Ekspert tror KI-makt vil bli fordelt på tusenvis av småmodeller

Miller er forsker ved Kings College i London og medlem av tankesmien Chatham Houses gruppe for ansvarlig kunstig intelligens.

– Hva tror du blir det neste store temaet innen kunstig intelligens?

– Jeg tror det blir små modeller. Jeg tror det er noen strømninger i den tekniske verden. Særlig en teknologi som heter Mamba, sier Miller.

Digi møter ham på Rederiforbundets årskonferanse, der budskapet til rederne er å navigere forbi alle unødvendige KI-løsninger som vil komme.

Miller tror framtidens kunstig intelligens ikke kommer til å være eid av en håndfull dominerende selskaper.

– I en tid nå har vi trodd at modellene som fortsetter å knuse nye grunnleggende barrierer, vil være der selskaper kan investere mer og mer og enda mer. Og derfor har vi trodd at makten vil konsentreres i et mindre antall selskaper - at alle vil henge seg på deres modeller, slik vi ser med Chat GPT. Men jeg tror ikke nødvendigvis det blir tilfellet, sier Miller og fortsetter:

– En annen verden kan tre fram. En verden der man ikke bare har én, to eller tre Chat GPTer, men tusenvis av modeller som er i stand til det samme.

Tusenvis av småmodeller

Miller er mest opptatt av hva kunstig intelligens gjør med maktstrukturerer.

Tusenvis av småmodeller vil gjøre at KI-teknologien skilles fra kapital og tilgang på mye regnekraft, mener han. Da vil man kunne få mer spesialiserte modeller tilpasset ulike land, bransjer og språk. På godt og vondt.

– Jeg er alltid bekymret for store konsentrasjoner av makt. For generelt vil jeg se frie, trygge, mektige borgere som kan bruke teknologien på bedre måter. Det har sjelden skjedd ved å ha et lite antall forbløffende mektige selskaper. Politisk sett er det nok bra å distribuere makt. Men å ha tusenvis av modeller, noen så små at de kan kjøres på telefonen, vil gjøre regulering og kontroll av modellene mye vanskeligere, sier Miller.

Mamba-teknologien er en annen måte å trene KI-modeller på enn den som for eksempel brukes i ChatGPT. Løsningen, som er utviklet av forskere, er mer effektiv og krever mindre dataprosesseringskraft og penger.

Ny EU-lov

Onsdag denne uken vedtok EU en lov som skal gjøre det mulig å kontrollere og sanksjonere KI-selskaper i større grad enn før. Loven er forventet å tre i kraft neste år og skal blant annet sette en stopper for masseovevåkning.

Grovt sett deler den nye loven dagens KI-systemer inn i fire risikokategorier, med minimal og uakseptabel risiko i ytterkantene. Høyriskoleverandører må gjennomgå risikoanalyser før de kan lansere produktene sine, mens sanntidsovervåkning med ansiktsgjenkjenning og sosial poenginndeling, som finnes i Kina, blir ikke tillatt.

– EU setter nå en global standard når det gjelder troverdig KI, sa EUs kommissær for det indre markedet Thierry Breton ifølge AFP.

Miller mener mange myndigheter har vært flinke til å sette begrensninger for KI.

– Næringer må også gjøre det. Jeg mener hver næring ganske raskt må komme opp med omforente forståelser for hva begrensningene skal være, sier Miller.

Misforståelse og mystikk

Skipseierne hos Rederiforbundet vil møte mange av de samme problemene som i andre bransjer, tror Miller.

TU har tidligere skrevet om et selskap som vil bruke KI for å forutse droneangrep fra Houthi-opprørerne i Rødehavet, noe andre har avskrevet som unyttig.

– Mulighetene er nesten endeløse, men med det kommer også en enorm mengde hype, misforståelse og mystikk. Det er kanskje den største utfordringen. KI kommer også til å bli brukt på tranformative måter av salg og markedsføringsavdelinger. Det er en stor fare, sier Miller.