Kommentaren «Han var smart til å være så feit» traff foredragsholder Roar Thon i NSM hardt. Nå vil han gi overvektige en stemme

Forrige uke la Roar Thon, fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), ut en kronikk på Linkedin der han fortalte om en kommentar han hørte på vei ut fra et foredrag han hadde holdt:

«Han var smart til å være så feit».

Kommentaren var om ham, ikke til ham.

– Det var nok ganske sannsynlig ikke meningen at jeg skulle høre den. Men jeg hørte den jo. Den slo meg og traff meg ganske hardt, sier han.

En stemme til dem som ikke blir sett

I kronikken forteller han om sin erfaring med hvordan det er å være overvektig og være i en jobb der han eksponeres for mange mennesker. Den populære foredragsholderen har de siste ti årene blitt brukt til utadrettet aktivitet og formidler av sikkerhetsfaget i NSM, og han holder rundt 150 foredrag i året. Hele tiden har han slitt med overvekt.

Den dagen han fikk kommentaren, var han på vei fra ett foredrag til et annet.

– Du tar det jo til deg, du tar det med deg, og selv om jeg føler meg vellykka i det jeg gjør, så er det den lille tvilsfølelsen som skapes når man overhører den typen kommentarer, forteller han.

Thon er gjest i ukens episode av Teknisk ukeblads podkast Teknisk sett karriere. Den kan du lytte til her, eller søk opp i andre podkastplattformer:

I episoden forteller han om hvorfor han skrev kronikken.

– Jeg forsøker å gi en stemme til alle dem som ikke blir sett. De som blir holdt tilbake gjennom de fordommer vi har gjennom overfladiske faktorer som utseende, vekt og hudfarge, sier han.

Han er opptatt av alle dem som ikke får de samme mulighetene som ham, som stanses lenge før de får muligheten til å komme på en scene eller få en lederrolle.

– Hvis vi tenker på teknologifaget og kvinner, og mangelen på kloke hoder, så kan man stille seg spørsmålet om hvor mange man går glipp av. De blir ikke dyttet frem, de får ikke forsøkt seg, de blir ikke bygd opp, sier han.

Hever seg over det

Thon har en lang karriere bak seg, både fra politiet, forsvaret og nå i NSM. Han har blant annet drevet med etterforskning og vurdering av mennesker, såkalt sikkerhetsmessig skikkethet, for å avgjøre om de skal få landets høyeste sikkerhetsvurdering. Å jobbe tett med mennesker tror han har hjulpet ham mye med å takle møtet med fordommer.

– Jeg har alltid hatt selvtillit, det handler om å sortere. Jobben min har bestått i å snakke med mennesker og vurdere mennesker. Den største kardinalfeilen når man jobber i sånne yrker, er å være forutinntatt og fordomsfull. Jeg er nødt til å komme bakenfor det mennesket jeg vurderer for å kunne gjøre jobben min. Derfor blir kommentarene overfladiske, noe som jeg hever meg over, sier han.

Men han forteller at noe likevel treffer:

– Noe trenger likevel gjennom panseret, og så tar du det med deg, sier han.

Topptrente dresskledde menn

Kommentaren han overhørte etter foredraget, førte til en refleksjon i Thon om hvor kjapt vi setter folk i bås basert på gammeldagse stereotypier. Noe han merker at han selv også gjør:

– Det er ikke bestandig jeg føler meg like vel ovenfor en gruppe topptrente dresskledde menn som sitter på sykkelen hver eneste dag. Blikkene jeg får er litt sånn «jøss, hva er dette for en fyr». Det kjenner jeg på, sier han.

Men Thon tror ikke at alle tenker fordomsfullt og stereotypisk:

– Hvis jeg trekker fra 50 prosent av det jeg føler og tenker som feil, sitter jeg likevel igjen med at det garantert er noen som tenker «jøss, dette var en merkelig fremtoning å sende for å snakke til oss», sier han.

Han foretrekker å snakke foran mange mennesker fremfor få.

– Det er betydelig mer intimt å snakke til fjorten mennesker enn det er å snakke til 500. Jo flere, dess bedre, for da er det bare en stor masse med folk som kan le og smile, og jeg får ikke med meg mikroreaksjonene i det enkelte ansiktet, sier han.

Jo høyere BMI, jo lavere lønn

En gruppe forskere ved NTNU har sett på sammenhengen mellom kroppsmasseindeks (BMI, vekt i kilo delt på kvadratet av høyden i meter) og inntekt. I forskningen som ble publisert i 2021, brukte de data fra HUNT (helseundersøkelsen i Trøndelag), der 50.000 deltakere under 67 år oppgir høyde og vekt, samt inntektsdata hentet fra Skattetaten. De fant at kvinner tjente mindre jo høyere BMI de hadde.

Forskerne fant hypoteser fra tidligere forskning som kan forklare hvorfor høyere BMI kan føre til lavere inntekt:

• Høyere BMI kan føre til sykdom og helseplager, som reduserer evnen til å jobbe
• Høyere BMI kan føre til lavere selvtillit, som påvirker prestasjon i arbeidsmarkedet
• Personer med høy BMI kan bli diskriminert på grunn av sine fysiske egenskaper

Forskerne bak det siste punktet peker på tre hovedårsaker til diskriminering:

• Fordommer fra arbeidsgivere, som bekymrer seg for psykologiske kostnader knyttet til håndtering av ansatte som lider av fedme (BMI på 30 og høyere)
• Stereotypiske holdninger hos arbeidsgivere, som antar at en person med fedme er mindre produktiv
• Mangel på kunnskap og usikkerhet om produktiviteten til ansatte med fedme

Overvekt er ikke diskrimineringsgrunnlag

Kommunikasjonssjef Edin Babic i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) forteller til Digi at de ikke får mange henvendelser fra personer som opplever at de blir forskjellsbehandlet og diskriminert på grunn av overvekt eller fedme.

Årsaken til det tror han er juridisk, for forbudsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven er nemlig begrenset til noen diskrimineringsgrunnlag. Disse er kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

– Fedme og overvekt er ikke et av disse grunnlagene, med mindre de ses i kombinasjon med for eksempel nedsatt funksjonsevne, sier Babic.

Videre forteller han at Diskrimineringsnemnda, som er klageinstansen for diskrimineringssaker, sannsynligvis ville ha henlagt en sak som gjelder usaklig forskjellsbehandling på grunn av fedme eller overvekt.

Men han påpeker at det finnes et forbud i Grunnlovens paragraf 98 som ikke er begrenset til forskjellsbehandling som har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag:

«Alle er like for lova. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling».

Det gir muligheter for overvektige som opplever diskriminering på arbeidsplassen.

– Dersom en person mener seg diskriminert på grunn av fedme eller overvekt, vil det være mulig å vurdere eventuell diskriminering opp mot denne bestemmelsen. Det er domstolen som eventuelt vil måtte tatt stilling til et slik krav, avslutter han.

Teknisk sett karriere

– Hvem er du i arbeidslivet?

Det prøver journalistene Kjersti Flugstad Eriksen og Tuva Strøm Johannessen i Teknisk Ukeblads karriereredaksjon å gi dere svar på.

I podkasten Teknisk sett karriere byr de på innsiktsfulle samtaler med spennende gjester om hvordan du kan utvikle deg som menneske i jobbhverdagen.

Her finner duTeknisk sett karriere:

• Apple Podcasts
• Spotify
• Google Podcasts
• RSS-feed

Har du tips til gjester eller har du spørsmål til podkasten? Send oss en e-post!