Prissjokk da gratisskyen tok slutt

Allerede før de russiske missilene begynte å regne over ukrainsk infrastruktur i 2022, ble redningen en hurtig og målrettet flukt til skyen.

De amerikanske kjempene Microsoft, AWS og Google åpnet slusene og delte ut gratis tjenester for å sikre landets digitale ryggmarg.

Denne moderne nødhjelpen bidro til å redde både Ukrainas statsapparat og mye annen ukrainsk virksomhet, men nå er hvetebrødsdagene over.

Det ukrainske skymarkedet i endring

Ifølge Maxim Ageyev, toppsjef i skyleverandøren De Novo, har det ukrainske skymarkedet eksplodert etter at kritiske data ble flyttet til utlandet.

Han påpeker at industrien nå omsetter for milliarder – en femdobling siden fullskalainvasjonen. Det er uten å medregne donorhjelp i form av kapasitet fra skygigantene.

Samtidig har lokale datasentre tapt terreng og fått markedsandelen nær halvert fra 36 prosent, mens globale giganter som Microsoft og AWS nå kontrollerer over 80 prosent av markedet.

Ageyev forklarer at de to gigantene valgte ulike strategier. Mens AWS i hovedsak støttet offentlige etater gjennom giverprogrammer, rullet Microsoft ut Azure gratis til et bredt spekter av organisasjoner, inkludert kritisk infrastruktur og militæret.

Prissjokk og leverandørlåsing

Overgangen fra gratispassasjerer til betalte kontrakter skjøt fart i 2025, et vendepunkt som ifølge Ageyev kom overraskende på mange da bistanden fra USAID falt bort.

– Det viste seg at den viktigste bistandsgiveren ikke var Microsoft selv, men USAID. Da denne støtten falt bort, ble effekten av leverandørlåsing synlig i all sin prakt, skriver Ageyev i et blogginnlegg.

Han sikter til at USA avviklet bistandsapparatet etter Donald Trumps gjenkomst.

Ageyev forklarer til Digi at mange har brukt skyressurser uten restriksjoner i en «ta hva du vil»-modus, og nå står overfor regninger de ikke kan betale. Han viser til banker med 50–75 prosent kostnadsvekst, og offentlige etater som har fått firedoblet utgiftene til AWS.

Ifølge Ageyev var Microsofts strategi enda mer rettet mot det offentlige og militær sektor, der Azure ble rullet ut gratis til et bredt spekter av organisasjoner. Han hevder at det vakte sterke reaksjoner da selskapets representanter i 2025 intensiverte forhandlingene om å gå over til en betalt modell.

– Mange kunder ble først nå klar over den reelle kostnaden. En person jeg snakket med, sa han var lamslått av tallene. Det er blitt tydelig at den ukrainske regjeringen er tungt avhengig av hyperskalerne, og å komme seg ut av denne situasjonen viser seg å være en formidabel utfordring, utdyper Ageyev.

Hyperskalererne er de dominerende globale skyleverandørene med enorm kapasitet.

Microsoft kjenner seg ikke igjen

Microsoft Norge kjenner seg ikke igjen i fremstillingen av at støtten til Ukraina svikter.

Kommunikasjonsdirektør Cornelia Bjørke-Hill beskriver et omfattende engasjement.

– Microsoft var et av de første selskapene som tok tydelig stilling til støtte for Ukraina da krigen startet i 2022, og vi har siden gitt mer enn 600 millioner dollar i form av gratis teknologi, sikkerhetstjenester og økonomisk støtte – uten avbrudd, uttaler Bjørke-Hill i e-post til Digi.

Driver fra bunkere

Mens de globale gigantene drifter ukrainske data fra trygge regioner i utlandet, er situasjonen i krigsherjede Ukraina en helt annen.

Der må lokale aktører jobbe under konstant trussel fra både missilregn og dødbringende droner.

Bjørn Rønning i Norsk datasenterindustri besøkte nylig hemmelige anlegg i Kyiv og ble rystet over forholdene.

– Per i dag er forholdene mildt sagt elendige. Det er faktisk et under at de klarer å holde driften gående, sier Rønning til Digi.

Han beskriver en hverdag der datasentre må bygges som dype bunkere under bakken for å tåle bombardement. Ageyev bekrefter dette og sammenligner De Novos anlegg med en ubåt.

Her har mannskapet forsyninger av mat og medisiner, sengeplasser og hygieneprodukter for å overleve isolert i lengre perioder. Datasenteret kan kjøre på generatorer i fire døgn uten etterfylling av drivstoff

– Et pålitelig bomberom, reserveløsninger for kommandosentre og en trusselinnrettet driftsmodell er i dag helt nødvendige egenskaper for et ukrainsk datasenter, forklarer Ageyev.

Den aller viktigste faktoren er menneskene, slik han ser det.

– Våre ansattes evne til å jobbe under direkte trusler gjør det ukrainske datasenteret vårt mer motstandsdyktig enn noe utstyr. Samtidig bidrar den tette dialogen med partnere og kunder til at de bedre forstår vår tilnærming, håndterer trusler og ikke lar seg skremme.

Advarsel til Norge

Digi spurte Ageyev om hva som er hans viktigste råd til et land som Norge, som også flytter offentlige data til globale skytjenester.

Han mener Norge mangler den brutale motivasjonen som krigen gir, men at det er en strategisk feil å ikke bygge nasjonalt når man har råd til det.

– Norge har enorme finansielle ressurser og kan skape sitt eget høyeffektive system for skytjenester og datalagring i landet. Vi kunne bare drømme om slike forhold. Hvis den norske regjeringen overfører data til hyperskalere under slike betingelser, vil de bomme totalt på poenget, svarer Ageyev.

Han legger til en siste advarsel til norske myndigheter.

– Hvis Norge forbereder seg på et scenario som «digital flyktning» fremfor å utvikle en strategi for digitalt forsvar, er nederlaget uunngåelig, advarer Ageyev.

Maxim Ageyev er administrerende direktør i De Novo, en av de største datasenterselskapene og skyleverandørene i Ukraina.