karriere

– Vi må tenke mer som et oppstartsselskap

– Norsk arbeidsliv er nesten rigget til å være et oppstartsselskap. Vi må bare tenke mer som et. Og handle som et.

– Endelig ser det ut til at mitt hovedfag fra sivilingeniørutdanningen er blitt «mainstream». Jeg hadde fordypning i kunstig intelligens (AI), og lenge så dette ut til å være ren science fiction, sier Toril Nag.
– Endelig ser det ut til at mitt hovedfag fra sivilingeniørutdanningen er blitt «mainstream». Jeg hadde fordypning i kunstig intelligens (AI), og lenge så dette ut til å være ren science fiction, sier Toril Nag.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til det siste året?

– At vi har opprettholdt veksten i Altibox 15 år på rad står høyt på listen, og det er ekstra hyggelig at årets jubileum sammenfaller med signering av kunde nummer 500.000. Virksomheten leverte en halv milliard i resultat før skatt i fjor. Det jeg imidlertid er aller mest fornøyd med, er at kundene våre nok en gang gir oss fornyet tillit. For syvende år på rad kom Altibox ut på topp både innen bredbånd og TV i den uavhengige kundetilfredshetsmålingen utført av Epsi.

– Hvilke strategiske utfordringer kommer du til å gruble på i sommer?

– Jeg prøver nok å leke mer og gruble mindre når jeg har ferie. Men erfaringsvis gir ferien rom for å «gå opp i helikopteret» og dvele litt mer med om vi gjør de rette tingene – om vi tenker nytt nok. Balansen mellom å forbedre etablert virksomhet kontra det å investere tid, penger og gode folk på innovasjon.

Endelig mainstream

Toril Nag

  • Konserndirektør med ansvar for forretningsområdet tele i Lyse-konsernet, herunder fiber-infrastruktur og digitale tjenester.
  • Utdannet sivilingeniør i Computer Science fra University of Strathclyde og har tilleggsutdannelse i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Hun har ledererfaring fra store IT- og telekomselskaper såvel som innen bank og finans, og har hatt en rekke styreverv i teknologi-, energi-, og FoU-relaterte virksomheter.
  • Intervjuet med Nag har tidligere vært publisert på Inside Telecoms søsternettsted Tu.no.

– Hvilke konkrete teknologiske endringer vil påvirke arbeidsplassen din de kommende tre årene?

– Endelig ser det ut til at mitt hovedfag fra sivilingeniørutdanningen er blitt «mainstream». Jeg hadde fordypning i kunstig intelligens, og lenge så dette ut til å være ren science fiction. Men jeg skulle like å se den virksomheten som ikke har spor av kunstig intelligens et eller annet sted i verdikjeden sin i løpet av de neste tre årene. Løsninger som løser alt fra det avanserte til helt grunnleggende behov. Fra chatboter til kaffeautomater som vet hva jeg vil ha ved hjelp av tilgjengelige data fra telefonen min.

– De forventninger vi har som arbeidstakere blir stadig likere de vi har som forbrukere. Enkelhet, hurtighet, åpenhet og tilgjengelighet. Sosiale verktøy er eksempel på det (Facebook satser tungt med Workplace, Microsoft kjøpte Linkedin i fjor og har planer, Slack vokser fort). GDPR (ny personvernforordring) vil også endre på hvordan vi forholder oss til data om ansatte – deres data som persondata og atferdsdata for å nevne noe. Dette vil kunne føre til økt transparens.

– Hvordan ser arbeidsplassen din ut om ti år?

– Si det! Jeg kan nesten garantere at vi ikke sitter ved en pult sentrert rundt en skjerm. Vi går fra «replacing People With digital» til «empowering People With digital» (relativt sett i hvert fall), og vi jobber mer med kreativ problemløsning på bekostning av repeterende, kjedelige oppgaver. Tror og håper jeg. Spørsmålet er om store, sentraliserte virksomheter er like fremtredende, eller om det er mindre og desentraliserte enheter som er dominerende. Og de aller beste og mest innovative arbeidsplassene er fortsatt de som er mest kundesentriske og kompromissløse på brukervennlig teknologi. Roboter og kunstig intelligens er så åpenbart at jeg nesten ikke vil nevne dem.

– Høyere utdanning blir stadig viktigere

– Hva kjennetegner menneskene du ønsker å ansette?

– Dømmekraft og lidenskap er viktigere enn akkurat hvilken fagkombinasjon de studerte. Og at de har de rette verdiene. Når det er sagt, blir høyere utdannelse stadig viktigere. Kombinasjonen høyt utdannet og svært praktisk anlagt blir nok en vinner. Felles er også nysgjerrighet og gjennomføringsevne.

– Hva tror du blir det neste teknologiske moteordet, og hvorfor?

Jeg skulle like å se den virksomheten som ikke har spor av kunstig intelligens et eller annet sted i verdikjeden sin i løpet av de neste tre årene

– Jeg er mer opptatt av nær fremtid og kunders nære behov enn av buzzwords. Men siden det er sommerintervju og det er litt feigt å svare så saklig, vil jeg kanskje svare «mixed reality» (samlebegrep for utvidet virkelighet og virtuell virkelighet). Det fordi teknologi som en forlengelse og forbedring av virkeligheten også er blitt dagligdags. Pokemon Go gjorde utvidet virkelighet kjent for alle i fjor sommer, og snart settes de første kontaktlinsene som også har kamera i produksjon.

– Teknologien blir stadig mer sømløst integrert i hverdagen, og jeg liker det. For jeg kan ha telefonen på permanent lydløs siden klokken forteller meg hvem som ringer. Og siden i fjor har jeg snakket epostene mine i stedet for å bruke tastaturet. Til høsten lanserer Apple IOS 11, og med det en egen plattform for utviklere til å lage utvidet virkelighet – da blir det fort det neste virkelig store. Jeg tror vi ganske snart får se denne teknologien bli brukt til nyttige tjenester.

Ingen «digital detox»

– På hvilke områder ser du nye muligheter for norsk teknologi?

– Vi har en rekke fremragende forskere og utviklingsmiljøer i Norge. Samtidig har vi hatt et lite fungerende miljø for egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper som er i startfasen. Den økte interessen for tidlig-fase-selskaper, og den økte statusen for gründere, gir meg imidlertid håp om at vi kan se noen spennende teknologi-spirer i Norge fremover. Arbeidslivet vårt – med flat struktur og korte veier – er nesten rigget til å være et oppstartsselskap. Vi må bare tenke mer som ett. Og handle som ett.

– Digitale ferdigheter og ingeniørferdigheter helt i verdensklasse, også kostnadsmessig, er en mulighet vi kan gripe. Verdens soleklart høyeste tetthet av elbiler tilsier også at vi bør ligge godt posisjonert til å lede an innen for eksempel autonome kjøretøyer. Det gjelder både bil, nyttetransport og båt.

– Hvilken teknologisk dings er du avhengig av i sommer?

– Min gyllenrosa Iphone. Det blir ingen «digital detox» her i gården med det første.

Powered by Labrador CMS