Stort gap mellom hva arbeidslivet trenger og IT-kompetansen til nyutdannede

– Vi vet at fremtiden vil kreve mye mer IT-kompetanse enn det vi har i dag. Så vi er nødt til ikke bare å sørge for nok plasser for IT-studenter, men også at vi har nok plasser hvor studentene kan lande trygt i arbeidslivet.

Det sier Maria Molvær Nesseth, avdelingsleder og seniorrådgiver i rekrutteringsbyrået Cruit. Hun møter daglig både kunder som trenger nye IT-medarbeidere, og IT-folk som søker jobb. Men hun opplever at det er en mismatch mellom det arbeidsgivere etterspør og den kompetansen nye arbeidstakere har.

Frustrerende situasjon

Nesseth viser til Digis artikkel om dataingeniør Mads Bjerke-Jørgensen som ikke fikk jobb, til tross for en utdannelse mange har sagt det vil være behov for i fremtiden. Hans historie er ikke unik, skriver hun i et debattinnlegg i forrige uke. Nå utdyper Nesseth:

– Det er mange som vil utdanne seg innenfor IT, og de blir fortalt at de møter et arbeidsliv hvor det er stort behov for dem. Samtidig er det innmari få som er villige til å ta opplæringskostnadene til en nyutdannet. Det gjør at vi får folk som er utdannet innenfor IT, som blir sittende på benken, sukker hun.

– Det er utrolig frustrerende å stå i den situasjonen.

En ekstra kostnad med nyansatte

Nesseth mener problemet er at det er utfordrende å utdanne studenter med oppdatert og relevant teknologikompetanse. Dette fordi det å oppdatere fagplaner og pensum i akademia tar lang tid, mens teknologiutviklingen endrer seg hele tiden.

Hun vil likevel ikke kritisere studiestedene, men snarere systemet vi har for opplæring.

– Studentene lærer det som er målet i utdanningsprogrammene, men utfordringen er at tek-utviklingen går så fort. Det byråkratiet som kreves for å utarbeide studieprogram basert på forskning, og så lage pensum som danner grunnlaget for et fag, det tar tid. Studentene lærer mye bra i form av grunnprinsipper og grunnleggende metodikk. Men de må lære den oppdaterte og relevante teknologien når de kommer ut i arbeidslivet.

Kostnaden for ekstra opplæring av nyansatte, må arbeidsgivere ta. Men få er villige til det, mener rekruttereren.

– Det blir en investeringskostnad når du tar noen rett ut fra et universitet. Det er ganske få og spesifikke institusjoner som har anledning til å ta inn nyutdannede kandidater. Det er gjerne de store konsulenthusene og de store institusjonene i staten.

Mer fra næringslivet

Nesseth mener IT er i en særstilling når det kommer til hvor fort et utdanningsløp er utdatert. Hun mener derfor at utdanning innenfor IT burde vært mer næringslivsrettet, med flere utplasseringer eller flere undervisere fra arbeidslivet.

Hun mener på den annen side, som IKT Norge tidligere har uttalt i Digi, at det offentlige bør ta et særskilt ansvar for å gi arbeidsplasser til nyansatte, fordi offentlig sektor både representerer store arbeidsgivere, og i tillegg er store kunder av konsulenthusene.

– Det offentlige blir en premissleverandør mot konsulenthusene, og det gjør igjen at det offentlige i stor grad dikterer hva slags teknologi som er relevant for markedet. Universitetene er også i stor grad offentlige. Så jeg tenker at offentligheten må prate sammen og finne ut av dette her.

Må fire på kravene

Statssekretær ved Digitaliseringsdepartementet, Gunn Karin Gjul (Ap), har tidligere kontret med at få nyutdannede ønsker seg en jobb i det offentlige.

Nesseth, som har jobbet med rekruttering til IT-bransjen siden 2017, gir henne delvis rett i det.

– Konsulenthusene og privat næringsliv har som image at de kan levere mye mer til en nyutdannet i form av nettverk, store konferanser og flashy fester. Så der kan staten bli bedre. Samtidig er det sjelden statlige foretak ber om en nyutdannet person. De har ofte lange kravlister.

Nesseth ber derfor arbeidsgivere om å fire litt på kravene.

– Ta en vurdering. Det er ikke sikkert du trenger en kandidat med 5 til 10 års erfaring, dobbel mastergrad, riktig stjernetegn og olympisk gullmedalje, smiler hun.

Mangelen er ujevnt fordelt

Kunnskapsdepartementet (KD) trekker frem at regjeringen i utsynsmeldingen over kompetansebehovet i Norge viser til mangel på IT-utviklere og andre teknologer.

– Selv om nyutdannede masterkandidater fra IT-fag har startvansker i arbeidsmarkedet, er den samlede mistilpasningen (ledighet, ufrivillig deltid og arbeid som ikke er i tråd med utdanningen) blant disse kandidatene lavere enn i de fleste andre fag, skriver KD i en e-post til Digi.

De hevder at den største utfordringen er at det utdannes for få. Men at mangelen på IT-utviklere er geografisk ujevnt fordelt.

– Med unntak av pandemiåret 2020 har ledigheten for IT-yrkene vært lav og fallende. Rekrutteringsproblemene ser ut til å være økende i alle sektorer.

Utdanningsstedene har ansvaret

KD mener videre at de ulike universitetene og høyskolene har ansvar for å dimensjonere sine studietilbud i tråd med arbeids- og samfunnslivets behov.

– Det er viktig at institusjonene har god dialog med næringsliv, kommuner og andre sentrale aktører, slik at behovene i arbeidslivet kommer godt med i de vurderingene som blir gjort av hvordan studietilbudene bør utvikles, skriver de, men legger til at arbeidsgivere bør sette av ressurser til opplæring av nyansatte.

– Generelt er det slik for de fleste utdanninger og yrker at noe læring og opplæring av nyansatte foregår i de virksomhetene de blir ansatt i. Selv om utdanningene har mye innhold som er rettet mot spesifikke kompetanser og ferdigheter som er nødvendig i arbeidslivet, er også kompetanse fra høyere utdanning generisk, slik at kompetansen kan anvendes i ulike bransjer og virksomheter. Ressurser til opplæring, ikke minst for virksomhetsspesifikke formål, er derfor noe man må forvente, ikke bare for IT-yrker.

KD viser også til utsynsmeldingen om at regjeringen vil gjøre en gjennomgang av utdanningstilbudene innenfor IT i høyere yrkesfaglig utdanning og i høyere utdanning.

– I en slik gjennomgang vil det også være naturlig å se på om rekrutteringen til vitenskapelige stillinger på området legger hindringer for økt kapasitet og kvalitet på fagområdet. Videre har regjeringen sagt at den forventer at universiteter og høyskoler prioritere flere studieplasser innenfor helsefag, IT og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.