Suksessforfatter mener vi gjør for mye unyttig på jobb: – Hvorfor går vi ikke bare hjem?

I Norge var arbeidsuka på godt over 60 timer i uka på slutten av 1800-tallet, inntil Stortinget i 1915 vedtok å sette den ned til 54 timer.

Så ble arbeidsuka gradvis kortere. For snart 40 år siden, i 1987, ble det bestemt at normalarbeidsuka skal være på 37,5 timer her i landet, og der er ståa.

Men siden den gang har det skjedd en god del på teknologifronten.

De danske forfatterne Anders Fogh Jensen og Dennis Nørmark, henholdsvis filosof og antropolog, mener at arbeidsuka vår kunne vært mye kortere. De har skrevet boka Pseudoarbeid, som skapte stor debatt i Danmark da den kom ut i 2018. Nå er den ute på norsk. Boka handler om at alt det unødvendige vi gjør på jobben, som egentlig bare ser ut som jobb men ikke er nyttig.

Isteden jobber vi 37,5 timer i uka uten at alle arbeidstakere har oppgaver som fyller den tiden, mener forfatterne.

Jensen mener at teknologene har laget løsninger som kunne gitt oss mindre arbeid, men som ikke nødvendigvis gjør det.

– Overgangen fra brev til e-post, for eksempel. Det går mye kjappere, men isteden begynner vi med å sende mange flere e-poster og til mange flere, sier Jensen.

Kunne vi hatt mer tid?

Vaskemaskinen førte at vi vasker klærne våre langt oftere. Bilen fører til at vi forflytter oss mye mer og har større ambisjoner om hvor vi skal være.

– Hjelper teknologien egentlig mennesket? Vi bruker den bare på en ufornuftig måte. De menneskene jeg kjenner, deres knappeste ressurs er tid. De vil gjerne ha flere relasjoner, men de har ikke tid til dem. Det undrer meg at vi omsetter den teknologiske utviklingen enten i komfort eller sikkerhet, sier Jensen.

Sikkerhet handler om kontroll og dokumentasjon, som kanskje er for tidkrevende og ikke sparer oss for uheldige konsekvenser i stor nok grad.

Jensen og medforfatter Nørmark har sett tilbake til 30-tallet da mange tenkere mente at maskinene ville komme og redusere arbeidstiden vår. De ventet faktisk på noe som ble kalt for fritidssamfunnet der blant annet økonomen Maynard Keynes så for seg at vi skulle jobbe 15-timersuker.

Lønnes for noe annet enn arbeidstimer

Derfor mener Jensen at tid rett og slett ikke er en smart målestokk for hvor verdifullt arbeidet vårt er.

Verdien for den som vil kjøpe tjenesten må være målestokken mener han, og viser til Parkinsons lov, som er den vi alle har hørt:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon. Forskning har underbygget at det tar faktisk lengre tid å gjøre en oppgave du har god til på å gjøre.

– Det er uhensiktsmessig hvis vi fortsetter å lønne oppgaven etter hvor mye tid den tar. Det ga god mening i industrisamfunnet, da folk sto på fabrikkene, men det er et incitament til å komplisere ting når man blir lønnet på tid.

Som eksempel nevner han at hvis du som en stakkars journalist på antall klikk på sakene dine, vil det påvirke hva slags saker du skriver.

– Det handler om at folk begynner å opptre etter målene. Jeg tror det uthuler arbeidsgleden, sier Jensen.

De mener også at vi bruker tiden vår på mye unødvendig tull på jobb, og at det er ufattelig mange mennesker med lange, fine utdannelser som sitter på jobben hver dag og gjør noe som er totalt verdiløst for dem selv, virksomheten de jobber i og samfunnet.