kunstig intelligens

– Det er KI som skal tjene mennesker, ikke motsatt

Mens Tsetlin-maskinen er i gang med sine to pilotprosjekter, viste utenlandske parlamentarikere interesse for den norske KI-teknologien under et møte på Stortinget denne uka.

Professor Ole-Christoffer Granmo (t.h.) forteller 80 parlamentarikere fra ulike land om Tsetlin-maskinen. Til venstre sitter Stortingets visepresident, Svein Harberg (H). – KI omformer ikke bare systemene våre, den kaprer dem. Ikke med ondskap, men fordi vi tillater det. Kan demokratiet overleve når beslutningene som blir tatt blir uforståelige? spør Granmo i talen sin.
Professor Ole-Christoffer Granmo (t.h.) forteller 80 parlamentarikere fra ulike land om Tsetlin-maskinen. Til venstre sitter Stortingets visepresident, Svein Harberg (H). – KI omformer ikke bare systemene våre, den kaprer dem. Ikke med ondskap, men fordi vi tillater det. Kan demokratiet overleve når beslutningene som blir tatt blir uforståelige? spør Granmo i talen sin.

– Vi må ta i bruk Tsetlin-maskinen så fort som mulig, før andre KI-motorer tar over. Men vi må ikke ta det i bruk før vi er trygge på at det fungerer, så her må vi skynde oss langsomt.

Det sier stortingsvisepresident Svein Harberg (H) i etterkant av professor Ole-Christoffer Granmos innlegg i stortingssalen mandag ettermiddag. Der satt 80 parlamentarikere fra ulike land og hørte på.

Stortinget er medarrangør av Internet Governance Forum (IGF) denne uken, den største FN-konferansen som har vært arrangert på norsk jord. Derfor ble flere parlamentarikere invitert til å høre på Granmos innlegg om hans KI-oppfinnelse, Tsetlin-maskinen.

Tsetlin-maskinen

  • Tsetlin-maskinen er en type maskinlæringsmodell basert på enkle logiske regler, i motsetning til de komplekse og ofte lite tolkbare strukturene i nevrale nettverk. Modellen ble utviklet av professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder og ble først presentert i 2018 gjennom en vitenskapelig artikkel som introduserte en ny læringsmetode basert på såkalte Tsetlin-automater.
  • Navnet stammer fra den russiske matematikeren Michael Lvovitch Tsetlin, som på 1960-tallet bidro med sentrale teoretiske byggesteiner for maskinlæring. Tsetlin døde bare 41 år gammel, men rakk å bli en pioner på fagfeltet.
  • Prinsippet bak Tsetlin-maskinen er at mange enkle Tsetlin-automater samarbeider om å lære mønstre i data ved hjelp av binære beslutninger – ja eller nei – og bygger opp forståelige regler i form av logiske uttrykk.
  • Blant fordelene er lavt behov for regnekraft og minne, god ytelse på små og mellomstore datasett og høy grad av tolkbarhet. Modellen omtales som «gjennomsiktig» og forståelig, i motsetning til mange såkalte svarte bokser innen maskinlæring. Ifølge Granmo kan Tsetlin-maskinen være opptil 1000 ganger raskere og hele 10.000 ganger mer energieffektiv enn tradisjonelle nevrale nettverk.
  • Målet med teknologien er å kunne konkurrere med nevrale nettverk og åpne for en ny generasjon kunstig intelligens basert på tydelige og matematiske prinsipper. Bruksområdene omfatter blant annet tekstklassifisering, bildeanalyse, medisinsk diagnostikk og cybersikkerhet.

Uvanlig

Det var Harberg som ønsket de tilreisende parlamentarikerne velkommen i stortingssalen. Frode Rein, seksjonsleder for IT-strategi og innovasjon på Stortinget, holdt et lite foredrag i forkant av Granmo.

– Det er en sjelden ære for en ikke-politiker å få tale fra Stortingets talerstol, skriver Rein på Linkedin.

– Det var flere som kom bort til meg etter talen og sa at dette er superinteressant og noe de vil vite mer om og gjerne prøve ut, sa Granmo til Digi etter innlegget.

Pilotprosjekter på gang

Det pågår nå et samarbeid mellom forskere på Universitetet i Agder, Stortinget og Høyesterett. De skal finne ut av hvordan Tsetlin-maskinen kan tas i bruk.

To caser er valgt ut til å være pilotprosjekter. Det ene prosjektet er for Stortinget, det andre for Høyesterett.

– I stortingsprosjektet skal vi se på hvordan vi kan hjelpe til med å organisere dokumenter effektivt, slik at det er lett å få tilgang til dem, sier Granmo.

– For Høyesterett ser vi på om det går an å automatisere og få enda bedre kvalitet på domsavsigelser. Da er casen promilledommer og fartsdommer. Vi skal trene Tsetlin-maskinen opp til å sette størrelsen på straffen, forklarer professoren.

– En enkel Chat GPT-forespørsel bruker nok energi til å tenne en lyspære i 20 minutter. Maskinbrikken vår bruker 200 millioner ganger mindre energi enn energien i et enkelt sukkerkorn på å analysere et bilde, sa Granmo. Foto: Peter Mydske/Stortinget
– En enkel Chat GPT-forespørsel bruker nok energi til å tenne en lyspære i 20 minutter. Maskinbrikken vår bruker 200 millioner ganger mindre energi enn energien i et enkelt sukkerkorn på å analysere et bilde, sa Granmo.

Harberg tenker at det er mye mer Tsetlin-maskinen kan brukes til etterhvert.

– Jeg er jo så enkel at jeg sier alt er mulig inntil det motsatte er bevist. Men det er klart, først og fremst skal maskinen hjelpe oss til å vurdere masse informasjon og trekke ut de rette konklusjonene, sier visepresidenten.

Demokrati i fokus

– Vi har blitt fortalt at KI må være en svart boks. Det er som å si at demokrati må være som et diktatur, sa Granmo i talen.

I kunstig intelligens er «svarte bokser» systemer der man ikke forstår hvordan svarene oppstår – som med store språkmodeller og dype nevrale nettverk som Chat GPT.

– Hvis en dommer ikke kan avsløre KIs tankegang, hører det ikke hjemme i demokratiet. I USA bestemmer nå algoritmer fengselsstraffer. Dommere kan bokstavelig talt ikke forklare dem, sa Granmo i talen sin.

Granmo forteller om tanken bak Tsetlin-maskinen på kantinen på UiA i mars i år. Foto: Arash Nejad. Redigering: Nejad/Hope-Paulsrud

Han mener det er enkelt å gå i fellen og bruke KI overalt, selv om man ikke forstår hvordan det fungerer. Da blir demokratiet truet.

Der kommer Tsetlin-maskinen inn. Den er ulik de andre KI-modellene nettopp fordi den kan forklare hvordan den kom fram til konklusjonene sine.

– Hvis man ikke forstår den kunstige intelligensen, kontrollerer den oss. Men hvis vi forstår den kunstige intelligensen, er det vi som kontrollerer den. Så mitt budskap er å snu det rundt nå. Vi må bygge kunstig intelligens som vi kontrollerer, og som vi forstår.

Granmo mener at big tech har stor påvirkningskraft, men at for dem handler det om profitt. Derfor trengs det alternativer, slik som Tsetlin-maskinen, som setter de demokratiske verdiene i fokus.

– Det er KI og algoritmene som skal tjene oss mennesker, ikke motsatt, mener professoren.

Powered by Labrador CMS