Derfor har ikke Ukraina tapt cyberkrigen

− Ukraina har bevist at det er mulig å forsvare et samfunn og holde systemet av systemer oppe under krigføring, sier Knut Grandhagen, fagdirektør for formidling i Cyberforsvaret på telefon til Digi.

Det siste året har verden vært vitne til en grusom krig og de første tilfellene hvor cyberoperasjoner har vært en integrert del av krigføringen mellom nasjoner.

Digitale angrep mot Ukraina økte voldsomt i månedene før den russiske invasjonen. Og da de første russiske stridsvognene rullet inn på ukrainsk territorium, trodde mange Ukrainas digitale løsninger ville kollapse fullstendig.

Det har ikke skjedd.

Russernes cyberangrep dabbet raskt av og ser ut til å ha hatt lav strategisk effekt, mener nå flere analytikere.

− Ukrainernes evne til å respondere på og forberede seg på russiske cyberoperasjoner har nok ført til at effektene av russiske operasjoner har vært begrenset i tid og omfang og dermed ikke ledet til de fordelene som russerne har sett for seg eller ønsket seg, sier Grandhagen.

Antall angrep stupte etter få uker

Cyberoperasjoner har tre formål, mener sikkerhetsanalytikerne i Googles Threat Analysis Group: Hente nyttig informasjon, påvirke mediedekningen og historien som fortelles om krigen samt ramme kritisk infrastruktur hos motparten.

Fra phishing-angrep til skadevare og jamming – omfanget av angrep i forbindelse med krigen har vært komplekst og enormt.

Tradisjonell jamming kan ha gitt russerne fordeler i kampene. Angrepet mot satellittselskapet Viasat kan ha bidratt til å skape forvirring i et kritisk øyeblikk, men også her er det uenighet blant ekspertene om hvor stor den taktiske betydningen faktisk var. Bruk av skadevare og såkalte wipers, som ikke krypterer filer slik løsepengeangrep gjør, men rett og slett sletter alt på disken, var mye i bruk.

− Få uker inn i krigen stupte både antallet og effekten av russiske cyberangrep på Ukraina, skriver Jon Bateman, rådgiver i Carnegie Enowment for International Peace, i en analyse av russiske angrep mot Ukraina.

Putins krig har ikke vært planlagt optimalt for å dra nytte av cyberangrep, mener han.

Et av mange våpen

Selv om cyberangrep kan ta ut infrastruktur, gjør bombene vesentlig større skade, og skaden er vanskeligere å reparere enn etter cyberangrep.

− Etter hvert som krigen har blitt veldig stygg, har kanskje cyberoperasjoner fått mindre fokus. Du kommer til et punkt i en krig der det er enklere å bombe noe enn å ta det ut digitalt, sier Grandhagen.

Årsaken til den tilsynelatende beskjedne effekten cyberangrepene har hatt i konflikten, er sammensatt.

Sikret egen infrastruktur

− Det man har sett, er at Ukraina har gjort en veldig god jobb med å forsvare seg, sier Grandhagen.

Siden 2014 har Ukraina vært utsatt for cyberoperasjoner fra Russland. I månedene før den fysiske invasjonen, økte omfanget av angrepene fra både prorussiske hackergrupper og Russlands mer «offisielle» cyberressurser. Offisielle institusjoner, forsvar, telekom og mediebransjen var blant målene.

Men Ukraina var godt forberedt.

− Defensive cyberoperasjoner handler om å ha en forsvarbar infrastruktur, det handler om evnen til å endre det logiske landskapet for å frustrere en angriper, og å kunne avverge og forringe effekten av motstanderens angrep, forklarer Grandhagen.

Ukraina har herdet sin digitale infrastruktur gjennom å flytte data og tjenester ut på flernasjonale skyplattformer, de har fysisk flyttet serverparker ut av landet, flyttet data og endret løsninger. Slike endringer slår bena under en del av forberedelsene fienden har gjort, og det blir mer krevende for motparten å ha oppdatert etterretning.

− Det viser at taktikken faktisk har fungert. Ukraina har gjort en formidabel jobb, sier Grandhagen og fortsetter:

− Tjenester har gått ned, men de har klart å holde systemet av systemer oppe. Selv om det er enkeltnettverk som kompromitteres eller data som går tapt knyttet til hendelser, så har ukrainerne klart å motvirke Russlands evne til å vinne eller å lykkes. Man kan ikke forsvare alt alltid, men man kan holde et samfunn oppe i krigføring, sier Grandhagen.

Utnyttet nye digitale verktøy

De siste årene har Ukraina tatt i bruk elektroniske pass, digitale førerkort og har samlet mer enn 150 elektroniske innbyggertjenester i en statlig mobilapp kalt Diia.

De har på kort tid gått over til en mobil først-tilnærming som imponerer og har overgått selv ledestjernen Estland, fortalte den estiske IT-ministeren til Digi da han besøkte Oslo i høst.

Ukraina har klart å utnytte digitale verktøy og åpne data til nye, nyttige løsninger, blant annet nyutviklede apper for flyalarm.

Det har gjort innbyggerne mindre sårbare. Men også internasjonale støttespillere har bidratt.

Viktige støttespillere

Tidlig i krigen klarte Ukraina å mobilisere tusenvis til IT-army of Ukraine, som i stor utstrekning gjennomførte tjenestenektangrep på viktige russiske nettsider. Anonyme hackere klarte også å komme seg på innsiden av russiske TV-kanaler og for en liten stund sende pro-ukrainske meldinger og sanger.

Sammen med støtte fra andre stater – som etterretning fra USA som gjorde det mulig å forberede seg til nye angrep, og private aktører som bidro med infrastruktur, utvikling og sikkerhetsbistand – har støtten vært vesentlig.

− Man må erkjenne, som Google skriver, at den støtten Ukraina har fått fra store kommersielle aktører, og den etterretningsstøtten Google viser til at de har fått fra andre land, har vært vesentlig, sier Grandhagen og viser til analysen Googles trussel-analytikere har gjort, Fog of War.

Tilgang til internett har blitt grunnleggende infrastruktur i krig, og Elon Musk og Starlink var raskt ute med å tilby IT-infrastruktur i form av Starlink-terminaler. Det varte til oktober, da Musk først trakk støtten, for så å angre seg. Men Ukraina får ikke bruke Starlink i angrep, slo selskapet nylig fast.

Google har bidratt med donasjoner, flyalarm, teknologi for beskyttelse mot tjenestenektangrep og digital etterretning og annen bistand til cyberforsvar. Microsoft har også bidratt til å stoppe angrep, og selskapet forpliktet seg nylig til ytterlige digital støtte for rundt én milliard norske kroner.

Blir en sak for historiebøkene

Det er likevel for tidlig å konkludere, og vi vil lære av konflikten i mange år fremover, mener Grandhagen i det norske Cyberforsvaret.

− Vi kjenner verken hensikten med eller motivet bak angrepene, eller hva som egentlig har vært den russiske planen eller de ukrainske mottiltakene. Det gjør det krevende å trekke absolutte konklusjoner, sier han og fortsetter:

− Det er fortsatt mye hemmelighetshold. Et fullverdig bilde av hva som har skjedd og hvorfor og med hvilken hensikt, vil det ta veldig lang tid før man får. Observasjonene vi har gjort så langt er nettopp det – observasjoner sier Grandhagen.

Han våger seg likevel på noen overordnede lærdommer.

− Jeg tror den viktigste lærdommen er at en stat kan forsvares, også digitalt, det er et veldig vesentlig poeng, sier Grandhagen.

− Mange har lenge tenkt at cyberoperasjoner skiller seg fra vanlige militære operasjoner ved at de favoriserer den offensive part, mens i andre operasjoner er det den defensive som har fordelene. Men så ser man kanskje indikasjoner på at det er mer nyansert og balansert enn som så.