Tung bør ikke vente på EU – gladiatorens tid må være over

En gladiator er en person som kjemper for livet med tilskuere til stede. I romertiden var det amfiteatret som var den vanlige arenaen. Folk kjøpte billetter og fulgte med på kampene fra tribuneplassene. Den voldelige underholdningen varte ofte i en dag eller en uke. Lekene var offentlige, og fortsatte inntil keiser Honorius forbød skikken i år 404.

I 2024 ser vi en moderne parallell til disse gladiatorkampene. Målt i antall tilskuere kunne det romanske Colosseum vært fylt hundrevis av ganger. Mye er likt, men noe er ulikt: I dag varer ikke underholdningen i en dag eller en uke som tidligere, men foregår hvert minutt av døgnet. Hele året. Det er det ene. Det andre er at det ikke er nødvendig å løse billett. Plutselig sitter du på tribunen, uten å ønske det. Uten å være forberedt. Eller enda verre: Det er barnet ditt som sitter der.

Dagens gladiatorarena: Tiktok

Vi snakker her om underholdning som er offentlig tilgjengelig via Appstore eller Google Play, og arenaen heter for eksempel Tiktok. Innholdet og konseptet er for øvrig identisk. Et jentebarn som gjentakende blir sparket i hodet til blodet renner, eller en mann på hockeykamp som får skåret strupen over og dør.

Sistnevnte eksempel hørte jeg om hos svigerfamilien i ferien. Sønnen hadde scrollet på Tiktok, en tjeneste godt over en million nordmenn bruker ukentlig. Midt mellom fotballvideoer og kjendistips, dukker det opp bestialske og voldelige klipp av dødsøyeblikket til et av våre medmennesker. Denne videoen, som man skulle tro vårt samfunn ville definert som uverdig og ulovlig, kringkastes inn i norske hjem.

Ifølge Medietilsynet bruker omtrent 75 prosent av unge mellom 9 og 18 år i Norge Snapchat og Tiktok. Barn og voksne ber ikke om å få voldelige videoer inn på telefonen, men algoritmene sender ut ekstremt og polariserende innhold for å holde brukerens oppmerksomhet lengst mulig.

Hvordan er det mulig?

Av og til spør jeg meg: Hvordan er det i det hele tatt mulig, uavhengig av regjering, at det ikke har blitt innført forbud? Det handler trolig i stor grad om at sosiale medier har blitt en integrert del av manges liv. Det er blitt en kommunikasjons- og underholdningsinfrastruktur som så mange bruker at det sitter langt inne for myndighetene å begrense bruken.

Det hadde sannsynligvis blitt oppstyr hvis underholdningsfenomenet Robinsonekspedisjonen hadde blitt tatt av skjermen for 20 år siden. Men jeg tør påstå at hvis TV3 sendte blind vold og drap i reklamepausene, ville kanalen gått i svart i løpet av timer. Vi ville ikke tillatt et slikt voldelig innhold på skjermene.

KOSA (Kids Online Safety Act) er en amerikansk regulering som ser ut til å kunne få tilslutning til en oppdatert versjon fra både republikanere og demokrater i senatet. Dette vil, hvis vedtatt, føre til at selskapene som eier sosiale medier må få tillatelse av foreldrene før barna kan benytte kraftige AI-algoritmer som kan lede dem inn i ekkokamre med skadelig innhold. Dette er én måte å begrense voldelig innhold som barn og unge eksponeres for.

Umulig dilemma

I Norge begynner vi også å se økt vilje til regulering for å løsne teknologikjempenes jerngrep. Her i landet går ikke veien via software, som i USA, men via hardware i form av mobilforbud i skolen. Dette er en god start, men foreldre bør likevel vurdere om de bør gå software-veien i tillegg. Det bør være mulig å finne et reelt alternativ til å laste ned Tiktok og med det løse billett til neste gladiatorkamp.

Men ansvaret burde ikke hvile på at alle foreldre skal måtte ta tenåringskrangler i de tusen hjem. Foreldre bør slippe å stå i det umulige dilemmaet mellom å på den ene siden frata sine barn venner og et sosialt liv, eller på den andre siden la dem se på skadelig innhold på telefonen.

Samfunnsproblemer skal løses på samfunnsnivå, individproblemer på individnivå. Derfor må staten på banen. Med andre ord: forby eller kraftig regulere Tiktok og lignende tjenester som ikke klarer å filtrere ut voldelig og skadelig innhold fra sine plattformer.

Ikke vent

EUs Digital Service Act trådte i kraft 17. februar 2023, for nøyaktig ett år siden. Plattformer som Facebook, Instagram og Tiktok skal nå ha etablert et kontaktpunkt for myndighetene, beskytte unge, forhindre ulovlig innhold og spesielt ta hensyn til brukernes fysiske og psykiske helse. Men har tilstrekkelig endring skjedd i løpet av året som er gått?

Nei. Dette er nok noe EU lenge har ment, men først nå har de lovverk som de kan granske og dømme teknologigigantene etter. EU startet mandag etterforskning av Tiktok for å se om de bryter unionens regelverk og skader barn. Bøter som kan komme opp i seks prosent av Tiktoks globale omsetning er noe som kan vente eierselskapet Bytedance.

Digitaliseringsminister Karianne Tung bør ikke avvente EU før hun tar grep, men heller gå i fotsporene til keiser Honorius og forby formidling av gladiatorunderholdning. Ministeren kan for eksempel stille krav om betydelig strengere innholdsmoderering. Hun kan også gå inn for lovbestemt aldersgrense som ikke kan fravikes med samtykke fra foreldre.

Vi trenger politikere som tør stramme inn overfor teknologikjempene. For menneskeverdets del bør denne gladiatorkampen vinnes en gang for alle.