt på jobber han kvalifiserer til

Tryti vet ikke helt hva som er svaret på hvorfor han ikke har funnet en jobb.

– Jeg tror svaret er sammensatt. Det går litt på forsiktighet fra arbeidsgivers side. De vet ikke helt hvordan en som er funksjonshemmet vil greie seg i arbeidslivet. Og så er det litt fordommer, sier Tryti.

Tryti selv forklarer at for å ta en utdannelse må han naturlig nok bruke ekstra tid. I tillegg må han, som gjennomførte videregående på normert tid til tross for funksjonshemmingen, også ta opp noen fag. Det vil bety en god del år på skolebenken igjen.

– For min del vil det være bedre å ta en vanlig jobb, sier Tryti.

Han forteller at han er klar over at arbeidsgivere ønsker seg høyere utdannelse i mange stillinger, men han har bare søkt på stillinger der dataelektroniker var et kompetansekrav.

– Vi er realistiske. Jeg har ikke søkt på jobber jeg ikke er kvalifisert til. Det er derfor jeg ikke kan si at jeg har søkt på 2000 jobber, sier Tryti.

Vil jobbe med backend

Når Tryti blir bedt om å skryte av seg selv, sitter det litt langt inne, men han kommer på noe.

– Å være født med en funksjonshemming gjør at du ser etter muligheter. Jeg er flink til å se etter muligheter og ikke etter hva som begrenser deg. Det er alltid viktig når du utvikler ting – du greier det alltid, men du kommer ikke alltid på hvordan i starten. Og så har jeg godt humør, sier Tryti.

Han ønsker først og fremst å jobbe med backend.

– Når jeg har jobbet med det tidligere, har jeg brukt det til ting som var nyttige, som den fakturaportalen. Da fikk man pengene ganske fort inn. Det å lage funksjoner som faktisk er nyttige for folk, sier Tryti.

Fikk jobbintervjuer via Facebook

Katrine Bjørnsen ved Frisk Utvikling i Bergen har fulgt opp Trytis jobbsøking på vegne av Nav.

Hun og Tryti forteller at han har vært i dialog med Nav om dette flere ganger, men det har alltid blitt utsatt i håp om at Tryti skal få seg en ordinær jobb.

– Nå har vi stor tro på at Remi vil få seg en jobb, men hvis han mot formodning ikke skulle ha fått det ville han blitt avsluttet her hos oss og startet prosessen mot å bli uføretrygdet.

Som et siste stunt la hun ut et Facebookinnlegg der hun spurte om noen har jobb til Remi Tryti.

Hun har ikke lyst til å se på at han blir sittende uten å jobbe kanskje resten av livet.

Innlegget har blitt møtt med stort engasjement, og har også hjulpet Trytis sak. Gjennom etterlysningen har de to booket fire intervjuer til ham.

– De vil få en superlojal medarbeider hvis de bare gir han en mulighet. Han er ung, sulten, bruker tid på å tilegne seg ny kunnskap. Han har gjort alt han kan for å holde seg oppdatert og interessant for bransjen, sier Bjørnsen.