krigen i ukraina
Tietoevry flytter tusenvis av ansatte med familier til sikrere områder
Familiemedlemmer og kjæledyr blir med når Tietoevry flytter ansatte i Ukraina til Polen og til tryggere områder i Ukraina.
Selskapet har over 2000 ukrainske ansatte, og har forberedt seg i langt tid før Russland invaderte Ukraina. Noen av forberedelsene ble gjort med tanke på et scenario ingen så på som særlig sannsynlig. Det kom som et sjokk at det faktisk var «i verste fall»-scenariet som måtte settes i verk.
– Dette er en krigssituasjon og vi er arbeidsgiver. Vi kan ikke ivareta sikkerheten til de ansatte, men det vi kan gjøre er å flytte folk. Så vi har flyttet på 73 prosent av våre ansatte i dag, sier Tietoevrys norgessjef Christian Pedersen.
De ansatte har fått hjelp til å flytte vestover i Ukraina eller ut av landet til Polen. Mange har brukt private biler, men Tietoevry har også organisert busser. Da hjelper de til med praktisk informasjon om hvilke ruter som er trygge. Personbiler følger også med bussene for å legge til rette for trygghet i antall hvis noe skulle skje underveis. De har bidratt med å gi folk bankkonto i Polen og leie hotellrom, leiligheter og Airbnb.
Tusenvis av personer har fått hjelp til å flytte fra utrygge områder til tryggere områder lengre vest, eller til Polen.
– Vi har flyttet våre ansattes familie, deres kjæledyr og deres papegøyer. Ja, vi har faktisk flyttet en papegøye, sier Irene Blesvik, som leder transformasjon i Tietoevry.
Forberedt på krise
Siden i fjor har Tietoevry tatt grep for å forberede drift under et mulig angrep på Ukraina. Ansatte har blitt flyttet ut av landet for at de skulle være sikre på at de kunne ivareta leveranser som var kritiske for enkelte kunder.
Noen oppgaver har blitt flyttet til ansatte i andre land, og Ukrainske ansatte har overført kunnskap til folk utenfor landet.
– Vi har fulgt situasjonen tett, sier Pedersen.
Setter igjen bil med nøkkelen i
Han reiser for tiden mye, blant annet til Warsawa for å bistå med prosessen. Kontorene i Polen er langt fullere enn vanlig, også av barn som vanligvis er i barnehage og på skole.
Det lokale teamet i Tietoevry er de som organiserer flytteprosessen med sin lokalkunnskap. Det har etablert systemer som gjør at de ansatte både kan be om hjelp og gi hjelp. Den hjelpen som tilbys, kan for eksempel være en beskjed om at noen har satt igjen bilen sin et sted med nøkkelen i, dersom noen trenger den.
– Det er veldig flott å se den hjelpen de gir. Selv om de er i en vanskelig situasjon selv, har de omsorg for kollegaer, sier Blesvik.
73 prosent av deres ansatte er nå på relativt trygge steder. Men de forsetter å hjelpe flere med å flytte seg.
– Nå holder vi på med å gjøre oss klar for en ny evakuering fra Kyiv i morgen. Vi setter opp busser, og de er klare til å starte i morgen, forteller Blesvik.
En fjerdedel ble igjen
Fordi mange har flyktet vestover i Ukraina, forsøker Tietoevry å frigjøre boliger ved å flytte de ansatte videre inn i Polen når det er mulig. Da frigjøres boliger for de som kommer fra Kyiv.
De som kunne bli med ut av landet, var kvinnelige ansatte og mannlige ansatte over 60 år, men mange har blitt flyttet vestover i landet.
Den fjerdedelen som ikke ville flytte på seg har ulike grunner til det. Noen blir av hensyn til familie, som gamle foreldre som ikke kan flytte. 41 ansatte er i aktiv militærtjeneste.
– Det er et tøft folk. De aller fleste har tenkt å være igjen i Ukraina for å kjempe for det de mener er sitt. Det er ikke kø for å flytte ut av Ukraina, sier Pedersen.
Han har vært vitne til diskusjoner og egne refleksjoner blant menn i 40-årene i Polen, om det er riktig av dem å være der og sende penger hjem eller om de skal dra tilbake og sloss.
Kjøpte ukrainsk selskap
Tietoevry har over 2000 ukrainske ansatte. For rundt 20 år siden kjøpte de et ukrainsk selskap, Infopulse, med 700 ansatte. Dette selskapet har vokst, og i tillegg har Tietoevry avdelinger i Ukraina.
De ansatte i Ukraina jobber med et bredt spekter av tjenester innenfor IT, og har kunder over hele Europa, en del i USA, samt noen få i Norden.
Mange har fortsatt å jobbe mens de er på flukt. Ikke de som sitter i bomberom og T-banestasjoner langt under bakken, men mange andre.
– Normalitet i hverdagen i en sånn ekstrem situasjon, det hjelper. Det er mye mental helse i å kunne fokusere på jobb. De vil veldig gjerne jobbe, sier Blesvik.
Faktisk registrerte en arbeidsgiver i Belgia med rundt 200 ukrainske Tietoevry-konsulenter at konsulentene hadde mindre fravær enn deres faste ansatte, og de logget seg inn tidligere på dagen og logget seg ut senere.
Noen få kunder har stengt ned tilgang av sikkerhetsmessige årsaker. Da har de jobbet med å finne andre oppgaver.
– Vi kan ikke tilby det de ønsker seg. Det er jo retten til å leve i fred i sitt eget land. Det kan vi som arbeidsgiver ikke gjøre noe med, og det er hjerteskjærende. Men arbeidsbiten er i hvert fall ikke noe problem, sier Pedersen.
Bilferie i Europa
– De har klart å bevare humoren. Den har blitt ganske svart. Det er mye latter der også, sier Blesvik.
Hun forteller om en kvinne som alltid hadde hatt lyst til å ha bilferie i Europa, men hun syntes ikke det var så gøy å kjøre bil. Men nå hadde hun tatt datteren med seg og kjørt alene fra Ukraina via Bulgaria. Det ble fem land på 48 timer. Hun sa at dette var jo ikke noe problem, så det skulle hun gjøre igjen.
Pedersen mener at de har et rapporteringssystem som er så godt at de kan være ganske sikre på at ingen av de ansatte er omkomne eller skadd – foreløpig.
– Det er et spørsmål om tid før ansatte vil bli skadet fysisk, enten i strid, fordi vi har ansatte som er i det militære forsvaret, eller som sivil på feil sted. Vi har jo vondt i magen hver gang vi stiller spørsmålet til våre kollegaer, sier Pedersen.
De ansatte i Norge har et tett forhold til ukrainske kolleger. Det er mange vennskapsforhold, og noen kjæresteforhold, etter mange års samarbeid.
– Vi har vært igjennom mange kriser sammen, men vi har aldri vært i kriser hvor det har vært fare for menneskeliv, sier Pedersen.
De har opplevd å ha krisemøter med kolleger i Ukraina der flyalarmen går og de må løpe til bomberommene. Når kolleger spør hvordan det går med dem som jobber så tett på krisen, tenker de at det ikke er dem det er synd på.
Opplever ikke ønske om å dra til Norge
Pedersen og Blesvik oppfatter ikke at de ukrainske kollegene ønsker seg til Norge. De fleste ønsker å være i nærheten av Ukraina. Polen er det mest nærliggende alternativet for de fleste av deres ansatte.
Andrey Anissimov, en av de to øverste lederne i Tietoevry-eide Infopuls, bor på hotell i Polen. Da Pedersen hadde sjekket ut etter et møte der, spurte han i farten kollegaen om han også hadde sjekket ut. Men det skulle han ikke.
– Det var så vondt, for jeg kan jo sjekke ut og dra hjem, men han skulle bli på det hotellet. Det var hjerteskjærende, sier Pedersen. Han foreslo at kollegaen skulle bli med til Norge, men det ønsket han ikke.
Finske myndigheter har tilbudt hjelp, men det har Tietoevry takket nei til. De har ikke bedt om hjelp fra norske myndigheter til arbeidet de gjør.