Intel ser mot to nanometer

De siste årene har den gamle silisiumgiganten Intel blitt både ledd av og utskjelt. De har blitt frakjørt av erkekonkurrenten AMD på sin egen X86-arkitektur og de har måttet se på at Apple, Qualcomm og mange andre har utfordret dem med teknologi basert på ARM.

Litt, men ikke hele forklaringen finner vi i at den store metronomen, som årvisst tick-et og tock-et, sluttet å virke. Hvis det var en ting vi så å si kunne stille klokka etter, var det at Intel det ene året krympet silisiumstrukturene og neste år forbedret arkitekturen. 30 prosent årlig forbedring var ikke uvanlig og nok til å holde giganten i ledelsen og kundene i folden.

Allerede for mange år siden da AMD slo dem med en 64-bits versjon av X86 og flerkjerneprosessorer, burde alarmen ha ringt mye høyere i Santa Clara. Men det er lett å bli bedøvet av suksess og markedsandeler. Dessuten tok Intel igjen det tapte ganske raskt.

Verre har det vært de siste årene når en ny type konkurrenter har overtatt ledetrøya. Det stoppet opp for alvor når Intel karret seg ned på 14 nanometer. Så kom det ingen 10 nm etter to år, som alle trodde. Faktisk tok det mange år før Intel, i små kvanta klarte å produsere strukturer på dette nivået. Da hadde TSMC på Taiwan og Samsung i Korea allerede etablert seg på 7 nm. AMD brukte TSMC til å produsere sine X86-prosessorer. De to silisiumprodusentene i Østen er for lengst etablert på 5 nm og forespeiler oss at både 4 og 3 nm er innen rekkevidde. Ikke lett å selge 10 nm da, selv om Intel snart er klar for 7.

Mot 2

Intel har byttet toppsjef og tatt tilbake veteranen Pat Gelsinger. Han har i en årrekke vært sjef for VMware, men er egentlig flasket opp med silisium fra tidlig alder i Intel. Og han har planene klare.

Han skal få Moores lov på beina igjen med teknologien han har valgt å kalle 20A. Kanskje lurt, siden nano ble så vanskelig for selskapet at han sikter mot neste måleenhet; Ångstrøm. Det er kanskje ikke så dramatisk som det kan se ut, for denne gangen skal vi ikke dele på 1000, som da vi gikk fra mikron til nano, men på 10. Med 20A menes egentlig 2 nanometer. Det er mer på linje med det industrien forventer om tre, fire år, men imponerende nok. Selv om det er fem teknologigenerasjoner dit.

Denne gangen skal det ikke ta to år mellom hver krymp. Nå skal det være et års tid mellom hver.

Intel er allerede på spranget fra 10 til 7 nm. Så skal 4 nm følge neste år og 3 nm i 2023. 20A generasjonen skal tas fram i 2024, men hvor lang tid det vil ta før slike prosessorer er motoren i PC-er er ikke godt å si. De har også en 18A generasjon som skal følge i 2025, men det begynner nok å bli tåkete så langt fram i tid.

Så kan man selvfølgelig diskutere om dette er reelle tall eller om det er bare en ny måte å måle dimensjoner på. Intel har nok vært konservative på dette området, mens de andre har blitt beskyldt for å ta i litt. Den teknologien både TSMC og Samsung hadde på 7 nm hadde færre transistorer per arealenhet enn Intel hadde på sin 10 nm teknologi.

Det er ikke alle tall her som representerer reelle mindre strukturer. Dette feltet preges av mye tallpynting.

Nye fabrikker

En del av hemmeligheten er helt nye fabrikker. Intel har annonsert investeringer i helt nye fabrikker i Texas for rundt 20 milliarder dollar. Det må til skal de skal ta unna for det økte behovet for prosessorer og for at de skal henge med i krympeløpet. Som handler like mye om hvordan de navngir strukturene som hvor små de faktisk er. Intel gjør begge deler.

Det skal selvfølgelig legges mye avansert teknologi i potten før Intel er fremme på veikartet de har lagt fram. Det aller viktigste er en ny generasjon maskiner med ekstrem ultrafiolett maskiner som har en bølgelengde som kan beskrive de ørsmå strukturene. De finnes ikke ennå, men må til for å klare å beskrive 2 nm.

Når vi kommer fire til fem år fram i tid og kan skue den første 2 nm prosessor blir det et viktig skritt. Om ikke for menneskeheten, så for Intel. Selv om den skulle vise deg å være en 3 nm enhet med et nytt lag pynt. Unnskyld 30 A.