Snart kommer programmering inn på timeplanen: Slik forbereder skolene seg

Mandag denne uken ble den nye læreplanen for grunnskolen og videregående skole, som trer i kraft fra neste høst, lagt frem. Fagfornyelsen er den største endringen i skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Den innebærer blant annet at alle skoleelever fra femte trinn skal begynne å ta i bruk algoritmisk tenkning, programmering og koding.

I Bergen kommune er to skole-rådgiverne i gang med kursing av lærere i microbit og forskjellige programmerbare roboter.

– Vi vet at lærerne har et utviklingspotensial innen digital kompetanse. Derfor er det viktig at vi gir dem et eierskap til digitale ressurser, sier Øivind Wiborg, rådgiver i etat for skole, skoleeier i Bergen kommune.

De siste månedene har han og kollega Øystein Berentsen holdt workshop og kurs i blokkprogrammering med micro:bit og algoritmisk tenkning for nesten alle lærerne på femte trinn i kommunen. Dette for å gjøre dem bedre stand til å møte de forventningene som stilles i den nye læreplanen.

Nå har de også kjøpt inn flere hundre mini-droner.

250-350 droner

Droneinnkjøpet ble lagt ut som offentlig anbud, og skoleeierne i kommunen mottok to tilbud. Leveransedatoen er satt til 28. november 2019.

I anskaffelsen ba rådgiverne om 250 droner, med en opsjon på 100 til. De skulle ha kamera, være blokkprogrammerbare og ikke veie mer enn 100 gram. Batteritiden måtte tilsi 40 minutter, slik at den kunne fungere i cirka én undervisningstime. Det måtte også være beskyttelse på propellen, slik at den kunne gå i bakken eller veggen uten å bli ødelagt.

– Vi har prøvd dem, og de er veldig lette å styre. Men det er bedre at de blir brukt og ødelagt enn at de ikke blir brukt i frykt for at de skal bli ødelagt, understreker Berentsen.

Youtube skal ha vært en viktig kilde til research før anbudet ble lagt ut.

Dronene skal hovedsakelig brukes innendørs på skolen, og kan blant annet brukes til å måle lengde, bredde, høyde og areal innenfor matematikk. Dronene vil også ha ulike sensorer, og skal kunne brukes til å tegne i lufta i en 3D-modell.

Vil gi lærerne eierskap

En tilnærming overfor lærerne er at de digitale verktøy kan gi elevene en mestringsfølelse.

– Da har vi noe som både barna og lærerne er opptatt av. Det er også viktig at lærerne får tid til å reflektere og bruke funksjonaliteten før de skal begynne å lære det bort. Dette fordi lærerne skal kunne vurdere hvordan funksjonaliteten til ulike digitale ressurser kan bidra til å styrke elevenes læring, sett i lys av lærerens pedagogiske og faglige forståelse, sier Wiborg.

– Min erfaring etter så mange år i skolen, er at eleven kan få til nesten hva som helst når de begynner å føle mestring. Jeg tror mange barn er vant til å holde i en joystick eller mobil, og dermed blir interessert og kommer i gang fort. Så kan lærerne gi gode tilbakemeldinger og hjelpe til med pågangsmot og driv underveis, sier Øystein Berentsen.

– Det bør skje noe utenfor skjermen

Rådgiverne understreker at pedagogiske prinsipper om at barna skal være aktive i egen læring, samarbeide med hverandre, og at det skal være variasjon i læringsarbeidet, ligger til grunn for strategiene de nå prøver ut.

– Elevene skal bli gode på problemløsningsstrategi, og vi prøver å tilby ressurser som kan bidra til denne utviklingen. Dronen skal være en mulig ressurs i det arbeidet, sier Berentsen, og utdyper:

– Barna skal kunne kode på en dings, men vi vil at det skal skje noe utenfor skjermen. De kan for eksempel ta med dronen ut og ta et bilde av tretoppene. Her gir vi også lærerne en ressurs i å tilnærme seg digital danning. Vi ser det som svært viktig å bevisstgjøre elevene for regler og fornuftige retningslinjer i bruk av bilder og video.

Berentsen forteller at elevene på barnetrinnet skal ha en forståelse for geometriske figurer og problemløsning.

– Her kan dronen også være en mulig ressurs i å forsterke elevenes forståelse av tredimensjonale figurer.

I randsonen

Skoleeierne har ikke lagt mye føringer for hva dronene skal brukes til. Målet er heller å utvikle nye læringsmetoder sammen med pedagogene.

– Jeg tenker at det beste er å ikke styre det for mye inn på enkelte fag, men la lærerne og elevene selv utforske ulike bruksområder som en del av den pedagogiske prosessen, sier Berentsen.

– Kanskje elevene har idéer for hvordan det kan brukes. Droner tas i bruk til stadig nye ting, og dette kan jo være et yrke for noen av barna i fremtiden, legger han til.

Tidligere har norsk skole fått kritikk, blant annet av IKT-Norge, for ikke å inkludere programmering og digitale ressurser nok i undervisningen sammenlignet med andre land.

– Når vi nå vil prøve ut små droner til innendørs bruk, innfører vi et læremiddel som er lite utprøvd. Jeg er litt i randsonen her, det må jeg bare innrømme. Vi prøver på noe som kanskje vil gå i grøfta. Eller så klarer vi å få dette opp og gå, sier Berentsen.

Også inn i SFO

Dronene skal fra neste høst komme alle Bergen kommunes 85 barne- og ungdomsskoler til nytte, med ca 30 000 elever og 3000 lærere. Men før den tid skal flere lærere kurses.

– Vi har allerede kurset de fleste lærere på femte trinn i kommunen. Alle skolene har fått tilbud, og av 85 skoler var det kanskje fire som ikke møtte, sier Øystein Berentsen.

I januar vil de to rådgiverne også holde kurs for lærere på tredje trinn i Kubo, en liten programmerbar robot med puslebrikker. I fjor holdt de kurs for alle SFO-ansatte i kommunen, og vil begynne med andre kursrekke til våren.

– Politikerne har også bestemt at alle elever på tredje trinn skal møte opplæring i programmering og koding i SFO-tid. Vi fant ingen andre til å komme og holde kurset, så vi endte med å gjøre det selv, forteller Berentsen.

Undervannsdroner og lego-roboter

Både Wiborg og Berentsen er opprinnelig lærere. Øystein Berentsen har også vært ansvarlig for realfagssatnsiningen i kommunen i 12 år.

– Jeg har allerede tilført en del moderne utstyr i kommunens digitale didaktiske verkstedet [se faktaboks]. Der finnes 3D-printere, VR/AR, tre Blueye undervannsdroner, og digitalt utstyr for programmering i musikk. Rådgiverne har også kjøpt microbits, og alle skolene i kommunen har fått EV3 lego-roboter.