Skryter av norsk teknologibruk: – Denne kunnskapen kan vi eksportere

– Jeg tror det er ukjent for folk flest at Norge har verdensledende miljøer innenfor microchips eller såkalte halvledere. Det er et eksempel på at vi kan klare oss godt på områder der vi ikke har naturgitte fortrinn som olje og gass. Men vi må bli enda bedre på annen teknologieksport, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Nylig gjestet Haugli Sintef-konferansen Digital Fremtid under sesjonen «The Chip War», om hvordan Norge kan bidra internasjonalt i utviklingen av mikrobrikker – brikker som er essensielle i alt fra mobiltelefoner til biler og våpen. Nå sitter Innovasjon Norge-lederen på kontoret med utsikt ut over Oslo havn og utdyper hvorfor han mener norske bedrifter bør markere seg utover Norges grenser.

– Norge er allerede en stor teknologieksportør. Innenfor offshore selger vi ikke olje og gass alene, men også kunnskap og teknologi. Vi kan utvikle lignende eksport innen alle etablerte næringer, i krysspunktet mellom etablert næring og teknologi, sier han og gir et eksempel – at ansiktsgjenkjenning allerede benyttes i oppdrettsnæringen for å identifisere fisk og til å vurdere om den er frisk.

– Alt vi gjør og lever av i dag, kan akselereres med teknologi. Det teknologibaserte næringslivet er en viktig del av svaret på hva vi skal leve av fremover, slår Haugli fast.

Trenger ny kompetanse

Regjeringen har som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Innovasjon Norge-lederen mener at norske firmaer må tenke nytt for å klare å lage butikk i utlandet.

– Norge er langt fremme på avansert teknologibruk, og denne kunnskapen kan vi eksportere. Det er også stort potensial i eksport innen nye teknologinæringer, som helseteknologi, fintech, edtech og andre, også det vi kan kalle govtech – måten vi har digitalisert offentlig forvaltning på, mener han.

– Skal vi lykkes med det grønne skiftet, trenger vi ny teknologi og nye løsninger, som microchips, batterier og digitale plattformer, legger han til.

Haugli mener en forutsetning for at Norge kan hevde seg innen teknologieksport, er at bedriftene utvikler og satser på nye typer kompetanse.

– Vi er i kontakt med tusenvis av bedrifter hvert år. De oppgir at det viktigste hinderet for vekst er tilgang på rett kompetanse, sier han.

Morgendagens bedrifter trenger ansatte med bred digital kompetanse, men også kommersiell kompetanse, for å etablere god teknologieksport, mener Haugli.

– Det hjelper ikke å lage gode løsninger, om ingen vet om dem. Så du må ha folk som driver det kommersielle frem. Men det hjelper ikke med gode salgsstyrker om produktene ikke er gode nok. Så dette henger sammen, sier Haugli, som oppfordrer bedrifter med ambisjoner til å satse på de ansatte. De ansatte må også være åpne for å lære nye ting, mener han.

– Den enkelte må være faglig oppdatert, åpen, nysgjerrig og søkende.

Kan hjelpe firmaer

Innovasjon Norge jobber nettopp med å finansiere prosjekter og heve kompetansen til bedrifter med ambisjoner om vekst og eksport, og lederen for det statlige selskapet etterlyser bedrifter som ønsker å satse på teknologieksport.

– Vi jobber med enkeltbedrifter og grupper av bedrifter for å synliggjøre Norge som et teknologisk avansert land. Og om noen leser dette og ønsker bistand i et konkret marked, så kan det hende vi kan hjelpe. Det er bare å ta kontakt.

– Men norsk arbeidskraft er dyr. Hvordan skal norske bedrifter konkurrere i et internasjonalt marked?

– Norge verken kan eller skal konkurrere på å produsere billigst, men på kvaliteten i produktene, effektive produksjonsmetoder og at bærekraft er vektlagt.

Må inkluderes i strategi

Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge, etterlyser på sin side et tettere samarbeid mellom bedriftene, Innovasjon Norge og regjeringen for å sikre vellykket teknologieksport.

– Vi har mange medlemmer som driver med teknologiutvikling innenfor utdanningsfeltet, læremidler og løsninger for eksamensavvikling. Det er et enormt potensial for eksport av dette, men slik teknologi er ikke definert som en satsing for regjeringen, sier Olsen til Digi.

– Mye av IT-løsningene vi eksporterer teller heller ikke på statistikken. Vi må få til et bedre samarbeid og samspill mellom myndighetene og næringslivet. Bedriftene må selvsagt rette seg mot et eksportmarked, men vi må også bli en del av regjeringens eksportstrategi, mener han.

– Ønsker felles eksportkultur

Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet viser til målene fra Hurdalsplattformen og eksportreformen «Hele Norge eksporterer» fra 2022, i en e-post til Digi.

– Gjennom denne eksportreformen vil myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet samarbeide om å nå eksportmålet gjennom en styrking og effektivisering av arbeidet med eksport. Vi ønsker å skape en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet, skriver hun.

Bjørnflaten forteller at hun er kjent med at næringslivet i lengre tid har bedt om å bli koblet tettere på det offentlige eksportfremmearbeidet.

– Det er opprettet et Nasjonalt eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet, skriver hun.

– Vi vil oppfordre IKT-Norge til å ha tett dialog med Nasjonalt eksportråd. I tillegg vil vi påpeke at flere av eksportsatsingene vil være avhengig av betydelig teknologiutvikling og samarbeid med teknologimiljøer for å lykkes framover. Vi har derfor grunn til å tro at eksportsatsingene også vil komme teknologibedrifter til gode som leverandører av teknologiske løsninger.