Hva er Linux?

Tilbake til kompetanseguidens hovedside

Linux er et operativsystem utviklet med åpen kildekode, som brukes i alt fra Android-telefoner til superdatamaskiner. Det er vanskelig å komme utenom Linux hvis du driver med IT, spesielt hvis du vil jobbe med servere, der Linux er standard.

Ingvar Hagelund og Michael Nemecky er henholdsvis teamleder og nordisk driftsleder i Redpill Linpro. Vi har bedt dem fortelle litt om Linux.

Kort oppsummert; hva er Linux?Linux er et av verdens vanligste operativsystemer. Det brukes overalt, fra Android-telefoner, smart-kjøleskap og wifi-rutere, til serverne med tjenestene du vanligvis bruker på Internett. Digi.no, VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, Google, Amazon, Microsoft, Facebook, Twitter, og Wikipedia. Vi bruker dermed alle Linux hele tiden, selv om vi kanskje ikke vet om det.

Linux kan også brukes på datamaskinen du har på pulten, som alternativ til Windows eller OSX. Dette er vanlig blant dem som utvikler eller drifter tjenester på Linux. F.eks. leverer Dell laptoper med Ubuntu Linux ferdig installert.

Linux er fri programvare, og utvikles med åpen kildekode.

Hva brukes Linux til i 2020? Når er det viktig å kunne dette?

Linux er altså en komponent som brukes over alt. Det er alltid fornuftig for en utvikler eller arkitekt å kjenne til byggeklossene de stabler sitt system på toppen av.

Det er derfor bra med en grunnforståelse for hva Linux er og hvordan det virker, for alt fra mobiltelefonapper til databaser og skytjenester.

Har du noen eksempler på typiske situasjoner eller utfordringer som Linux blir brukt til å løse?

Linux som komponent blir ofte valgt fordi det er fri programvare og utvikles med åpen kildekode.

Dette gir kjente fordeler, som f.eks. effektiv utvikling, velprøvde og stabile komponenter, mulighet til å dele og gjenbruke egen og andres kode, og kunne spre en tjeneste over 10.000 noder uten måtte bekymre seg om hvordan dette slår ut på lisenskostnaden. Dette gjør Linux velegnet til både boksen som åpner garasjeporten, og skalering av Netflix når de slipper en ny serie.

Alle de «usynlige» tjenestene på Internett som vi nå ser på som kun infrastruktur, bruker Linux: Ruting, DNS, NTP, e-post, webservere og databaser kjører i svært stor grad på Linux uten at det gjøres noe stort poeng av. For å være litt tidsaktuell er Linux er så godt som enerådende i massive i skytjenester som AWS og GCE.

Er det noen vanlige språk, rammeverk eller verktøy som er særlig knyttet til Linux?

«Linux» brukes om mange ting, selv om det strengt tatt bare er operativsystemkjernen som heter Linux. Om man vil fordype seg i basiskomponentene kommer man ikke utenom C.

Siden Linux kan brukes til alt, finnes de fleste språk og rammeverk også tilgjengelig her. For systemadministrasjon brukes gjerne skriptspråk som Bash, Perl, eller Python, mens applikasjoner kjører på alt som finnes av moderne rammeverk. Java er fremdeles veldig vanlig, men vi har leveranser på alt mulig; PHP, Node.js, Ruby, Python, og Go.

Vi som jobber mye med drift er gjerne opptatt av automasjonsverktøy som Puppet, Ansible og Gitlab, og devops-plattformer som Kubernetes og OpenStack.

Hvordan er vanskelighetsgraden og læringskurven? Hvilke forkunnskaper er det eventuelt en fordel å ha hvis man ønsker å sette seg inn i det?

Å starte å bruke Linux er ikke så vanskelig. Det finnes tonnevis av «how-tos» og dokumentasjon for å komme i gang.

Å installere og bruke Linux på en vanlig PC har blitt veldig enkelt, og det å få en virtuell instans i en skytjeneste tar bare noen få minutter.

Å bruke tjenestene og verktøyene som er tilgjengelig på Linux er mer omfattende. Læringskurven blir fort bratt, siden feltet er så vidt.

Den som «kan Linux» får gjerne rollen som systemadministrator, og forventes å kunne lese og skrive skript i flere språk, sette opp en webserver, feilsøke en database, og gjerne vite en god del om containere.

De som ønsker eller får en slik rolle vil ha glede av teoretisk kunnskap om operativsystemer. Å ha med seg et programmeringsspråk eller to er en klar fordel. Det finnes også masse kurs på høyt profesjonelt nivå med hele sertifiseringsløp om man ønsker å formalisere kunnskapen.

Hvilke ulemper eller utfordringer ser du med Linux?

Generelt går utviklingen i IT-verden i retning bruk av skyteknologier og mer omfattende automatisering. Nye løsninger bygges mer og mer ved hjelp av tjenester på et høyt abstraksjonsnivå, som gjør at teknologier som Linux blir mindre relevant med tanke på kompetanse på drift og vedlikehold.

Selvsagt vil også moderne løsninger kjøre på en datamaskin et sted, og mest sannsynlig vil denne også kjøre med Linux – men det vil da være f.eks. skyleverandøren som tar hånd om denne. Dette gjør det i utgangspunktet mindre nødvendig med kompetanse på den underliggende infrastrukturen.

Likevel vil det være relevant å ha kompetanse på Linux og nettverk, siden dette vil gi en grunnforståelse for hvordan slike skytjenester er bygget opp og fungerer. Og dette

kommer godt med den dagen tjenestene ikke spiller sammen slik det var tenkt.

Hva er forhistorien til Linux, og hvordan har utviklingen vært?

Linux som vi kjenner det i dag har to røtter. Med bakgrunn i ideen om fri forskning vokste «fri programvare»-bevegelsen fram på 80- og 90-tallet.

Herfra kom GNU-prosjektet som hadde som mål å lage en komplett operativsystem, etter modell av Unix. De kom et godt stykke på vei, men manglet en stabil kjerne.

Inn fra siden kom hovedfagsprosjektet til Linus Torvalds fra Finland. Han laget Linux-kjernen som passet fint inn. Med åpen kildekode som utviklingsmodell tok systemet av på Internett, og resten er historie. Linux har hatt stabil utvikling siden da, og brukes som sagt over alt.

Hvilke råd kan du gi til en som ønsker å lære seg dette?

Installer Linux på din maskin, og tør å bruke kommandolinja. Prøv deg frem – du lærer mest når ting ikke fungerer som du trodde de skal, for da finner du virkelig ut om teknologien. Google og les deg opp, og test det du leser – det finnes ikke noen bedre måte enn «learning by doing».