Bruk av store språkmodeller kan erstatte mange arbeidsoppgaver. Slik kan gevinsten tas ut

Effektivisering av arbeidsoppgaver med kunstig intelligens kan være svært lønnsomt, ifølge en fersk studie fra analyseselskapet Menon Economics.

Full utnyttelse av kunstig intelligens i arbeidsstyrken kan tilsvare en årlig verdiskapning i Norge på 500 milliarder kroner, anslår de.

Det gevinstpotensialet er beregnet med utgangspunkt i dagens arbeidsoppgaver, med et fortsatt økt opptak og utvikling av dagens KI-modeller, og hvis alle utnyttet potensialet til det fulle.

– Beregningen tar høyde for en moderat videreutvikling av dagens kapasiteter, som vi vet er på gang: Dette gjelder særlig fortsatt utvikling og ibruktaking av multimodale modeller som kan svare på og generere mer enn bare tekst, forteller Jonas Erraia, prosjektansvarlig for studien og partner i Menon Economics.

Analyseselskapet fokuserer primært på store språkmodeller og ikke på automasjon av industrielle prosesser.

– Spåkmodellene kan gå inn på mange domener vi ikke trodde de kunne. De kan for eksempel kode, selv om de ikke ble utviklet med det som mål, sier Erraia.

Omveltning i arbeidsmarkedet

Ifølge rapporten The Future of Jobs fra World Economic Forum forventes en strukturell omveltning i arbeidsmarkedet på 23 prosent på verdensbasis de neste fem årene. Av de 673 millioner jobbene som er inkludert i datamaterialet i rapporten, forventes 83 millioner jobber å forsvinne. I samme periode forventes et tilfang av 69 millioner nye jobber. Dette innebærer en nedgang på 2 prosent av nåværende sysselsetting.

Det finnes allerede eksempler på at selskaper benytter KI-omstillingen til å gjøre drastiske endringer i selskapsstrukturen. Nettavisen Gizmodo permitterte nylig sin spanske avdeling til fordel for KI-drevne oversettelser, eksemplifiserer Menon i sin rapport.

Tre muligheter

Gevinsten kan tas ut på ulike måter, ifølge analyseselskapet. Enten ved at en bedriftseier kan investere i en rekke systemer som automatiserer oppgaver og si opp folk, eller at den frigjorte arbeidskraften kan tas i bruk i bedriften og dermed øke produktiviteten. Begge deler er sannsynlige scenarier, ifølge Erraia.

– Historisk sett har teknologiske fremskritt ikke ført til vedvarende høy arbeidsledighet. Det er derfor naturlig å tenke seg at gevinsten især vil tas ut i økt produktivitet. Det er likevel noen som mener at KI-modeller skiller seg fra tidligere teknologiske revolusjoner og at det kan føre til økt arbeidsledighet.

Erraia mener mangelen på arbeidskraft i mange bransjer tilsier at det er liten risiko for stor arbeidsledighet.

– Men hvis det i et yrke med stort effektiviseringspotensial ikke er mangel på folk, kan resultatet av KI på kort sikt være arbeidsledighet. Dette vil bety at personene i disse yrkene måtte finne seg en ny jobb eller omskolere seg. På lengre sikt vil dette imidlertid ikke være et problem, siden folk vil velge annen utdanning.

En tredje mulighet, i tillegg til økt arbeidsledighet og økt produksjon, er at den økte produktiviteten kan føre til kortere arbeidstid for den enkelte arbeidstaker.

– Historisk jobber vi mindre og mindre. Kunstig intelligens vil trolig trekke i retning av den historiske trenden med redusering av arbeidstid, sier Erraia.

Omstrukturering av arbeidsuken

70 prosent av den norske arbeidsstyrken kan ifølge studien redusere arbeidstiden med 10 prosent som følge av effektivisering ved bruk av KI-verktøy. For nesten halvparten av arbeidsstyrken kan denne gevinsten være så høy som 20 prosent, noe som i teorien kan redusere den gjennomsnittlige arbeidsuken med en hel dag.

KI-revolusjonen kan åpne dørene for en større omstrukturering av arbeidsuken, på lik linje med den industrielle revolusjonen eller arbeiderbevegelsen, skriver Menon.

«Dersom automatisering med KI fører til en betydelig erstatning av menneskelig arbeidskraft, og de økonomiske konsekvensene blir store nok, vil dette kreve en fremtidig balanserende politisk respons», heter det i rapporten.

Skrivebordsjobber mest utsatt

Tjenesteytende næringsgrupper som jurister og regnskapsførere, finansiering og administrasjon kan oppnå en effektiviseringsgrad som tilsvarer en tredjedel av dagens arbeidsoppgaver, ifølge studien, som påpeker at yrker med høy grad av menneskelig interaksjon har mindre muligheter for effektivisering med kunstig intelligens.

– Noen typer yrker er mer utsatt for effektivisering med KI, og det er ikke disse yrkene som historisk har vært utsatt for automatisering. I vår studie finner vi at potensialet er størst for regnskapsførere, jurister og saksbehandlere, folk som typisk har mastergrad og ofte sitter foran en PC.