Teknologirådet om tiden etter covid-19: – Vi får en vekst uten jobber

– Jeg blir mer og mer overbevist om at pandemien har vært en katalysator for teknologi som allerede fantes, sier Anne Siri Bekkelund.

Hun er en av fem prosjektledere i sekretæriatet til Teknologirådet, og har nylig skrevet en rapport om hva som skjer med jobbene våre når kunstig intelligens kan utføre stadig mer og mer avanserte arbeidsoppgaver.

Under arbeidet med rapporten inntraff covid-19-pandemien. Da så Bekkelund og ekspertgruppen som ga innspill til rapporten, at koronakrisen fungerte som en katalysator for teknologi i arbeidslivet.

– Det måtte en krise til

Bekkelund viser til verktøy for fjernjobbing, som videokommunikasjon, skytjenester og båndbredde.

– Alle får opp arbeidsverktøy hjemmefra uten at der er et stort problem. Og båndbredde, slik at fjernjobbingen blir behagelig og enkel, har vi også fått opp de seneste årene, sier hun og legger til:

– Men det måtte en krise til før vi fikk kritisk masse og fikk testet og tatt i bruk disse teknologiske arbeidsverktøyene ordentlig.

Bekkelund mener dette er en varig effekt, og at for mange vil jobben ha flyttet hjem, også etter pandemien.

– Roboter hoster ikke

Hjemmekontor er ikke den eneste store endringen som følge av pandemien. Prosjektlederen tror også vi vil komme til å se en klar akselerasjon i automatisering.

– Vi har hatt vekst i automatisering en stund, men nå kan vi kanskje se at det er et knekkpunkt, hvor vi virkelig tar i bruk roboter. Både fysiske roboter og programvareroboter eller kunstig intelligens, sier hun.

Én grunn er smittevern.

– Folk aksepterer, og syns det er mer attraktivt å samhandle med en robot. For eksempel hvis du skal handle noe. Roboter hoster ikke, du trenger ikke ta dem i hånda og de kan lett desinfiseres, sier hun.

Kundene vil se vaskerobotene

Bekkelund viser til at selskaper som lager renholdsroboter opplever en sterk vekst nå:

– Et interessant trekk er at før skulle slike roboter gå om natten, sånn at ingen så dem. Nå har det blitt et poeng at kundene gjerne vil se at robotene kjører rundt og vasker, de er blitt mer attraktive i seg selv, sier hun.

En annen grunn til vekst i automatisering, er at arbeidsgivere ønsker å være bedre forberedt på neste pandemi.

– Roboter blir ikke sendt i karantene eller på hjemmekontor. Det gjør den teknologien mer attraktiv i en arbeidsgivers perspektiv, sier hun.

Teknologikjempene vant under pandemien

En tredje grunn handler om de globale teknologiselskapene som allerede var størst i verden. De har gjort det aller best i denne krisen.

– Teknokjempene hadde alle forutsetningene for å gjøre det best når hele verden ble digitalisert over natta. Og det er jo også disse selskapene som satser på automatisering og kunstig intelligens. Nå får de enda større muskler til å gjøre enda mer av det samme, sier hun.

Et eksempel er Amazon.

– Amazon har riktignok ansatt flere under pandemien, men omsetningen deres har økt mye mer enn antall ansatte, sier Bekkelund.

I Norge nevner hun Kolonial.no, men påpeker at de har ikke kommet til automatiseringen enda.

– Men de satser mye på teknologi. Og når den typen selskaper får flere muskler og gjør det bedre, så vil de helt klart kunne satse på automatisering fremover, sier hun.

– Kunstig intelligens gjør ingeniøren mer verdt

– I rapporten bruker du overskriften «Etter covid-19: Vekst uten jobber?» Kan du utdype dette?

– Et fenomen man har sett etter hver krise siden 50-tallet, er at selv om den økonomiske veksten raskt tar seg opp, så tar det lengre og lengre tid før arbeidsmarkedet henter seg inn igjen, svarer Bekkelund.

Etter pandemien frykter hun at dette fenomenet blir enda mer fremtredende.

– For å si det enkelt så har en del bedrifter har kvittet seg med ansatte og skaffet seg roboter. Og derfor tar det enda lenger tid å for dem som har mistet jobben å finne de nye jobbene, sier hun.

Vinnerne er derfor dem med høy utdanning, som ingeniører og teknologer. For dem gir automatisering og kunstig intelligens muligheter, mens teknologiene i større grad vil erstatte ufaglærte og folk med rutinejobber.

– En ingeniør som får en programvare som kan hjelpe vedkommende med å automatisere en del av programmeringsjobben, vil bli mer produktiv, og dermed mer attraktiv og mer verdt, sier Bekkelund.

– Nå er det alvor

Bekkelund ser en inkluderingsutfordring etter pandemien, der de nye jobbene ikke nødvendigvis passer for dem som mister jobben. Derfor er hun opptatt av et begrep som begynner å bli noe slitt, nemlig livslang læring.

– Nå har vi snakket om livslang læring veldig lenge, men nå er det alvor. Nå må man gjøre det, slår hun fast.

Hun mener vi bør bruke bør benytte muligheten til å bygge den nye kompetanse.

– For dem som nå mister jobben på grunn av krisen, der det ikke er åpenbart at den jobben kommer tilbake igjen til våren, vil det være veldig fornuftig å benytte anledningen til å få opplæring i et fremtidsrettet yrke, sier hun.

Også folk med høyere utdanning, som ingeniører, må tenke fremover og spisse kompetansen sin inn mot oppgavene vi trenger dem til å løse de neste ti årene.

– Du kan ikke bare forvente å kunne bruke den kunnskapen du har resten av arbeidslivet, sier Bekkelund.

Strømmetjeneste for livslang læring

Hun mener at det ikke bare er arbeidsgivere og arbeidstakere sitt ansvar å holde seg oppdatert.

– Dette må bli et offentlig ansvar på linje med grunn- og videreutdanning, sier hun bestemt.

Teknologirådet har derfor foreslått at det offentlige tar ansvar for å sette opp en strømmetjeneste for livslang læring. Det er særlig viktig for de mindre selskapene.

– De store selskapene kan ha interne opplæringsprogrammer. Men for små og mellomstore selskaper er det vanskelig å finne rett leverandør av et kompetanseopplegg. Det markedet fungerer ikke optimalt, så det trengs hjelp til å rette opp i det, sier Bekkelund.

Hun viser til sin kollega Marianne Barlands rapport, som forenklet sier at «Norge trenger et Spotify for læring».

– Vi må gjøre det enkelt, arbeidsnært og veldig fleksibelt. Du må kunne få etterutdanning i akkurat passe små bolker der du er, når du trenger det, sier Bekkelund.