Støy, svette eller sprit: Hva er verst for koden?

Klimaanlegget har sviktet. Varmeovnene som står på fullt, får kontoret til å føles mer og mer som en badstue. To kollegaer skravler høylytt om julebordet, og til lunsj tok du to glass prosecco for å feire en ny kontrakt.

Minst én av disse tingene dreper trolig kodekvaliteten, viser fersk forskning.

Tre forskere ved universitetet i København fikk hundre IT-studenter med programmeringskompetanse med på et eksperiment, som det neppe hadde vært vanskelig å rekruttere til på norske universiteter heller.

Målet? Å finne ut hvordan varme, støy og alkohol påvirker nybegynnerprogrammerere, og å skissere mulige måter å måle ulike typer stress opp mot hverandre på.

Med andre ord: I studien «Programming under the influence: On the effect of Heat, Noise, and Alcohol on Novice programmers» undersøker Claus Brabrand, Nanna Inie og Paolo Tell hvordan tre typer stress preger kognitiv ytelse hos nybegynnerprogrammerere. Artikkelen ble publisert i The Journal of Systems and Software i våres.

Fire grupper

Utviklerne i eksperimentet ble delt i fire grupper.

Kontrollgruppa fikk jobbe i fred. En annen gruppe ble satt i et rom som holdt i overkant av sommerlige 38 varmegrader. Det er høyt nok til å bidra til å øke kroppstemperaturen, men ikke så høyt at det blir farlig, mente forskerne.

En tredje gruppe ble utsatt for støy tilsvarende mellom 40 og 80 desibel, ikke ulikt det du kan regne med på et kontor med skravlete kolleger. Forskerne brukte et lydopptak satt sammen av klipp fra flere forskjellige podkaster for å simulere samtalestøy.

Den siste gruppa ble servert vodka til de hadde én i promille.

Alle gruppene fikk to typer oppgaver, analytiske oppgaver som besto i å lese og forstå kode, og syntetiske oppgaver som besto i å skrive kode. Oppgavene tok en snau time.

Bråk verre en varme

Å måtte jobbe i nesten 40 varmegrader er nok et mareritt for mange. Utviklerne i varmestua klarte likevel å levere gode resultater.

− Kortvarig eksponering for varme ser ikke ut til å påvirke verken lese- eller skriveoppgavene i nevneverdig grad, konkluderer forskerne.

For til tross for at utviklerne i gruppa gjorde flere feil enn kontrollgruppa, var det ikke nok til å regnes som statistisk signifikant. Funnet kan med andre ord skyldes tilfeldigheter.

De fleste arbeidsgivere ville nok sendt de ansatte hjem om gradestokken inne på kontoret krøp over 30 grader. Støy fra vanlig småprat er likevel noe de fleste må tåle i åpne kontorlandskap.

Det er kanskje ironisk, for nettopp slik støy viste seg å påvirke kvaliteten en god del mer enn varmen. Mens utviklerne som ble utsatt for podkaster, løste skriveoppgavene like godt som kontrollgruppa, ble leseoppgavene, altså den analytiske delen av jobben, påvirket i vesentlig grad.

Det kan med andre ord være lurt å sørge for at selv den mest ekstroverte utvikler har gode støydempende hodetelefoner tilgjengelig.

Men verst var spriten.

− Ikke overraskende

Etter å ha sett nærmere på forskningen om hvordan alkohol tas opp i kroppen, landet forskerne på at vodka var det beste alternativet. Deltagerne fikk så servert drikke tilpasset kjønn og kroppsstørrelse, til de hadde en anslått promille på én.

− Ikke overraskende ser vi betydelige resultater under alkoholpåvirkning, konkluderte forskerne.

Både analytiske oppgaver, som å lese og forstå kode, og syntetiske oppgaver, som å skrive kode, ble vanskeligere.

Fra en baseline-score på 100 falt nivået til 83 da utviklerne skulle gjøre analyseoppgavene med promille. Pussig nok var falt scoren enda mer på bråkerommet, ned til 82. Forskjellen er likevel ikke stor nok til å være statistisk signifikant.

For de syntetiske oppgavene, altså skriveoppgavene, falt alko-gruppa til 82.

Frister det med en juleøl til bugfiksingen, er det kanskje best å la være.

Til absolutt ingens overraskelse har tidligere forskning vist at du heller ikke blir en bedre utvikler av å røyke hasj.