Telenor er uenig i Nkoms nye makspriser på tilgang til kobbernettet

Telenor mener det nye pristaket Nkom har fastsatt for tilgangsprodukter i Telenors kobbernett, er satt for lavt. Telenor mener at prisene som skal gjelde for de to siste årene av kobbernettets levetid er så lave at de ikke dekker selskapets utgifter.

Årsaken til pristaket er at Nkom i 2018 utpekte Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling, og påla selskapet en rekke plikter knyttet til priser og tilgang i grossismarkedet - blant annet et tak på hvor høye priser Telenor kan kreve for tilgang til selskapets kobbernett. Det er dette pristaket som Nkom nå har justert.

Telenor mener at pristaket helt siden starten har vært for lavt til å dekke Telenors kostnader med å drifte og vedlikeholde kobberaksessene, og mener det nye pristaket ikke endrer det. Det kommer fram i sammenfatningen av høringssvar og kommentarer som Nkom har gjort i forbindelse med prisvedtaket sitt.

Langt under kostnadene

Telenor viser til at Nkom har pålagt Telenor å opprettholde kobbernettet i mer enn 2,5 år etter at nettet skal være tømt for Telenors sluttkunder. De mener at dette påfører Telenor kostnader som det er tvilsomt om inntektene fra grossistkundene vil dekke, og synes det er særlig urimelig at Telenor skal dekke kostnader for fraflyttet kobberinfrastruktur uten utsikter til inntjening.

– Nkom neglisjerer at reguleringen relatert til opprettholdelse av tilgang til kobbernettet har en reell kostnadsside. Det diskuteres heller ikke at prisingen av kobberbaserte tilgangsprodukter langt under faktiske kostnader også har andre effekter enn den antatte positive forutsigbarheten for tilgangskjøpere, skriver Telenor, og tenker da særlig på at en tungt subsidiert kobberpris vil kunne føre til lavere fiberinvesteringer fram til kobbernettet legges ned i 2025.

Telenor får imidlertid lite gehør for sine klager fra Nkom og selskapets to største kobberkunder, Telia og Global Connect.

Global Connect mener pristaket er helt nødvendig for at ikke Telenor skal ta uforholdsmessig godt betalt for et kobbernett tilgangskjøperne ofte ikke har noe annet valg enn å bruke. Selskapet er uenig i at Telenor ikke har fått dekning for underliggende kostnader for kobberaksessene med det pristaket som har vært fram til nå.

– Marginale utgifter

I sine kommentarer til Nkoms varsel om vedtak, skriver de at kobberinfrastrukturen for alle praktiske formål er fullt nedskrevet, og at Telenor ikke påføres faste kostnader ved å opprettholde den. Global Connect kan heller ikke se hvilke relevante variable kostnader som skal ha gjort det ulønnsomt for Telenor å gi tilgang. De peker på at Telenor ikke utfører systemutvikling eller endringer i nettet, og bare i begrenset omfang driver feilretting.

Global Connect mener Telenors kostnader med å drifte eksisterende støttesystemer er marginale, og hevder at Telenor heller ikke påføres utgifter til drift eller vedlikehold av passive kobberaksesser som ikke er i bruk.

Global Connect mener at Telenor imidlertid har en ikke ubetydelig inntekt fra tilgangskjøperne.

Også Telia mener at Telenor har hatt høy inntjening på kobbernettet gjennom flere tiår.

– At Telenor nå også må ta størstedelen av kostnaden for den siste driftsfasen av kobbernettet, med færre aksesser og lavere inntekter, er på ingen måte urimelig, skriver selskapet.

Telia mener det ikke angår tilgangskjøperne at Telenor har valgt å tømme kobbernettet for egne kunder to og et halvt år før nettet legges ned, og har derfor liten forståelse for Telenors argument om at de påføres ekstra kostnader fordi de blir tvunget til å opprettholde kobbernettet selv om de ikke har egne kunder der.

Også Nkom påpeker at Telenor helt på egenhånd har bestemt seg for å legge ned kobbernettet, og er enig med Telia i at det er urimelig å pålegge tilgangskjøperne vesentlig høyere kostnader som følge av fallende volumer i nedleggingsfasen.

Har tatt hensyn

– Kostnadene for avviklingen av nettet må bæres av Telenor selv, slår Nkom fast, og mener den reviderte prisreguleringen ikke påfører Telenor en større belastning enn Telenor må ha regnet med da beslutningen om avvikling av kobbernettet ble gjort.

Nkom viser også til vedtaket de gjorde i juni, der Telenor tillates å legge ned tomme sentraler, samt sentraler med fem eller færre aktive aksesser dersom Telenor tilbyr relevante erstatningsprodukter. Vedtaket innebærer at om lag 1133 tomme sentraler og 1394 nesten tomme sentraler kan legges ned dersom vilkårene blir oppfylt. Dette utgjør 2527 av de 3406 gjenværende sentralene i kobbernettet. Tar man bort alle disse, vil det være 879 sentraler igjen, og Nkom mener dette vil kunne redusere Telenors kostnader med å opprettholde nettet, betydelig.

Våren 2022 fikk Telenor også avvikle sentraler som utelukkende har vært benyttet til telefoni.

Nkom skriver imidlertid at de har tatt hensyn til at etterspørselen etter kobberaksesser har sunket de siste årene. Dersom de ikke hadde justert modellen for dette, ville pristaket de neste årene betydd en tilgangspris på 81 kroner per måned i 2023, 83 kroner per måned i 2024 og 85 kroner per måned i 2025.

Etter oppdatering av etterspørsel, samt kapitalkostnader og inflasjon i den nye modellen har Nkom kommet fram til at det nye pristaket skal være 94 kroner per måned i 2023, 98 kroner per måned i 2024 og 102 kroner per måned i 2025.

Dette pristaket for fysisk tilgang til kobbernettet danner grunnlaget for maksprisene Nkom har satt for hva Telenor kan ta for ADSL-, VDSL- og SHDSL-bredbåndsaksesser.

– Ingenting tyder på mindre fiber

Nkom deler for øvrig ikke Telenors frykt for at pristaket skal føre til at tilgangskjøperne lar være å bygge ut fiber.

– Investeringene i nye NGA-nett har vært rekordhøye i perioden, og bruken av kobbernettet har blitt kraftig redusert, blant annet som følge av Telenors kunngjøring av at kobbernettet skal avvikles. I dagens norske virkelighet, der kobbernettet vil bli sanert i løpet av forholdsvis kort tid, er det derfor ingenting som tyder på at prisreguleringen av kobberprodukter har hatt negativ innvirkning på alternative tilbyderes investeringer i ny infrastruktur, skriver reguleringsmyndigheten.

EFTA-overvåkingsorganet ESA, som skal påse at EØS-reglene følges, er i all hovedsak enig i Nkoms vurderinger. De ber likevel Nkom å følge med på om prisendringene får konsekvenser for investeringene i fiber, og å overvåke at kobberprisene sikrer effektiv kostnadsdekning fram til kobbernettet er lagt ned.