Hva er UI, UX og IXD?

Tilbake til kompetanseguidens hovedside

UI står for «user interface» (brukergrensesnitt), UX står for «user experience» (brukeropplevelse) og IXD står for «interaction design» (interaksjonsdesign). UI handler altså om layout og design på nettsiden eller applikasjonen, UX handler om opplevelsen av både layout og interaksjon, og IXD om design av interaksjon og bruk.

Frode Eika Sandnes er professor i informatikk ved OsloMet, og forsker på brukergrensesnitt og menneske-maskin-interaksjon. Vi har bedt ham om å fortelle om UI, UX og IXD.

Kort oppsummert; hva er UI, UX og IXD?

Dette faget handler om å være «skredder» og lage skreddersydde løsninger som passer brukerne, slik at brukerne når sine mål, at de kan jobbe mer effektivt uten for store anstrengelser, at løsningene er sikre for brukerne (både helsemessig og informasjonsmessig), at vi bidrar til at brukerne gjør færre feil, og at brukerne også har det gøy i prosessen.

Vi bruker derfor strukturerte prosesser hvor vi er i tett kontakt med brukere hele veien. Vi ønsker å hele tiden få tilbakemeldinger på hvor godt våre ideer matcher brukernes behov.

Hva brukes UI, UX og IXD til i 2020? Når er det viktig å kunne dette?

Fagområdet brukes overalt, da all teknologi har en brukerflate. De som vil vinne konkurransen om kunder må tilby den beste brukervennligheten og brukeropplevelsen.

Brukere har lite tålmodighet for «dårlige» systemer (applikasjoner, nettsteder, apper, osv.). Det er helt essensielt for å overleve at brukerne har en god opplevelse.

Spøkefullt kan man si at så lenge grensesnittet er bra, kan noe av det underliggende være mindre bra, fordi brukerne ikke ser det (jf. italienske biler som er vakre å se på, men som ikke alltid fungerer).

Har du noen eksempler på typiske situasjoner eller utfordringer som UI, UX og IXD blir brukt til å løse?Brukergrensesnittet er jo det sentrale og kritiske bindeleddet mellom befolkningen og datasystemene.

Når vi forventer at hele samfunnet skal bruke en digital løsning (for eksempel nettbank, levere selvangivelse, kjøpe billett på toget) er det viktig at vi alle også klarer å bruke løsningen. Samfunnet er mangfoldig og vi må passe på at også alle de som ikke er så datainteresserte og datakyndige får tilgang. Eller så diskriminerer vi, og det er ikke lov.

Og, vi kan miste viktige «kundegrupper» dersom de ikke greier å bruke systemene våre.

Er det noen vanlige språk, rammeverk eller verktøy som er særlig knyttet til UI, UX og IXD?Papir! Jeg har «programmeringsforbud» i min undervisning for å unngå at studentene graver seg ned i tekniske detaljer – det er viktig å holde nesa rettet mot horisonten og det som er viktig for å finne ut hva man egentlig skal lage og hva brukerne faktisk trenger.

En typisk datastudent og utvikler som er i tidlige faser av karrieren sin kan være litt for interessert i tekniske detaljer, og det kan utgjøre et problem, fordi de ikke ser helheten og dermed fokuser på uvesentligheter.

Hvordan er vanskelighetsgraden og læringskurven? Hvilke forkunnskaper er det eventuelt en fordel å ha hvis man ønsker å sette seg inn i det?Det er ikke så teknisk vanskelig, men det kan være krevende å hente inn riktig informasjon fra brukere og avdekke hva de egentlige behovene er.

Kontakt med brukere og gjennomføring av brukertesting krever mye øvelse for å bli god.

Det kan for mange være en krevende dannelsesreise for en teknoentusiastisk student å forstå brukermangfoldet i samfunnet. Første bud er at brukere er ikke som «en selv».

Hvilke ulemper eller utfordringer ser du med UI, UX og IXD?En del studenter fokuserer kun på veldig tekniske fag, som programmering. Brukergrensesnittdesign blir kanskje sett på som litt «mykt» og enkelt, og ikke for «barske» utviklere.

Det er derfor en del utviklere i næringslivet uten brukergrensesnitt- og brukervennlighetskompetanse. Dersom disse utviklerne tar beslutninger som påvirker brukergrensesnitt kan dette få katastrofale konsekvenser for produktet. Dette skjer dessverre for ofte.

Jeg mener det er viktig med litt bred kompetanse – man må kunne teknisk avanserte ting som programmering, databaser, deployment, osv., men også andre ting som skriving, kunne lese rapporter, forstå økonomi, forstå organisasjoner, osv.

Dessuten er det en myte at brukergrensesnitt er «mykt» – det kan være veldig «hardt», barskt og vanskelig – det er et stort fagområde med noe for enhver.

Hva er forhistorien til UI, UX og IXD, og hvordan har utviklingen vært?Vi har gått fra teknologisentrert utvikling (50 år siden), der maskiner var dyre og arbeidskraft billig, til brukersentrert utvikling, der maskiner er billige og arbeidskraft dyr.

Vi har gått til utvikling av systemer på brukernes premisser og ikke på maskinenes premisser.

Teknologi er i ferd med å bli en del av demokratiet, der borgerne er med å påvirke hva slags teknologi de bruker og omgir seg med – vi underviser i strukturelle prosesser som kan bidra til dette.

Hvordan ser du for deg at UI, UX og IXD kan videreutvikles?Faget er i en rivende utvikling – med nye teknologier åpner det seg nye måter å ha interaksjon med maskiner. For øyeblikket blir taleassistent-teknologi mer tilgjengelig for ordinære utviklere. Det blir spennende å se hvordan 5G og IoT vil endre brukeradferd.

Hvilke råd kan du gi til en som ønsker å lære seg dette?Lære seg grunnleggende teori om hva som skjer når mennesker bruker maskiner, øve på prosessene, være nysgjerrig, studere eksemplene som omgir oss i det daglige liv, for å se hva som fungerer godt (og hvorfor) og hva som fungerer mindre godt (og hvorfor) – og gjerne ha det gøy/humor når man går rundt med det kritiske blikket på omverdenen.