Daniel har gitt liv til KI-agenter

Daniel Sunde-Hansen er doktorgradsstipendiat i ledelse ved Handelshøyskolen BI og rykende fersk i jobben som partner for KI-strategi i Skyetec.

Hverdagen går merkbart smidigere med nye KI-agenter på laget. Hver digitale medarbeider kjenner sin plass og rolle.

KI-agenten «Innovatøren» har få hemninger og kommer stadig med dristige forslag.

– Den utfordrer ofte selve premisset for problemet, sier han.

Kranglefanten kan hevde at en prosess er rigget feil og at Sunde-Hansen prøver forbedre noe som overhodet ikke burde finnes.

«Økonomisjefen» er derimot mer tilbakeholden.

– Denne KI-agenten ser konsekvent utfordringene i mulighetene, som at forslagene vil bli for dyre eller for krevende.

Sunde-Hansen forklarer at diskusjonene mellom KI-kollegaene er spesielt verdifulle.

– Diskusjonen kan kjøre en hel natt, med hundrevis av iterasjoner. Man kunne aldri hatt mennesker sittende å diskutere så lenge.

Sunde-Hansen vil likevel ikke delegere spørsmål om hva som er verdt å undersøke, hvilke veivalg de skal ta eller hva resultatene faktisk betyr.

– Det er der menneskelig dømmekraft blir mer og ikke mindre viktig.

Digital krangling

Sunde-Hansen programmerer lag på toppen av agentene som gjør at Claude, Chat GPT og andre lokale modeller tvinges til å snakke sammen.

– Plattformene liker det egentlig ikke, så det krever litt av en bearbeidelse. De lærer av samspillet mellom agentene og blir gradvis bedre til å koordinere dem.

Når agentene tvinges til å utfordre hverandres resonnementer, blir de nådeløse kolleger som nekter å godta lettvinte løsninger.

Det er nettopp i denne digitale kjeklingen at magien oppstår, ifølge Sunde-Hansen.

Har klonet veilederen

Han har også utviklet skreddersydde KI-agenter som simulerer ulike BI-professorers faglige perspektiver.

Gjennom natten diskuterer de utkastene hans og leverer dem tilbake med røde kommentarer.

Han har også laget avatarer av blant annet seg selv og veilederen Jan Ketil Arnulf.

Han har matet inn alle artiklene Arnulf har publisert i en KI-agent, slik at den kan resonnere med utgangspunkt i perspektiver og argumenter fra veilederens arbeider.

– Den virtuelle professor Jan Ketil Arnulf vet alt som mennesket Jan Ketil Arnulf har skrevet tidligere.

– Han synes det er veldig morsomt. Han forsker selv på kunstig intelligent ledelse og har oppmuntret meg til å eksperimentere, sier Sunde-Hansen.

Snakker og gestikulerer

– Det er ikke bare for gøy at jeg får dem til å se ut som mennesker, gestikulere og snakke. Det gjør dialogen mer naturlig og gjør det lettere å utforske ulike perspektiver.

Det er imidlertid ikke alle som synes det er like stas å få en KI-tvilling. Så langt har fire kollegaer gitt ham tillatelse.

– Noen synes det er mer problematisk enn andre, og de tenker kanskje at det virker litt truende.

Mellom tommelen og pekefingeren bor den siste kollegaen – en databrikke.

Den personlige assistenten på størrelse med et riskorn kommer med jevnlige oppdateringer.

I et system Sunde-Hansen har utviklet selv, samler KI-assistenten data på tvers av plattformer.

Assistenten åpnes ved hjelp av en liten NFC-brikke som er implantert i hånden.

Når han holder telefonen inntil brikken, får han tilgang til systemet.

Når vi legger telefonen inntil, får vi opp hjerterytmen, hjemmesiden og Linkedin-profilen hans.

– Den har tilgang til min kalender, mine kontakter, min e-post og mine helsedata, sier han.

– Hvis jeg trenger å sjekke et eller annet på telefonen i et møte, kan jeg ta telefonen over brikken og få opp akkurat det jeg vil se på.

Sunde-Hansen har også laget en mekanisme som genererer musikk basert på hjerterytmen hans hver morgen.

– Jeg får for eksempel rolig jazz basert på pulsen min, sier han.

Systemet hjelper ham også med å visualisere arbeidsoppgaver.

Han ber KI-assistenten minne ham på å skrive et Linkedin-innlegg, og en ny ball dukker opp på storskjermen.

Bevarer autonomien

For Sunde-Hansen er det avgjørende at løsningen han bruker, er hans egen.

– Chat GPT spurte nylig om jeg ville dele mine helsedata med den. Da svarte jeg nei.

Han sier at han aldri ville delt all informasjonen han deler med KI-assistenten sin, med en amerikansk eller kinesisk agent.

– Fordi jeg har lagd systemet selv, vet jeg nøyaktig hvilke data som går inn og ut.

– For å bevare autonomien som både individer og nasjon, tror jeg det er viktig å utvikle egne lag på toppen av de store systemene, sier han.

– Bør erstattes av maskiner

– Har KI tatt over livet ditt?

– Tja. Når jeg går tur alene, prater jeg ofte med agentene mine. Jeg kan høre hvordan arbeidet deres går, gi dem nye oppgaver eller be dem utforske en idé videre.

– Kan det være negative konsekvenser av denne typen KI-bruk?

– Alt kan jo overdrives. KI kan brukes til å utnytte menneskelige svakheter. Mitt svar på det er ikke mindre KI, men bedre KI. Vi må utvikle systemer som ivaretar brukernes interesser og styrker menneskers evne til å ta gode valg.

De som har laget brikken hans, er i gang med en ny versjon.

– Skal du ha den?

– Jeg har allerede en avtale med selskapet om å stå først i køen når den neste versjonen kommer, smiler han.

Sunde-Hansen tror mye av teknologien vi ser på som eksotisk og fremmed nå, vil tas for gitt om noen år.

– Jeg sier ikke at alle skal ha brikke i hånda, men det er mange muligheter.

Han mener KI-teknologi er kommet for å bli.

– De menneskene som først blir erstattet av KI, er de menneskene som er mest lik roboter, paradoksalt nok.

– Jobber der mennesker jobber som maskiner, både vil og bør erstattes av maskiner.