Metas hjemme-alene-fester er ute av kontroll

Hun heter Meta. Hun har fylt 20 år nå, og foreldrene vil egentlig at hun skal flytte ut. Hun blånekter. Gang på gang arrangerer hun hjemme-alene-fester som ødelegger alt av sofaer, tepper og bord.

Ikke helt ulikt praksisen teknologiselskapet Meta opererer med i Norge. Du vet Meta, den gjengen som blant annet eier Facebook og Instagram. Selskapet fikk for et par uker siden beskjed om å utsette en omstridt plan. De ville trene kunstig intelligens (KI) på nordmenns digitale liv.

Utsettelsen skjedde etter klage fra blant annet Forbrukerrådet, som mente reservasjonsmulighetene var for lite tilgjengelige. Ifølge Sky News vil brukere på et senere tidspunkt trolig få en notifikasjon eller en mail hvor vi kan velge om egne data skal kunne brukes til treningen eller ikke.

Med andre ord: Det europeiske lovverket på det digitale feltet fungerer – på visse områder. Selv vil jeg hevde at lovene ikke er utformet på en måte som møter den nye digitale hverdagen godt nok. Praksisen vist over kan beskrives som en «reaktiv innklaging» på tilfellene som får offentlig oppmerksomhet. Det er ingen holdbar løsning.

Implementering, deretter vurdering

La meg starte med et eksempel. For noen uker siden ringte jeg Datatilsynet for å få råd om en digital modell jeg utvikler. Bryter den med personvernet? spurte jeg. Jeg fikk beskjed om at de ikke kunne uttale seg om enkeltsaker, men at jeg selv måtte vurdere om den var innafor eller utafor loven. For meg fremsto dette som om de mente det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse.

Én ting er meg og mine modeller. Meta er noe annet. I det øyeblikket en teknisk endring er satt ut i livet, må man ofte gjennom domstolene for å banke tannkremen tilbake på tuben. Dette er en tidkrevende, kostbar og komplisert prosess. Før dommen er avsagt har samfunnet alt blitt endret. Skaden er ugjenkallelig, og politikerne står igjen på perrongen.

Svaret: Snu bevisbyrden

Det finnes alternative praksiser. Når jeg går i butikken for å kjøpe en drill, vet jeg at den ikke eksploderer når jeg skal skru sammen en seng. Hvorfor? CE-merket viser at varen som settes i markedet første gang, oppfyller krav fra myndighetene. For risikofylte produkter som medisiner, kreves det at en uavhengig tredjepart utfører sertifiseringen.

Samme type ordning må gjelde for de store tech-selskapene. Først godkjenning, deretter implementering. Så hvordan skille mellom et stort og et ikke-stort selskap? Grensen er allerede satt i EUs Digital Markeds Act (DMA), som gjelder fra 2. mai 2024. Selskapene Apple, Meta, Amazon, Alphabet, Byte Dance og Microsoft fyller kriteriene. DMA er laget for å sikre konkurranse og gode markedsvilkår, også for nye digitale selskaper. Søsterloven Digital Services Act (DSA) skal hindre ulovlig innhold på nett. Det kan virke som alt er på stell, men den gang ei.

Det har kun gått et par måneder siden disse fyrtårnlovene (som de kalles) ble gjort gjeldende. Men allerede nå prøver Meta seg på nye ablegøyer. Som med denne KI-treningen på personlig materiale. Det er tydelig at filosofien til tech-selskapet fremdeles er den samme: Den potensielle gevinsten ved å tøye strikken er fremdeles større enn de potensielle kostnadene. Litt som en vill tenåring som vet at foreldrene ikke kommer til å kaste henne ut.

Pendelen svinger

Lenge har tech-selskapene virket utilnærmelige. Med sin altomsluttende tilstedeværelse, enorme omsetning og selvpålagte uttalelsesnekt har Meta klart å få oss til å tro at vi ikke kan styre den digitale samfunnsutviklingen.

Av og til klarer vi å tøyle Metas problematiske krumspring. Da er jubelen unison fra politikere, Datatilsynet og naboen. Vi er stolte over at Norge har vært med på å stagge selskapet.

Men stopp en hal.

Skal det norske folk kjenne på takknemlighet for at våre familiebilder, meninger og kommentarer ikke brukes til trening av KI-modeller? Hva blir det neste – skal vi si takk til tyven som ikke stjal bilen vår? Ja, teknologiselskapet er stort og mektig, men under norsk lov skal alle selskaper behandles likt. Og – de har ikke større makt i Norge enn det vi velger å gi dem, de opererer her på vår nåde. Ikke omvendt, selv om man kan få inntrykk av det når Mark Zuckerberg på NRK omtales som «herskeren».

Heller enn takknemlighet kjenner jeg på en ulmende frustrasjon. Meta er ingen naturkraft. Det er en reklamefinansiert kommunikasjonsplattform. Et får i ulveklær. Det er på tide at vi setter skapet på plass. I det huset vi kaller Norge, er det Norges regler som gjelder. Meta er over 20 år og må innordne seg hvis hun fortsatt skal bo hjemme.