kommentar

Dvask konklusjon i ny rapport om KI

Et knippe samfunnsaktører la torsdag frem en rapport om hva KI vil bety for fremtidig verdiskapning i Norge. Rapporten peker på viktige områder, men konklusjonen er altfor forsiktig. KI vil bli mer disruptiv enn som så.

Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie (t.v.) i NHO overrakte den ferske KI-rapporten til statssekretær Tomas Norvoll i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Øvrige: Kari Olrud Moen i Finans Norge, Øystein Eriksen Søreide i Abelia og Ove Guttormsen i Nelfo.
Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie (t.v.) i NHO overrakte den ferske KI-rapporten til statssekretær Tomas Norvoll i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Øvrige: Kari Olrud Moen i Finans Norge, Øystein Eriksen Søreide i Abelia og Ove Guttormsen i Nelfo.

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. 

Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO traff spikeren på hodet da hun torsdag morgen innledet seansen der NHO i samarbeid med blant annet Abelia, Finans Norge og Nelfo la frem rapporten «Kunstig intelligens i Norge - nytte, muligheter og barrierer», levert av Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Vi er redde for at Norge sakker akterut. Bransjer som finans, medier og IT er riktignok i gang med å utnytte potensialet fra kunstig intelligens. Vi er likevel redde for at det går for tregt. Kun en fjerdedel av norske bedrifter har tatt i bruk KI. Og halvparten av NHO-bedriftene mangler kompetanse innen IKT. Det er ikke et godt utgangspunkt, innledet Hauglie, som likevel turte å være ambisiøs på fellesskapets vegne:

– Vi må hjelpe Norge med å få fart. Derfor har vi satt oss som mål å doble antallet bedrifter som tar i bruk KI i løpet av de neste to årene. Som en start har vi i fellesskap bestilt denne rapporten.

Spår dvask effekt av KI

Ikke misforstå. Rapporten er god lesing. Og bidrar til å spre både kunnskap og bevissthet rundt hva KI vil bety og bidra med i fremtidens Norge.

Kort oppsummert konkluderer rapporten med at KI vil bidra med inntil 5600 milliarder i ekstra verdiskaping for Norge i løpet av perioden 2023–2040.

Det er et stort tall, som i dag tilsvarer omtrent et tredjedels oljefond. Dessuten er det et sentralt poeng fra rapporten at KI nettopp kan bidra til å snu trenden vi er inne i med fallende produksjonsvekst.

Hovedhypotesen fra rapporten er at KI først og fremst vil bidra til at vi kan gjøre det samme som før, men raskere. Dette kan vi ta ut i økt produktivitet eller i kortere arbeidstid. Spesielt innen bransjer som finans, IT og andre kunnskapsbedrifter.

Rapporten spår, med rette tror jeg, likevel at KI ikke vil bety slutten for arbeidsmarkedet, men at mer arbeidskraft kan flyttes til sektorer som trenger hender. Slik som fagarbeid og helse- og omsorgssektoren.

– KI vil bli disruptiv

5600 milliarder er et stort tall. Og mye må lykkes for norske bedrifter om vi skal realisere potensialet i rapporten. Jeg tror likevel at det eneste som er sikkert, er at tallet er feil. Med det mener jeg ikke at rapporten er unyttig eller ubrukelig. Den er god lesing, som alle KI-interesserte bør få med seg.

Imidlertid tror jeg mer på perspektivet (serie-teknologi-grunder) Bente Sollid Storehaug ytret da hun entret NHO-podiet for en meningsutveksling i etterkant av fremleggelsen av rapporten.

– Selv er jeg minst opptatt av selve tallfestingen. Jeg er mest opptatt av det som kanskje ikke nevnes – nemlig effekten av den eksponensielle utviklingen. Utviklingen vil nemlig kunne gå svært raskt. Som da internett kom, påpekte Storehaug, som ser for seg at vi som da vil få en massedisrupsjon.

– Det samme vil skje nå. Men de som distruptet markedet den gang, vil nå bli utfordret selv. De vil måtte forsvare sine posisjoner. Har vi kraften og evnen til å innovere? Det er alltid det som avgjør om vi kommer gjennom en slik industriell epoke som dette blir. KI kommer til å utløse en vekst vi ikke har sett maken til i moderne tid, konkluderte hun.

Mer kraftfullt enn internett

Jeg tror Sollid Storehaug har helt rett.

Effekten av å utnytte KI vil svømme over oss med voldsom kraft. Mange av oss som opplevde internetts fremvekst på 90-tallet, vil bli overrasket over at det kommer et skifte som er enda kraftigere enn den gang. Det tok tross alt et par tiår fra for eksempel Digi.no ble lansert som et av de første norske nyhetsnettstedene, til papiravisene (i volum) nå er inne i sin svanesang.

Kunstig intelligens kommer til å rulle over oss på nærmest alle områder – og få en innvirkning vi på forhånd ikke vil være i stand til å kartlegge eller planlegge for.

Etter min mening har du kort oppsummert tre valg:

  1. Ludditt, hold deg for øyne og ører – og steng verden og utviklingen ute.

  2. Stå "midt i elva" og la deg passivt lede med av utviklingens strømmer.

  3. Sats offensivt på å forstå hva KI vil gjøre med din virksomhet – og ha ambisjoner om å gjøre noe med det.

Selv tror jeg kun at det siste alternativet er realistisk for bedrifter og organisasjoner som ønsker et liv post KI.

Jo da, verden vil bestå også etter KI. Men ikke for alle. Lignende slik det ble etter internetts fremvekst. Men effekten av KI vil vise seg raskere og enda mer kraftfull enn det som traff oss den gang for 30 år siden.

Powered by Labrador CMS