Ber regjeringen ta grep for å forby drapsroboter: – Jobber for å bidra til reell fremgang, svarer UD

Militære stormakter investerer stadig mer penger i autonomi i våpensystemer, som innebærer at våpnene helt eller delvis kan identifisere og angripe mål ved hjelp av kunstig intelligens, uten å styres av et menneske.

Slike våpen er per i dag ikke særskilt regulert, men flere statsoverhoder, teknologiselskaper og 21 vinnere av Nobels fredspris mener et forbud er nødvendig og ønsker det nedfelt i internasjonale lover, ifølge The Guardian.

Nylig møttes den internasjonale organisasjonen Campaign To Stop Killer Robots i Oslo for å diskutere hvordan man kan regulere autonome våpensystemer, også kalt drapsroboter.

Richard Moyes, som er leder for kampanjen, er spesielt bekymret for at slike våpen kan brukes til å angripe og drepe mennesker. Han uttalte nylig til Digi at han mener Norge er i posisjon til å ta initiativ til en prosess for å få på plass en en ny internasjonal lov. Norge har erfaring med ledelse innen internasjonal lovgivning relatert til våpen og har dessuten en politisk plattform som sier at regjeringen skal arbeide for å få til internasjonal regulering av selvstyrte våpensystemer, påpekte han og viste til Hurdalsplattformen til regjeringen.

Lene Grimstad i Norges fredslag, som er tilsluttet Campaign To Stop Killer Robots, utdyper:

– Norge har mye av det som trengs for å drive frem initiativer som dette: både penger, personer som har gjort det før og erfaring med å drive frem initiativer som dette. Andre land med denne identiteten har nylig brukt mange ressurser på lignende prosesser. Irland har drevet fram en tekst om eksplosive våpen i tettbygde strøk, og Østerrike holder i prosessene med atomvåpen. Derfor ser det internasjonale sivilsamfunnet Norge som en naturlig mulig initiativtaker igjen nå.

Blokkeres i FN

Det viktigste arbeidet for internasjonal regulering av autonome våpensystemer har så langt foregått i den mellomstatlige ekspertgruppen i rammen av Konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW), også kalt FNs våpenkonvensjon. Om deltakerlandene blir enige her, kan de opprette en sjette protokoll i Våpenkonvensjonen, som regulerer og forbyr visse egenskaper ved autonome våpen.

Ekspertgruppen har i flere år møttes for å diskutere regulering, senest i mars og juli i år, men hittil har man ikke engang kommet frem til enighet om denne typen våpen trenger å reguleres, langt mindre forbys. Det er fordi møtene styres etter konsensusprinsippet, noe som betyr at de statene som vil minst, kan sette ned foten og hindre reell fremgang. Og det er gjennomgående at militærmakter nettopp gjør det, og at prosessen derfor stopper opp, sier Grimstad.

– Russland har vært den store bremseklossen nå, men USA, India, Israel og Sør-Korea holder også igjen, sier hun.

Også samtaler i FNs generalforsamling, samt frittstående prosesser mellom stater, kan lede til regulering. Campaign To Stop Killer Robots mener tiden er moden for å ta prosessen ut av rammen av Våpenkonvensjonen og at det er dette Norge bør og kan ta initiativ til.

– Våpenkonvensjonen er beste løsning

Utenriksdepartementet har ansvaret for diskusjonene i internasjonale fora om regulering av autonome våpensystemer. Før sommeren svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt på et spørsmål fra Stortinget om temaet.

Der skrev hun at fra et norsk ståsted utgjør FNs våpenkonvensjon i dag den foretrukne rammen for diskusjoner om regulering

«Selv om framdriften i ekspertgruppen for tiden hemmes av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, vil et eventuelt initiativ om å flytte prosessen ut av CCW være feil signal nå. En effektiv regulering av autonome våpensystemer forutsetter bred oppslutning. Dersom viktige militærmakter ikke slutter seg til reguleringen, risikerer de deltakende landene å få redusert sin relative forsvarsevne. Det vil vanskeliggjøre framskritt», skrev hun.

– Må ikke få med stormaktene

Det er ifølge Lene Grimstad i Norges fredslag ikke nødvendig at stormaktene USA og Russland er med i prosessen for at det skal kunne resultere i ny internasjonal rett, så lenge prosessen skjer utenfor den konsensusdrevne Våpenkonvensjonen.

– Russland var aldri med i diskusjonene om landminer og klasevåpen. Disse gikk først under FNs våpenkonvensjon, men da det ikke ga godt nok resultat grunnet konsensusprinsippet, ble det laget et eget diplomatisk spor utenfor Våpenkonvensjonen. USA var med og ga innspill, men valgte å ikke signere til slutt. Det ble likevel internasjonal rett, og USA annonserte at de ville innrette seg etter landminekonvensjonen, sier hun.

– I prinsippet kan de si at de er suverene land og at de ikke er enige i dette. Men land tilpasser ofte praksisen sin etter hva som er internasjonal rett, slik at normutviklingen allikevel påvirker praksis, utdyper hun.

– Gjør nå en intern norsk gjennomgang

Grimstad har kjennskap til at Utenriksdepartementet nå har begynt å arbeide med saken.

Statssekretær Eivind Vad Petersson opplyser til Digi at regjeringen jobber sammen med involverte ekspertmiljøer, organisasjoner og andre myndigheter for å bidra til reell framgang og resultater for bedre å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer.

– Sammen gjør vi nå en intern norsk gjennomgang for hvilke arenaer og prosesser vi bør prioritere for å få det til, skriver han i en e-post.

Han understreker at utvikling og bruk av nye våpentyper, inkludert selvstyrte våpen, allerede er underlagt reglene i den internasjonale humanitærretten.

– Norge og en rekke andre land har tatt til orde for at noen typer autonome våpen forbys, mens andre kan brukes under gitte betingelser. Hvor grensene skal trekkes og hvilke betingelser som skal gjelde, vil være gjenstand for krevende diskusjoner i tiden som kommer, skriver han.

Fredag 21. oktober sluttet Norge seg til en felles uttalelse om autonome våpensystemer, levert av Østerrike i førstekomiteen til FNs generalforsamling. Norges posisjon er reflektert i denne, bekrefter departementet overfor Digi.

Dette er ifølge Lene Grimstad nye toner fra regjeringen.

– At Norge har tatt til orde for at noen typer autonome våpen forbys, har jeg ikke hørt sagt så tydelig før, så det synes jeg at er bra som et utgangspunkt for videre arbeid, sier hun.