Bruken av KI kan ha konsekvenser for hjernen

I mediene, offentlig sektor og næringslivet har det vært mye fokus på potensialet for store og umiddelbare effektivitetsgevinster ved å ta i bruk verktøy basert på generativ kunstig intelligens – eller genAI – på arbeidsplassen.

Og teknologien ser ut til å være i sterk vekst. Nye tall fra Danmarks Statistik viser at «antallet danske bedrifter som bruker kunstig intelligens, nesten er doblet mellom 2023 og 2024». En annen undersøkelse fra Dansk Industri viser at 43 prosent av bedriftene spesifikt benytter seg av genAI-verktøy.

Men i det siste har flere forskere begynt å stille spørsmål ved om teknologiens potensial utelukkende er positivt – eller om den brede utbredelsen av genAI også fører med seg en kostnad. En kognitiv kostnad.

Tidlig i 2025 publiserte forskere fra Microsoft Research og Carnegie Mellon University en studie som konkluderte med at «selv om GenAI kan forbedre ansattes effektivitet, kan det også svekke deres kritiske engasjement i arbeidet, og potensielt føre til langvarig overavhengighet av verktøyet og reduserte evner til selvstendig problemløsning».

Den konklusjonen kommer ikke som noen overraskelse på adjunkt Nanna Inie ved IT-Universitetet i København, som forsker på hvordan digitale verktøy påvirker måten vi tenker på:

– Jeg er veldig glad for at denne studien kom, for den bekrefter nøyaktig noen av de samme hypotesene jeg selv har og gjerne vil undersøke nærmere, sier hun i et intervju med Ingeniøren.

Use it or lose it

Nanna Inie har gjennomført flere casestudier om hvordan generativ KI påvirker kognitiv funksjon, men planen er et mer omfattende forskningsprosjekt som skal kartlegge kognitiv utvikling hos en større gruppe kunnskapsarbeidere. Hun mener det særlig er behov for å se på genAI i lys av den såkalte use it or lose it-hypotesen:

– Hypotesen går ut på at menneskets kognitive evner avhenger av to mekanismer: Differential preservation, som betyr at evner bevares bedre jo oftere de brukes, og preserved differentiation, som sier at personer med høy kognitiv kapasitet bevarer evnene bedre enn dem med lavere kapasitet.

Med andre ord: Kognitive ferdigheter vedlikeholdes gjennom bruk, og svekkes ved inaktivitet. Denne hypotesen er allerede bekreftet i en rekke sammenhenger. Derfor er Inie bekymret for om det samme gjelder ved hyppig og langvarig bruk av generativ KI – at det rett og slett kan føre til kognitivt forfall.

Foreløpig finnes det imidlertid ingen større studier som kartlegger de kognitive gevinstene og kostnadene på både kort og lang sikt.

– Men kan man ikke like gjerne argumentere for at genAI for kode-, skrive- og analysearbeid ikke er så annerledes enn kalkulatoren, stavekontrollen eller GPS-en? Nå trenger vi ikke lenger å være gode til hoderegning, rettskrivning eller kartlesing – og kan i stedet bruke hjernen på morsommere eller mer komplekse oppgaver?

– Du har rett i at vi ikke er særlig gode til hverken hoderegning eller å finne veien lenger. GPS har svekket folks evne til å orientere seg. Spørsmålet er bare om evnen til å analysere og tenke kritisk ikke er fundamentalt viktigere enn hoderegning, svarer Inie.

Effektivitet og kvalitet

Hun kaller det derfor også «potensialprat» når teknologi omtales som det som nødvendigvis må øke produktiviteten i hele økonomien:

– Hvis man antar at effektivitet er det samme som produktivitet, så finnes det forskning som viser at mange tidkrevende oppgaver kan løses raskere – eller helt automatiseres – med generativ KI. Men forskningsfunnene om kvaliteten på resultatene er mer blandet.

Studien fra Microsoft Research underbygger Inies skepsis. Den viser at brukere av genAI ofte produserer mindre kreative løsninger enn dem som jobber uten slike verktøy. Det tolkes som uttrykk for både lavere originalitet og redusert kritisk tenkning.

– En rekke studier viser at folk som bruker genAI ofte får såkalt design fixation – man holder seg innenfor rammene KI-en har satt, og blir fiksert på én type løsning, i stedet for å utforske nye og innovative muligheter. Dette henger nok sammen med over reliance. Hvis KI-en finner en løsning som er «god nok», hvorfor bruke mer tid på problemet? spør Inie.

Hun viser til fenomenet hyperbolsk diskontering fra atferdsøkonomien – vår iboende tendens til å foretrekke en rask og tilfredsstillende belønning nå, fremfor en større og bedre gevinst senere.

Programmerere kan ikke lenger programmere

En av yrkesgruppene som har vært den første og største til å ta i buk genAI, er programvareutviklere. Det er bred enighet om at slike verktøy øker både produktivitet og kodekvaliteten.

Likevel har det oppstått debatt blant utviklere om hvorvidt teknologien har så høye kognitive kostnader, at det svekker fagligheten og gleden ved faget. I januar publiserte den indiske utvikleren Namanyay Goel essayet AI skaper en generasjon av analfabeter innen programmering. Der skriver han:

– Jeg har blitt et menneskelig utklippstavle, et mellomledd mellom koden min og en LLM. Tidligere lærte jeg noe av hver eneste feilmelding. Nå? Nå dukker løsningen opp som ved magi, og jeg lærer ingenting. Det dopamin-kicket man får av umiddelbare svar, har erstattet tilfredsstillelsen ved ekte forståelse.

Han fortsetter:

– Tidligere var noe av gleden ved å programmere å løse nye problemer. Nå blir jeg frustrert hvis KI-en ikke gir meg en løsning på fem minutter.

Nanna Inie kjenner til Goels tekster, flere av dem har gått viralt, og hun kjenner igjen frustrasjonen:

– Når folk føler at de mister fagligheten og handlekraften sin, kan det føre til at de mister selvtillit, motivasjon og gleden ved arbeidet. Vi ser det allerede i studier fra utdanningssektoren: Studenter sier det er lettere og raskere å løse oppgaver med KI, men samtidig føler de ikke at det er deres eget arbeid. Og da oppstår motløsheten.

Ingeniøren har spurt de danske fagforeningene PROSA og IDA – som organiserer utviklere – om de gjenkjenner Goels beskrivelser av KI-verktøyenes påvirkning på trivsel og arbeidsglede. Ingen av foreningene har foreløpig undersøkt fenomenet.

En vei videre?

Både Microsoft-studien og Nanna Inie peker på behovet for mer forskning for å finne balansen mellom kortsiktige effektivitetsgevinster og langsiktige risikoer for kognitiv svekkelse. Begge mener dette er et optimaliseringsproblem som kan løses.

– Men tror du at bedrifter faktisk vil motstå fristelsen til å utnytte de kortsiktige produktivitetsgevinstene, selv om det på sikt kan koste de ansatte deres kognitive ferdigheter?

– Bedrifters mål er jo å være så effektive som mulig, så man kan frykte at svaret er nei. Men det er nettopp derfor jeg håper å finne ut hvor teknologien faktisk gir verdi – og hvor den bare gir mer output, sier Inie.

Hun forklarer at målet er å gi bedrifter kunnskap nok til å kunne tenke mer langsiktig og strategisk rundt bruken av genAI, slik at man unngår å undergrave arbeidstakernes kognitive evner over tid.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.