kunstig intelligens

Dette landet er det første som gir KI-agenter en egen identitet

Estland vil legge til rette for den uunngåelige agentfremtiden med ID-numre.

Estlands statsminister Kristen Michal vil forberede seg på KI-agentenes inntog med egne identiteter.
Estlands statsminister Kristen Michal vil forberede seg på KI-agentenes inntog med egne identiteter.

I den stadig pågående digitaliseringsdebatten peker mange til Estland som et land som har gått meget langt i digitalisering av infrastruktur – og nå har landet nye planer.

Blant andre Bloomberg og Gizmodo fortalte nylig at Estland planlegger å gi KI-agenter deres egen personlige identitet, litt på samme måte som med mennesker.

Det skal være det første landet i verden som iverksetter et slikt tiltak.

Vil «ansvarliggjøre» KI-agenter

Ifølge den offisielle pressemeldingen har Estlands statsminister Kristen Michal nedsatt en komité dedikert til rådgivning rundt kunstig intelligens. Nylig kom statsministeren og komiteen til en enighet om å skape digitale identiteter for KI-agenter – eller «AI ID-koder», som konseptet kalles.

Tanken er å «ansvarliggjøre» KI-agenter og sette dem i stand til å handle på vegne av mennesker på en trygg måte som er mulig å verifisere og kontrollere.

– I fremtiden vil kunstig intelligens i økende grad utføre digitale oppgaver på våre vegne, som å sammenstille rapporter, utarbeide erklæringer eller samhandle med informasjonssystemer. For at dette skal fungere, må det være klart hvem som handler på vegne av hvem, med hvilke rettigheter, og hvem som til syvende og sist har ansvaret, sier statsministeren i en kommentar.

Ved å gi digitale identiteter til KI-agenter skal det bli enklere å kontrollere og begrense hva agentene kan foreta seg i de tilfellene hvor de handler på vegne av et selskap eller person, pekes det på.

Dette skal blant annet bidra til å forhindre situasjoner hvor det kreves at KI-agenter får innsyn i store mengder personlige data, for eksempel i utførelsen av ulike tjenester.

Agentene tar over nettet

Arbeidet er ennå i en tidlig fase og beskrives som et eksperiment, så det gjenstår å se akkurat hvor vellykket det nye prosjektet blir – særlig med tanke på den raske utviklingen på KI-fronten.

Estlands prosjekt er trolig foreløpig unikt, men samtidig er det ikke et direkte uventet fremstøt med tanke på hvor tallrike og allstedsnærværende KI-agentene nå er i ferd med å bli.

Som Digi meldte, har sikkerhetsselskapet Human Security nylig publisert en rapport som tar for seg KI-relatert, autonom trafikk på nettet, og den konkluderer med at trafikken har hatt en mildt sagt eksplosiv økning.

Ifølge rapporten vokste trafikken fra KI-agenter og såkalte agentiske nettlesere med vanvittige 7851 prosent i 2025 sammenlignet med året før.

– Det som gjør dataene fra 2025 unike, er fremveksten av KI-systemer som tar del i handel, fremfor å bare observere den. Agenter som oppretter kontoer, håndterer økter og gjennomfører transaksjoner, utfører handlinger som bærer økonomisk og kontraktsmessig vekt, skrev forskerne.

Bruker KI-app i skolen

Det finnes nå også et mye omtalt, sosialt nettverk for KI-agenter, kalt Moltbook, basert på på Open Claw – et åpen kildekode-rammeverk for å lage autonome KI-agenter.

Estland har gått langt i å omfavne KI-teknologien også på andre områder. Landets skolesystem har nå begynt å integrere kunstig intelligens i stor skala gjennom et initiativ døpt «AI Leap», som blant annet innebærer å utstyre mesteparten av landets skoler med en dedikert, KI-basert læringsapp.

Denne appen er designet ikke for å erstatte menneskelig læring, slik tjenester som Chat GPT gjerne har potensial til å gjøre, men snarere bidra til å gjøre læringen mer effektiv gjennom dialog med eleven.

– Denne læringsappen støtter utviklingen av et vekstorientert tankesett og planleggingsevner. Når en elev for eksempel ber appen om å skrive et essay om greske guder, spytter den ikke bare ut et perfekt polert essay. I stedet begynner appen med å stille eleven spørsmål, kommenterte lederen for AI Leap-initiativet Ivo Visak.

Powered by Labrador CMS