Derfor er KI avgjørende i konflikten mellom USA, Israel og Iran

Pentagon har gått «all in» på KI og har den siste måneden forsøkt å få på plass avtaler med både Anthropic og OpenAI. En dansk ekspert på militær teknologi forklarer at det er to helt spesielle grunner til denne iveren etter kunstig intelligens.

Mens Trumps bomber faller over Iran, oppsøker Pentagon USAs store KI-giganter som Anthropic og OpenAI i håp om å få på plass partnerskap.

Og det har ikke foregått i stillhet.

Anthropic sa nei, for så å bli erklært en «supply chain risk».

OpenAI sa ja, men det utløste nettkampanjen «QuitGPT» – blant annet på grunn av frykten for at OpenAIs tjenester nå kunne brukes til masseovervåking eller til å styre autonome våpensystemer.

En frykt OpenAI siden har forsøkt å dempe, da de endret avtalen sin med Pentagon.

Det finnes likevel en åpenbar grunn til at Pentagon har vært så ivrige etter å få tak i teknologien fra nettopp OpenAI og Anthropic.

For i en konflikt som den vi ser i Midtøsten akkurat nå, kan KI spille en helt avgjørende rolle, forklarer Thomas Galasz Nielsen, instituttleder ved Institutt for militær teknologi ved Forsvarsakademiet.

– Hovedideen med å bruke kunstig intelligens i en konflikt som den vi ser i Iran, er at det sannsynligvis er så mange mål og så mye etterretningsinformasjon som skal kobles sammen – og det tar tid når så mye data skal bearbeides, forklarer Nielsen.

– Her gir kunstig intelligens en enorm fordel, fordi den kan «speede» tingene opp.

Med kunstig intelligens vil man altså få mulighet til å fatte beslutninger langt raskere og på et bedre opplyst grunnlag, fordi den rett og slett kan integrere og ha oversikt over langt mer data i en helt annen hastighet enn et menneske kan.

– KI-systemene som i hvert fall USA, og så vidt jeg vet Israel bruker, er systemer der alle etterretningskildene deres – eller i hvert fall veldig mange etterretningskilder – går inn i systemet, og så blir den enkelte lederen presentert for noen svar på hva etterretningskildene er, hvordan man kan prioritere mellom dem, og hvilke våpensystemer som kan virke i den aktuelle situasjonen, sier Nielsen.

Etterretningskildene kan for eksempel være satellittovervåking og kommunikasjonsavlytting.

Problemet før KI er at det sitter mange ulike grupper av eksperter, der én gruppe for eksempel ser på satellitter, en annen på signaletterretning, og en tredje har agenter på bakken som følger med på hva som skjer der.

Men disse gruppene sitter oftest i ulike deler av militæret, og det tar derfor tid å få delt og koblet alt sammen.

KI kunne kanskje ha forutsett 11. september

For virkelig å forstå hvor stor fordel og hjelp kunstig intelligens kan være for militæret, kan man se til 11. september.

– Hvis vi for eksempel forestiller oss en helt ekstrem situasjon som 11. september. Da hadde man faktisk informasjon på veldig mange områder, så man samlet sett kanskje kunne ha gjennomskuet at noe var under utvikling, og til en viss grad også hva som var under utvikling, sier Nielsen, men påpeker at det er lett å være etterpåklok.

Han utdyper at da man i etterkant gikk gjennom data, var det faktisk noen som visste at det hadde kommet folk til USA med formål om å finne et eller annet man kunne gjennomføre et terrorangrep mot.

Og andre, et helt annet sted i det amerikanske systemet, visste at noen utenlandske personer hadde fått flyundervisning, der de bare var interessert i hvordan man fløy flyet, og ikke hvordan man landet det.

– Det var altså masse ulike opplysninger rundt omkring. Så hvis man hadde hatt et samlet system som kunne koble disse dataene, kunne det kanskje ha kommet fram til ideen om at det var noen mennesker som ville noe ondt – og hvor det ville skje, sier Nielsen.

Derfor gjorde man også i etterkant i USA et stort oppgjør med hvordan man samlet inn og behandlet data.

– Man gjorde seg noen erfaringer med at hvis man hadde vært litt bedre til å samarbeide, så kunne det hende – selvfølgelig bare spekulativt – at man hadde oppdaget at 11. september-angrepet var i ferd med å skje, Nielsen.

– Det er jo det for eksempel Claude er et uttrykk for. Den samler og presenterer en samlet konklusjon på bakgrunn av alle mulige data, der datamengdene er så store at det ville vært nærmest umulig for mennesker å se at disse tingene var i ferd med å skje.

Treffe målet i tide

I tillegg til å kunne forutse eventuelle terrorhandlinger er KI også en «game changer» når det gjelder å treffe militære mål, heter det.

Man håper nemlig at kunstig intelligens kan gi den nødvendige hastigheten, slik at man tar beslutningene i tide, så de faktisk får en effekt på bakken.

– For eksempel så man ikke treffer feil mål, treffer for sent eller ikke får muligheten til å treffe noe i det hele tatt, fordi det har flyttet seg før man fant ut hvor personen man ønsket å treffe, var, sier Nielsen.

Når et menneske går gjennom data, er man nødt til å sortere bort det man mener er irrelevant. Disse tilsynelatende irrelevante dataene kan imidlertid, kombinert med data fra helt andre kilder, plutselig likevel bli relevante, forklarer han.

Men det har mennesker vanskelig for å ha oversikt over – i hvert fall så raskt som det er behov for, slik at dataene ikke rekker å bli foreldet.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis og TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.