500 000 telestolper fra det gamle kobbernettet kjøres rett på dynga

Telenor har gått i gang med å fjerne stolpene deler av kobbernettet henger i. 500 000 telefonstolper skal kjøres rett på dynga. Trevirket kan ikke brukes på nytt. Kobberet derimot, det er på en heftig opptur verdimessig: – Jeg tror kobber er den nye oljen, sier hedgefond-direktør.

Arbeidet er allerede i gang, og det er en gigantisk opprydningsaksjon som skal legges ned. Men det er ikke før i 2025 arbeidet for alvor skyter fart. I Stange jobber Telenors entreprenører allerede i skogen.

Kreosot

– Mastene demonteres for kobberkabler og anhengutstyr, og fraktes så til destruksjon, sier moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen til Inside telecom.

Telestolpene har nemlig ingen gjenbruksverdi. De er rett og slett miljøavfall. Det skyldes at trevirket er fulle av kreosot. Det er ifølge Miljødirektoratet et biocid som har blitt brukt til impregnering for å forhindre råte og angrep fra pælemark siden slutten av 1800-tallet.

Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner – også kalt tjærestoffer.

Helikopter og gravemaskiner

«Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre», skriver direktoratet videre på sine hjemmesider.

Når alt teleutstyret er demontert, løfter store gravemaskiner mastene ut av terrenget. Om de befinner seg utenfor allfarvei, bruker entreprenørene helikopter eller staute arbeidsfolk som bryner seg på manuelt arbeid.

Teleselskapet har også fått dispensasjon for å bruke snøscooter i vinterhalvåret.

Kobberet derimot, det er en annen historie. Kobberprisene har nemlig skutt i været det siste året. Prisene har mer enn doblet seg. Ett kilo koster i dag 9,41 dollar.

(artikkelen fortsetter under)

20 000 dollar tonnet

Prisøkningen skyldes ifølge Bank of America at verden risikerer å gå tom for kobber. Noe som fører til store sprik i tilbud og etterspørsel, skriver Finansavisen. Råvareanalytiker Michael Widmer mener prisene kan stige til 20 000 dollar per tonn innen 2025.

Administrerende direktør David Neuhauser i det amerikanske hedgefondet Livermore partners, sa til CNBC i mai at kobber er selskapets favorittråvare.

– Jeg tror kobber er den nye oljen, og jeg mener at det er et enormt potensial de neste årene, argumenterte han da.

Telenors gigantiske kobberreservoarer går direkte til gjenbruksanlegg som skiller ut det edle metallet før det selges. Men moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen sier kobberet likevel ikke er noen gigantisk sparegris for Telenor.

Knust sparegris

Selv om det er 143 000 kilometer kobberkabel i omløp i Telenors nett i Norge, overgår kostnaden på ryddeaksjonen den med glans.

Moderniseringsdirektøren sier de ikke måler kobberet i tonn, men kabelmeter.

– Dette er et prosjekt som må gjøres ut fra omdømme og miljøhensyn, men det gir ikke overskudd. Verdier av salg deles 50/50 med entreprenørene, sammenfatter Quist Christensen til Inside telecom.

På midten av 2000-tallet gjorde Telia samme operasjon i det svenske nettet. Den gangen ble kobberet verdsatt til åtte milliarder kroner. En kilde Inside telecom har pratet med anslår at Telias nett var omtrent dobbelt så omfattende som Telenors.

Å fjerne isolasjonen fra kablene er en omstendelig prosess, og mye av gevinsten vil spises opp allerede her, påpeker kilden.

Planen er at prosjektet skal være ferdig innen 2028. Egentlig ville Telenor ha fjerningen i havn mye tidligere, men selskapet ble pålagt av Nkom å holde det i live litt lenger enn de hadde lyst.

Måtte beholde kobbernettet

Det var i september 2020 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) bestemte seg for at Telenor måtte opprettholde tilgangen til kobbernettet i en overgangsperiode på fem år.

Nkom begrunnet tiltaket med at utsatt stenging vil styrke konkurransen i bredbåndsmarkedene og gi kunder flere leverandører å velge mellom.

– Vi mener Telenors nedleggelse av kobbernettet kan føre til varig svekkelse av konkurransen, i strid med ekomlovens formål, sa leder Hans Jørgen Enger i konkurranseavdelingen i Nkom da beslutningen ble tatt.

I andre kvartal 2021 var tallene klare. Telenor tjener én milliard kroner mindre per år fra sine kobberbaserte kunder.

Milliarden som forsvant

Allikevel er administrerende direktør Petter-Børre Furberg i Telenor Norge fornøyd.

Salget av fiber og bredbånd via mobilnettet oppveier nemlig bortfallet av inntekter fra kobbernettet.

– Å kompensere for et årlig bortfall på én milliard kroner, er vanskelig. Det er 18 måneder til vi skal ha lagt ned kobbernettet. Det har gått veldig bra hittil, men det vanskeligste året i denne prosessen er vi kommet til nå, sa Telenor-sjefen til Inside telecom i juli.

Han var imponert over hvordan organisasjonen jobbet systematisk med å legge ned kobbernettet samtidig som kundene fikk sikret et bedre tilbud via fiber eller mobilnettet.

– Det står stor respekt av det arbeidet som er lagt ned fra teamet som jobber med dette. Vi har hatt en utstrakt dialog med nesten alle kommuner i landet for å planlegge i detalj hvordan kobbersaneringen skal foregå. Jeg tror det bare er rundt sju kommuner vi ikke har hatt møte med, sa Furberg.