Forskere advarer mot KI som valgrådgiver

KI-chatboter gir misvisende råd før valg, advarer det britiske nyhetsmediet BBC. Forsker Øyvind Bugge Solheim og Peter Egge Langsæther mener chatboter ikke bør brukes til å finne ut hva man skal stemme.

Nyttig info, men feil

I 2025 sa én av fire at de helt sikkert eller kanskje ville bruke generativ KI for å finne ut hva de skulle stemme ved valget, ifølge NRK.

En rapport fra AI Security Institute viser at tallet lå på omkring én av ti i Storbritannia uken før valget i 2024.

BBC Wales testet derfor om chatbotene faktisk gir pålitelig informasjon. De brukte tre fiktive velgerprofiler og ba ChatGPT, Copilot, Gemini, Claude, Meta AI og Grok om råd om stemmegivning, kandidater og valgsystem.

Flere av chatbotene ville først ikke si hvem man burde stemme på, men etter litt mas kom det likevel anbefalinger.

Chatbotene ga ofte nyttig informasjon om politikk og forklarte valgsystemet korrekt. De listet også opp fordeler og ulemper ved ulike partier og oppfordret brukerne til å ta egne valg.

Men undersøkelsen avdekket også feil om partiledere, kandidatlister og politiske forslag

Dette reiser spørsmål om hvor mye man egentlig kan stole på slike verktøy.

Èn kilde blant mange

Solheim har en doktorgrad i statsvitenskap. Han mener at chatboter har skjevheter som kan gi uforutsigbare utslag.

– De kan være nyttige som en sparringspartner, men ikke til å spørre hvem du bør stemme på, sier han.

Han peker på at at chatboter svarer selvsikkert selv når de tar feil, og at de kan finne på ting.

Samtidig får ikke BBCs funn de store varsellampene til å blinke hos Solheim.

– Chatboter er bare én kilde blant mange, sier han.

– Vi har sett lignende bekymringer før, for eksempel med sosiale medier. Jeg tror ikke dette utgjør en større trussel.

Solheim understreker også at norske valg er små i global sammenheng, noe som gjør dem mindre interessante for påvirkning fra de amerikanske teknologiselskapene bak chatbotene.

Mer bekymret for deepfakes

Statsviter Peter Egge Langsæther mener det ikke er en god idé å spørre KI direkte om hva man bør stemme.

– Det er uklart hva svarene er basert på, og selv de beste modellene kan fortsatt hallusinere, sier han.

Han mener chatboter heller kan brukes til å diskutere enkeltsaker, men med et kritisk blikk.

– Hvis man ønsker konkrete partianbefalinger, er valgomater et bedre alternativ. Der vet man hvilke spørsmål som ligger bak, og de er en del av offentlig debatt, sier Langsæther.

Samtidig tror han ikke chatboter vil få stor påvirkning på valgresultater i Norge.

– Forskning på valgomater viser at de har minimal effekt, selv om folk opplever det annerledes. Det er ikke åpenbart hvorfor chatboter skulle ha større påvirkning, sier han.

Han peker heller på andre risikoer:

– Det er større grunn til bekymring for deepfakes og KI-genererte desinformasjonskampanjer.