– Forenklingsprogrammet gir næringslivet en besparelse på 35 milliarder hvert år

Regjeringens Forenklingsprogram gir mer enn bare økonomisk gevinst til næringslivet. Det har bidratt til at selve tenkningen om «digitaliseringen» i offentlig sektor har endret seg, konkretisert i form av en rollemodell for privat-offentlig samarbeid, bredere perspektiv på verdien av deling av data, og en mer brukerdrevet innovasjonsmodell.

Tallenes tale

Næringsdepartementet skriver i en pressemelding at «dagens regjering har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner». (Min utheving).

Dette er misvisende. Programmet ble startet av næringsminister Trond Giske i 2011 – to år før Solberg-regjeringen overtok. Da lanserte han Forenklingsprogrammet der målet var at kostnader ved innsending av lovpålagt informasjon til det offentlige, skulle reduseres med 10 milliarder pr. år innen 2015. Virkemiddelet var færre offentlige skjemaer og forenklet innrapportering til næringslivet via Altinn.

Effekten av de tiltakene som ble satt i gang i de to årene før Solberg-regjeringen overtok, er på 7 milliarder. Sett under ett er derfor den totale effekten en besparelse for næringslivet på 35 milliarder kroner hvert år.

I tillegg kommer at Programmet har initiert en rekke prosjekter for digital samhandling mellom offentlig og privat sektor. Flere av disse gir 40–50 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over en 10 års periode.

Dette i seg selv er imponerende. Men det som ikke står i pressemeldingen, er at programmet har hatt sideeffekter som har påvirket Regjeringens overordnede digitaliseringsstrategi, utviklet nye samarbeidsmodeller og skapt nye former for innovasjons- og kompetanseutvikling i forvaltningen.

Forenklingsprogrammets digitale reise gjennom 10 år

Det som begynte som skjemaforenkling og begrenset transaksjonsbasert digitalisering gjennom Altinn, utviklet seg med årene til igangsetting flere tverrgående digitaliseringsprosjekter. Fokus ble ikke lenger på «automatisering» av innsending av lønns- og regnskapsdata, men på utvikling av helt nye forretningsmodeller for digitalisering.

Hans-Jørgen Blomseth ble i 2012 ansatt som prosjektleder for Forenklingsprogrammet med base i Næringsdepartementet. Blomseth har tung bakgrunn fra næringslivet. Med sin evne til å skape nettverk og sin noe ubyråkratiske og bramfrie stil, skapte han både begeistring og motstand. Næringsdepartementet sier i dag at mye av suksessen skyldtes ham som person.

Men det er flere årsaker til suksessen. Flere jeg har snakket med om dette Programmet, sier at det å ha et konkret tallmessig mål, var en viktig drivkraft. Det etablerte behov for å skape konkrete resultater fortløpende, og ikke lange utredninger eller store prosjekter. De peker også på at mye av verdien ved Programmet er at det gjennom hele perioden har hatt politisk støtte, uavhengig av regjeringsskifte og stadig nye statsråder. Politisk ledelses fremoverlente engasjement var avgjørende for fremdriften og resultatet, mener de.

Men det er i form av hvilke spin-off-effekter Programmet hadde, at verdien synliggjøres utover de økonomiske gevinster:

Endret rollefordeling privat – offentlig samarbeid

Det ble som nevnt etter hvert etablert flere digitale tverrgående samarbeidsprosjekter (se pressemeldingen). Idar Kreutzer i Finans Norge har ved flere anledninger pekt på at verdien av disse samarbeidsprosjektene, var at det var konkrete prosjekter med klare mål. Det var praktisk gjennomføring og ikke teoretiske funderinger som var målet. Det bidro til større felles forståelse for utfordringene og bredere engasjement i gjennomføringen.

Strategisk effekt: Grunnlaget ble lagt gjennom en klarere rollefordeling mellom forvaltningen og private aktører. Dette er blitt uttrykt som at «vi skal gjøre næringslivets «digitale reise» så lett som mulig, men staten må ha kontroll». Denne rollefordelingen ble helt avgjørende da kompensasjonsordningen til næringslivet ble etablert under pandemien i fjor våres.

Den andre siden av rollefordelingen ligger i at samarbeidet har gått gjennom bransjeorganisasjoner som kan handle på vegne av sin næring. Dette var bl.a. en forutsetning fra Skatteetatens side da en inngikk avtale med Finans Norge om prosjektet «Samtykkebasert innhenting av ligningsdata til lånesøknad».

Dette samarbeidet – kalt DSOP – har nå blitt en rollemodell for hele forvaltningen i samhandlingen mellom aktører både innen forvaltningen, og mellom forvaltningen og privat sektor.

Deling av data

«Deling av data» er en tematikk som det har vært arbeidet med i Brønnøysundregistrene og Altinn lenge før Forenklingsprogrammet ble etablert. Dette arbeidet har gitt oss Felles datakatalog over offentlige data og hadde nok skjedd uansett, men Forenklingsprogrammet bidro til at temaet fikk økt oppmerksomhet og endret fokus.

Strategisk effekt: Forenklingsprogrammet ga temaet «deling av data» en ny strategisk dimensjon. Hovedfokus for «deling av offentlige data» har vært at innbyggeren skal kunne se forvaltningen som helhet, og ikke trenge å forholde seg kun til den enkelte statlige eller kommunale etat. Samarbeidsprosjektene med næringslivet har dreid oppmerksomheten mot verdien av også å dele næringslivsdata, og å se verdikjeder som omfatter både forvaltning og privat sektor som helhet. Effekten ble ikke bare effektivisering av arbeidsprosesser, men utvikling av helt nye forretningsmodeller.

Prosjektet har også bidratt til en viktig debatt om hvordan skal eierskap til data forvaltes ved deling av data mellom private og offentlige aktører.

Programmet har derfor bidratt til å flytte perspektivet for deling av data. Tilrettelegging for deling av data med stor nytte i samfunnet, er blitt viktigere enn offentlig sektors deling av data med seg selv. Næringsfokuset er blitt (minst) like viktig som innbyggerfokuset. Etablering av prosjekter som Datafabrikken og Nordic Smart Government er eksempler på det. Begge har som mål å tilrettelegge for utveksling av offentlige data og data fra næringslivet til små og mellomstore bedrifter, slik at de kan bruke dataene til å utvikle nye tjenester.

Brukerdrevet innovasjonsmodell

Forenklingsprogrammet la vekt på å utnytte kompetanse i egne miljøer og etater fremfor å benytte seg av innleid kompetanse. «Stole på egen kompetanse» ble viktigere enn å lene seg på ekstern kompetanse. Dette gjaldt særlig i samarbeidet med Altinn/BR, og samarbeidende etater som Skatteetaten.

Dette falt sammen med en annen relevant utvikling. Lars Peder Brekk var blitt ny leder for BR i 2013. Han så at det var mer effektive, innovative og utadvendte arbeidsprosesser i Altinn enn i Registerenheten som jobbet etter en mer tradisjonell og innadvendt forvaltningsmodell. Han satte derfor i gang en prosess for å «overføre» Altinns tenkning og metoder til Registerenheten for å få den mer innovativ og fremoverlent.

Strategisk effekt: Disse endringsprosessene ble etter hvert den gjennomgående normen for alle samarbeidsprosjektene innenfor Forenklingsprogrammet. Prosjektene ble «kunnskapsnettverk» for overføring av erfaring og ideer.

Denne brukerdrevne innovasjonsmodellen har etter hvert blitt lagt til grunn for flere offentlige digitaliseringsprosjekter, f.eks. i Nav og Lånekassen.

Hva nå?

Prosjektleder Blomseth gikk nylig av med pensjon. Jeg spurte fungerende departementsråd i Næringsdepartementet Morten Berg om hvordan programmet nå ville videreføres. Hans svar var at dette er en politisk beslutning. Jeg antar derfor at noen avklaring ikke vil komme før sent i høst både på grunn av det forestående stortingsvalget, men også fordi pandemien tar all oppmerksomhet.

Men Forenklingsprogrammet har skapt et momentum: Nye prosjekter vil bli gjennomført og nye initiativ vil bli lansert innenfor den rammen som Forenklingsprogrammet har lagt, uansett. Så får vi se hvordan Næringsdepartementet og Regjeringen vil videreføre et program som til nå sparer næringslivet for 35 milliarder kroner.

Hvert år.