– Å bruke utviklere til å lage enkle nettsider hører fortiden til

– Jeg må si at det er fullstendig revolusjonerende at man uten en eneste linje kode kan bygge en nettside som både ser veldig bra ut og har omfattende funksjoner.

Joel Hyrland er i Danmark kjent fra komikerduoen Adam & Noah, men har også bygget nettsider i 25 år. Han er ikke en hardcore utvikler, men har jobbet i digitale byråer som har laget nettsider i Wordpress for bedrifter, med priser fra noen tusenlapper til én million kroner.

For et par år siden betalte han en utvikler for å lage et CRM-system for å holde oversikt over kundene sine. Men utvikleren traff ikke det han ønsket, og det endte med å koste en del penger før han til slutt skrotet hele systemet.

– Med vibe coding har jeg på få timer bygget et system med de funksjonene jeg drømte om. Det var smidig og raskt. Overgangen fra å måtte leie inn en utvikler til å kunne gjøre det selv, er som å bygge drømmehuset sitt for en femmer, sier Hyrland.

De siste seks månedene har han testet en rekke såkalte vibe coding-selskaper. Han har blitt fast abonnent hos svenske Lovable, som markedsfører seg med at de «bygger den siste programvaren». Ifølge selskapets grunnlegger, Anton Osika, betyr det at ingen bedrifter trenger programvareutviklere om 12 måneder, så lenge de har én person som kan utvikle i Lovable.

Men tror Hyrland på de bombastiske uttalelsene?

– Tidligere sa alle at Lovable ofte feilet og at koden var dårlig, men jeg har selv bygget et omfattende system, og det var ikke en eneste feil. Det er en utvikling som har skjedd på bare noen måneder, og det går stadig fremover. Å bruke utviklere til å lage enkle nettsider hører fortiden til, sier han.

Vibe coding: Skal vi glemme koden?

2025 er blitt utropt til året der tradisjonell koding er ute og vibes er inne.

Uttrykket stammer fra Open AIs seniorforsker Andrej Karpathy. Innlegget hans på X, der han lanserte begrepet, fikk umiddelbart stor spredning i Silicon Valley.

«Det finnes en ny form for koding jeg kaller ‘vibe coding’, der du fullt og helt gir deg hen til intuisjonen, omfavner det eksponentielle og glemmer at koden i det hele tatt eksisterer,» skrev han.

Metoden oppsto allerede på 2010-tallet med de første generative KI-verktøyene. Selv om de var mer eksperimentelle enn praktisk anvendelige, var potensialet tydelig. I 2022 ble det for første gang mulig å lage kode basert på samtale med en kunstig intelligens, med lanseringen av løsninger som Open AIs Codex og Github Copilot. Dette ble senere forsterket med utbredelsen av generative modeller som Chat GPT og Claude fra Anthropic.

Nå har utviklingen kommet så langt at man kan få kunstig intelligens til å lage gjennomarbeidet kode, forklarer Stefano Vincenti, som står bak to profesjonelle kurs i vibe coding og bruk av KI-agenter som ekstern lektor ved IT-Universitetet i København (ITU).

– Språkmodellene er smarte nok til å opptre som agenter. En agent arbeider på vegne av meg som utvikler og får veiledning, og det er virkelig fascinerende at den snakker språket vårt. Deretter kjører jeg kodegjennomgang og feilretting med en annen agent som fungerer som min kodeanmelder, og koden jeg får ut av det fra de to agentene, er ganske brukbar og kan enkelt brukes i webapper og prototyper, sier Vincenti, som er utdannet økonom og har mange års erfaring med IT-transformasjoner og implementering av ny teknologi i store selskaper.

Markant tendens

Selv om de nøyaktige tallene varierer, er vibe coding tydelig på vei opp. En undersøkelse fra 2025 viste at en fjerdedel av oppstartsbedriftene hos den kjente venturefondet Y Combinator brukte KI til 95 prosent eller mer av koden sin. Selskapet står bak flere av verdens mest suksessrike teknologiselskaper, som Open AI, Airbnb, Reddit, Coinbase og Twitch. Medgründer Paul Graham har uttrykt at mange av de rutinepregede jobbene innen programmering snart vil forsvinne, mens dyktige utviklere vil bli mer etterspurt og få høyere lønn.

Derfor mener Vincenti også at det er nødvendig for studenter ved ITU å fortsatt ha en solid, grunnleggende forståelse av programmering.

– KI-verktøyene til vibe coding er et kraftig supplement, men ikke en erstatning for den dyktige utvikleren som kan tenke selvstendig og forstå virksomhetenes behov, sier han.

– Apper som lagrer passord i klartekst

Vi har imidlertid også snakket med flere programvareingeniører som stiller seg kritiske til resultatene de ser komme ut av vibe coding.

For selv om for eksempel Lovable er et effektivt verktøy for raske landingssider, er det ofte mangler i det underliggende maskineriet, mener webutvikler Fadil Kurtovic, som har sett mange Lovable-applikasjoner fulle av feil.

– Typiske problemer jeg ser, er apper som lagrer passord i klartekst, persondata som sendes til tilfeldige API-er uten sikkerhet og API-/databaseopplysninger på klientsiden, sier han.

Mediet 404 har også nylig publisert en artikkel om flere programvareutviklere som spesifikt profilerer seg på å fikse dårlig «vibe-kodede» nettsider.

Ifølge Kurtovic er det verste at app-eierne ikke engang er klar over at problemene eksisterer. Han ser for seg en videregående-elev som bruker Lovable til å lage en app for mental helse. Hun får raskt 1000 brukere som deler opplysninger om psykiske lidelser, medisiner og selvmordstanker.

– Hun er nå juridisk ansvarlig for GDPR-etterlevelse, sikker lagring av sensitive helseopplysninger og må informere brukerne ved databrudd. Men hun har ingen anelse om hva GDPR er, hvor dataene hennes ligger eller hva hun skal gjøre hvis hun blir hacket. I praksis driver hun potensielt ulovlig virksomhet uten å vite det, sier Kurtovic.

Han mener det kan være snakk om en tikkende bombe av dårlig utviklede webapplikasjoner.

– Om ett til to år kommer vi til å se massive datalekkasjer fra KI-genererte apper, GDPR-bøter til folk som ikke forstår hva de får bøter for og rettssaker der app-eiere prøver å skylde på plattformene, sier han.

Det ville vesten

Og det er et stort eksperiment, mener Thomas Ploug, som er professor i dataetikk ved Aalborg universitet.

– Vi er i det ville vesten, der privatpersoner kan utvikle løsninger med alvorlige konsekvenser. En app som bygger på en språkmodell, kan gi en bruker en diagnose, noe som kan få alvorlige følger, selv om den som står bak, ikke har noen kompetanse, sier Ploug.

Han mener ikke at problemet bare kan skyves over på teknologiselskapene, ettersom KI-verktøyene også er svært nyttige for samfunnet. Løsningen må finnes i en kombinasjon av regulering, tekniske tiltak og økt bevissthet, mener han.

– En form for «gatekeeping» kan være en løsning, der plattformene – på samme måte som i den strengt regulerte spillindustrien – informerer brukerne om gjeldende lovgivning og i enkelte tilfeller krever verifisering før man kan publisere en applikasjon, sier etikkprofessoren.

– Men til syvende og sist er det avgjørende at vi fremmer selvregulering. Akkurat som vi har lært å forstå risikoen ved å kjøre for fort, må vi forstå risikoen som er knyttet til å utvikle programvare for andre mennesker. Det krever at vi i langt større grad utdanner folk i de etiske og juridiske konsekvensene.

Men hva tenker Joel Hyrland om de mange sikkerhetshullene vi risikerer?

– Slik jeg ser det, stilles det noen krav når man håndterer personopplysninger, og det er ikke annerledes om du gjør det i Wix, Wordpress eller et KI-verktøy. Vi nærmer oss et sted som er tryggere med et KI-kodingsverktøy enn med et vanlig CMS-system. Hvorfor skal jeg stole mer på en person enn på KI? Jeg ser hele tiden folk som slår opp i sykehusjournaler, så jeg vil snu på det og si at vi bør se på dette som sikrere, sier han.

Lovable svarer ikke

Ingeniøren har stilt en rekke spørsmål til Lovable for å høre hvilke tanker de har rundt de scenariene som kan oppstå dersom kundene deres lager IT-systemer som lagrer sensitive personopplysninger. Men Lovable, som kommuniserer gjennom et PR-byrå, har ikke svart på våre spørsmål innen fristen.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.