Denne russiske basen forsvant fra nettet da hackere slettet 280 servere og 2000 terabyte data fra satellittsenteret

En pro-ukrainsk hackergruppe skal ha tatt kontroll over og slettet databasen tilhørende et stort russisk forskningssenter for satellittdata, melder ukrainsk etterretning.

En russisk base på Bolsjevikøya i Arktis skal være totalt frakoblet nettet som en følge av angrepet.

Forskningssenteret det dreier seg om, heter «Far-Eastern Center of State Research Center for Space Hydrometeorology» på engelsk, men kalles for enkelhets skyld bare «Planeta».

Roskosmos

Forskningssenteret jobber først og fremst med å motta og behandle satellittdata fra russiske og utenlandske satellitter og forsyne ulike ministerier, etater, institutter og organisasjoner med satellittdata.

Noen av disse skal også være militære, ifølge ukrainsk etteretning, som lister opp blant annet Russlands krigsdepartement, generalstaben og forsvarsdepartementet, i tillegg til rundt 50 andre statlige enheter.

Også den føderale russiske romorganisasjonen Roscosmos skal være påvirket.

Hele to petabyte data skal være tapt, ifølge hackergruppen, som også påstår å ha ødelagt 280 servere ved forskningssenteret. Hvordan de konkret skal ha «ødelagt» serverne, er uvisst, men angriperne skal også ha tatt kontroll over blant annet senterets luftanlegg og styring av nødstrøm.

De slettede dataene skal også inkludere operativsystemer og programvare.

Sanksjoner

Arbeidet til superdatamaskinene ved senteret skal være lammet og kan ikke gjenopprettes fullstendig, skriver ukrainsk etteretning på sin nettside.

Ukrainsk etteretning estimerer verdien av de tapte dataene til minst 100 millioner kroner og påpeker at det kan være vanskelig for Russland å gjenopprette programvaren som er nødvendig, som en konsekvens av sanksjonene mot Russland.

– Ikke overrasket

Professor Mass Soldal Lund ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høyskole sier til Digi at han ikke var kjent med denne konkrete saken, men at han ikke er overrasket over at det skjer.

– Sånn generelt har ukrainske myndigheter oppfordret hackere til å hacke på deres vegne, og det har vel også kommet noen hint om at de har rekruttert frivillige til å gjøre denne typen mer avanserte operasjoner. Så det er kanskje ikke så veldig overraskende at det skjer. Men det er interessant at myndighetene deler det på denne måten.

Han sier det som gjør det spesielt interessant, er at myndigheter vanligvis holder en armlengdes avstand til slike «patriot-operasjoner», selv om man kanskje stilletiende bifaller det de gjør.

– Det er folkerettslig ikke uproblematisk å benytte privatpersoner – som det i alle fall her er framstilt som – til å utføre militære angrep. Men her blir jo hackerne nærmest omfavnet, og det er vanskelig å unngå å spekulere på hva slags relasjon disse hackerne har til den militære etterretnings­organisasjonen.

Han påpeker at man kan si at situasjonen Ukraina er i, rettferdiggjør mye, men er bekymret for at saker som dette vil uansett være med på å undergrave et strengt skille mellom militære og ikke-militære aktører i cyberdomenet.

Troverdig på overflaten

Om effekten av cyberrangrepet skriver ukrainsk etteretning blant annet dette:

«Dusinvis av strategiske selskaper i den russiske føderasjonen som jobber for «forsvar» og spiller en nøkkelrolle i å støtte de russiske okkupasjonsstyrkene, vil forbli uten kritisk viktig informasjon og tjenester i lang tid.»

– Tror du ukrainsk etteretning overdriver eller lyver om dette angrepets effekt?

– På overflaten ser det troverdig ut, så jeg ser vel ikke noen grunn til å tro at dette bare er oppspinn. Når det gjelder skadeomfanget kan det kanskje hende de overdriver, og jeg tror ikke vi har fått hele sannheten om relasjonen mellom hackergruppen og etterretningstenesten.