Satellitt-krasj og comeback for reklame

Om fremtiden er spådommene generelt mange. Om fremtidens teknologier er de i tillegg veldig mange – og historisk gjerne litt for ofte av typen «skråsikre».

Bom i år 2000

Den mest kjente teknologi-spådommen i moderne tid var trolig alt som skulle gå nedenom og hjem da årtusenet skiftet fra 1999 til 2000. Leverandører og konsulenter i IT-industrien cashet inn stort på angsten de selv hadde skapt. En krise som i ettertid viste seg «overdrevet i tredje potens».

Vi som formidler teknologinyheter blir stadig utsatt for synsere om fremtiden. Og, ja, noen ganger går vi på limpinnen. Det er slikt som skjer i en hurtig omskiftende teknologisk tid.

Interessen for spådommer om fremtiden er likevel høy. Desto mer spesifikk spådommene er, desto mer interessante blir de. Dette til tross for lærdommen vi har blitt utsatt for, men bare delvis tatt innover oss. Spådommer er jo spennende. De gir dynamikk og gode diskusjoner. I tillegg er de utviklende.

Sunn skepsis

Det er derfor med en viss skepsis vi lytter til rådgivere som spår om fremtidens teknologiutvikling. Generelt sett er jeg innstilt slik at de som taler rolig og har fyldig materiale får mer av min oppmerksomhet enn de som skråler høyt uten dybde. Man blir klok av skade.

En som det derfor er interessant å lytte til, er Deloittes egen partner for TMT research, Paul Lee. Han var nylig i Oslo for å presentere selskapets trender for bransjene innen Teknologi-Media-Telecom.

Som seg hør og bør for en partner i en av verdens største rådgivingsmiljøer, er slidene mange og fyldige. Det var likevel ikke vanskelig å henge med for å skille ut de viktigste spådommene om fremtiden – vel å merke mottatt, forstått, massert og kurert av undertegnede ut ifra eget perspektiv. Subjektivt, med andre ord.

Spår satellitt-krasj

Bredbåndsleverandøren Starlink er et av flere selskaper som baserer sine tjenester på satellitter i lav bane. Det har blitt relativt billig å skyte opp effektive satellitter, med god dekning, til plassering i lav jordbane. Og tjenestene de tilbyr er attraktive, med det resultat at før tiåret er omme, vil det sveve 40.000-50.000 slike satellitter der ute. Noe som vil føre til økt risiko for kollisjoner. Industrien må derfor samarbeid om systemer som forhindrer kollisjoner mellom satellitter. En helt ny utfordring her altså, som faktisk høres plausibel ut.

Lee ser forresten ikke for seg at tjenestene fra satellitt-operatørene utkonkurrerer dagens bredbåndsaktører.

Smarttelefoner < 99 dollar

Det forundrer meg stadig hvor mye vi nordmenn er villig til å betale ofte for å sikre oss nye mobiltelefoner. Prisen for en av bestselgerne, Iphone 14 max, er svimlende 15.490 kroner! Når Deloittes spåkule indikerer at markedet vil tilby smarttelefoner til under hundredollarlappen, er det dermed trolig lite interessant for oss nordmenn. Men for verden vil det kunne bety mye.

Interessant nok forklarer Lee også hvorfor tilbudet av rimelige smarttelefoner vil bety mye ute i verden. Det har nemlig å gjøre med at smarttelefonen er et svært godt verktøy for å identifisere brukeren/eieren – en funksjon som er unik for smarttelefonen.

I tillegg vil selvfølgelig stadig flere markeder og territorier få tilgang til tjenester via 4G/5G og bredbånd.

Overvurdert 5G

Hva angår 5G, så er Lee inne på at overgangen fra 4G til 5G har vært mest interessant for ingeniørene. De som gleder seg over å kjøre speedtester à la Ookla. Vi andre har ikke merket så mye til overgangen fra 4G til 5G. Opplevelsen er på langt nær det den var da vi gikk fra 3G til 4G. For det var en stor forbedring – den gang.

De største fremskrittene med 5G fremstår nærmest «usynlige» for oss enkeltbrukere. Mer merkbart blir det for bedrifter og organisasjoner som kan benytte seg av såkalt slicing – en funksjon som kan opprette en «privat» sektor i 5G-nettet.

AI designer prosessorer

Når temaet kommer til AI (kunstig intelligens) er innfallsvinkelen interessant. I stedet for å gå rett på Chat GPT snakker Lee om hvordan kunstig intelligens vil revolusjonere designet av mikroprosessorer. Kunstig intelligens vil bidra til et mer optimalisert design og «pakking» av mikroprosessorer. Transistorene pakkes stadig tettere. Og funksjonene blir stadig mer avanserte.

Foruten å gjøre prosessorene mer effektive, vil AI-design bidra med betydelig kortere utviklingstid av nye brikker. Og tid er som kjent penger. Det tar tross alt tid manuelt å organisere og plassere noen milliarder transistorer på få kvadratcentimeter...

Annonser betaler strømming

En mer dystopisk spådom, er antagelsen om at strømmetjenestene vi alle har blitt avhengige av i fremtiden vil finansieres mer av annonser på bekostning av abonnement. Det er en spådom jeg må øve meg på å forstå. Men når Lee forklarer bakgrunnen for utviklingen, er det mer forståelig. Det er hovedsakelig utfordringer med churn og deling av abonnement som gjør at strømmetjenestene lokkes mot den såkalt AVOD modellen (Advertising Video on Demand).

Mindre uventet er det at strømmetjenestene nå spås å bli en stadig større konkurrent til TV-kanalene om de største og mest attraktive rettighetene for sport.

Kun innhold kan løfte VR

Vi husker alle hypen rundt virtual reality (VR) for noen år tilbake. Markedet er ikke helt dødt, men har utviklet seg langt slappere enn hva mange spådde for få år siden. Ifølge Lee er veksten innen VR helt avhengig av tilstrekkelig attraktivt innhold. – En typisk høna og egget situasjon. Det må rett og slett komme til et punkt der VR løser en utfordring som andre teknologier ikke kan, konkluderer han.

Dette argumentet står seg godt. Selv ser jeg i hvert fall ingen grunn til å argumentere imot.

Chatbots er her for å bli

Hva så med Chat GPT og andre AI-baserte «chatboter»? Jo da, Lee mener at de har kommet for å bli. Men er likevel tydelig på at Wikipedia enn så lenge er en bedre kilde til kunnskap på de store temaene. Og at «svarene» du får fra botene er temmelig repeterende og opplagte når du leser gjennom dem et par ganger.

Som Lee sier det: – Hittil kan det virke som om de som er best på show vinner. Jeg har fått svært gode demonstrasjoner av relativt dårlige løsninger. Språket og grammatikken er bygget opp slik at svaret fremstår bedre enn det er.

Jeg puster lettet ut. Noen setter ord på en fornemmelse jeg ikke har klart å sette ord på tidligere.

Se, ingen eksosrør!

Jeg kunne naturligvis ikke unngå å spørre Lee om han hadde noen kommentarer til teknologiutviklingen her i Norge. Hva legger han merke til når han besøker oss her oppe i nord? Vi er tross alt et lite land i porteføljen av kontorer han besøker for å spre sitt budskap.

Svaret er praktisk: – Jeg teller eksosrør på bilene. Her i Norge er det få – veldig få!

Det vil ikke forundre oss om TMT-parner Paul Lee putter nettopp den observasjonen inn i krystallkula til bruk i påfølgende foredrag i andre markeder.