karriere

Sintef-forsker: Både hjemmekontor og kveldsjobbing kan være bra

Måten du og de nærmeste kollegene strukturerer jobbdagen, har mye å si for hvor godt du trives. Men det kan være vanskelig å finne rett balanse, mener ekspert.

Nils Brede Moe, sjefforsker i Sintef Digital
Nils Brede Moe, sjefforsker i Sintef Digital

– Ulike studier viser at folk jobber mye på kvelden. Det blir ofte omtalt som negativt, men det skal jeg utfordre litt i dag.

Slik innledet Nils Brede Moe, sjefforsker i Sintef Digital, sitt foredrag «Slik kan «work-life integration» få oss ut av tidsklemma» under konferansen Digital Fremtid nylig.

Moe som blant annet er ekspert på hybridarbeid, viste til funn fra egen forskning om at vi mennesker er effektive til ulike tider og påvirkes ulikt av hvor vi arbeider fra.

– Det som virkelig skaper stress, er når folk ikke får gjort det de skal i løpet av arbeidsdagen. For noen er det da mer effektivt å være mer hjemme. For andre er det mer effektivt å være på kontoret.

Nils Brede Moe, sjefforsker i Sintef Digital, snakket om work-life-balanse på konferansen Digital Fremtid. Han ble avløst av Nicolai Tangen, daglig leder i Norges Bank Investment Management. Foto: Gabrielle Graatrud
Nils Brede Moe, sjefforsker i Sintef Digital, snakket om work-life-balanse på konferansen Digital Fremtid. Han ble avløst av Nicolai Tangen, daglig leder i Norges Bank Investment Management.

Fleksibilitet

Moe mener at arbeidsgivere derfor bør være fleksible om både om hvor og når de ansatte arbeider.

– Mange tenker at arbeidsfordelingen blir rettferdig om alle jobber samme tid og sted. Men jeg tenker det er urettferdig, for folk har forskjellige behov, utdyper han til Digi etter foredraget.

For noen skaper det bedre «work-life»-balanse å slippe å pendle til jobben, mens andre trenger å møte kollegene oftere.

– Vi ser at samarbeidsoppgaver er bedre å gjøre på kontoret, mens individuelle oppgaver er bedre å gjøre hjemme, forteller han.

– Men noen yngre har for eksempel mer behov for å være på kontoret enn de eldre. Man gjør også veldig forskjellige oppgaver. Så det er viktig å finne ut hvilke behov hver og en har.

Kollegene viktigere enn sjefen

Et av Moes funn er at folk gjerne ønsker å jobbe på kontoret de gangene de trenger å snakke med de nærmeste kollegene. Om ikke disse kollegene er på kontoret, mener mange at de like godt kan jobbe hjemmefra.

Det er altså kollegene i eget team de fleste har behov for å møte, ikke sjefen, utdyper han overfor Digi.

– Veldig mange ledere er mye på kontoret og ønsker at de andre også er der. Men det er ikke for å treffe lederen at du kommer på jobb. De fleste kommer for å snakke med dem de jobber sammen med, sier han og fortsetter:

– Lederen er ofte ikke så tilgjengelig og sitter i mange møter uansett. Men det er viktig med forutsigbarhet innad i teamet, at folk vet hva de andre gjør og blir informert om de andre ikke kommer på kontoret. Det oppleves som veldig negativt om folk sier de kommer, men ikke gjør det.

Nils Brede Moe har funnet flere ulike mønstre for arbeidsstruktureringer i de bedriftene han har forsket på. Han anbefaler en kombinasjon av disse. Foto: Gabrielle Graatrud
Nils Brede Moe har funnet flere ulike mønstre for arbeidsstruktureringer i de bedriftene han har forsket på. Han anbefaler en kombinasjon av disse.

Sjefen må legge til rette

Moe har funnet flere ulike mønstre for arbeidsstruktureringer – en hel dag på kontoret, en hel dag på hjemmekontor, eller ulike former for kombinasjonsløsninger. Sintef-forskeren mener de fleste har godt av å variere mellom de ulike løsningene.

Hans råd er at alle medarbeidere selv kartlegger når og hvor de jobber mest effektivt. Deretter må teamene snakke åpent om dette og legge en felles kabal.

– Hvis lederen eller den enkelte bestemmer, blir det sjelden bra. Det handler om at alle får autonomi og føler at de selv bestemmer litt av arbeidsdagen sin. Da blir alle mer fornøyde.

Ledere bør imidlertid gi rom for at ansatte kan jobbe ulike steder og til ulike tider.

– Ledere er ofte redde for at folk sluntrer unna hjemme, men vi kan berolige dem med å si at våre funn viser at ansatte bruker en del tid ekstra på arbeid hjemme. Selv om det kanskje ikke alltid er like bra, sier han.

Lederne bør også legge til rette for at alle i løpet av uka både får møte sine nærmeste og får jobbe uforstyrret – når og hvor det passer dem.

– Det er ofte vanskelig å snakke om egne jobbpreferanser, fordi det kan føles litt personlig. Den viktigste oppgaven til lederen er å passe på at folk diskuterer og finner ut hva som funker for oss som et team? Hvilke oppgaver skal vi gjøre hvor? Og hvordan dagens løsning fungerer?

Slike samtaler må tas regelmessig, mener forskeren.

– Mange tar denne praten én gang. Men team endres hele tiden og det kommer inn både nye folk og nye oppgaver. Derfor bør man snakke om dette jevnlig, kanskje hver måned, råder han.

Moes råd for work-life-balanse

  • Arbeidsplassen må gi rom for fleksibilitet.
  • Alle i bedriften må akseptere at den enkelte har sin egen arbeidsstil.
  • Den enkelte må finne sin likevekt.

Kveldsjobbing

Så tilbake til innledningen: Moe mener at kveldsjobbing kan være en fordel om det for eksempel gir rom for å trene eller gjøre andre oppgaver i arbeidstiden.

– Hvis du svarer på mail på kvelden, og det gir deg fordeler på dagtid, så tenker jeg at det er helt greit. Hvis det er et bevisst valg å jobbe om kvelden, du har kontroll og du både lykkes på fritiden og i arbeidslivet, så kan kveldsjobbing være bra, sier han, før han legger til:

– Men hvis du hele tiden jobber om kvelden og i helgene, er det ikke særlig bra.

Moe, som også forsker på programvareprosessforbedring, smidig og global programvareutvikling og produktutvikling, legger til at teknologi-bransjen og digitale team ofte har fleksibel arbeidsstrukturering. I likhet med andre arbeidslivsforskere, oppfordrer han andre bransjer til å se til dem for inspirasjon.

– Dessverre er ikke fleksibel arbeidsstruktur vanlig overalt. Jeg tror mange har mye å lære fra disse tech-teamene jeg har studert.

Powered by Labrador CMS