Forskere skal undersøke hvordan norske tekster brukes til KI-trening

Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt Nasjonalbiblioteket sette i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av norske generative språkmodeller.

– Oppdraget departementet har gitt Nasjonalbiblioteket er et resultat av utviklingen av kunstig intelligens og vårt ansvar for både språkpolitikken og åndsverkloven skriver statssekretær Even Aleksander Hagen i Kultur- og likestillingsdepartementet i en e-post til Digi.

– Regjeringen vil at digitale tjenester i Norge skal baseres på norsk språk og kunnskap. Kunstig intelligens må derfor trenes på store mengder norsk innhold. Vi ønsker mer kunnskap om hvordan opphavsrettslig beskyttet innhold brukes i trening av norske språkmodeller, skriver han.

– Må ta hensyn til de som har skapt materialet

Relevante norske forskningsmiljøer vil inviteres til å delta i prosjektet, og representanter for rettighetshavere, forfattere og forleggerorganisasjoner inviteres til å følge arbeidet tett, ifølge kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

– Vi må ta hensyn til de som har skapt materialet det skal trenes på, sier hun i en nyhetsmelding.

Forskninsprosjektet skal finanansieres med midlene Nasjonalbiblioteket får over Statsbudsjettet. Disse går blant annet til forskningsvirksomhet og infrastruktur for språkteknologi gjennom Nasjonalbibliotekets språkbank og AI-lab.

Uavklart regelverk

Initiativet til forskningsprosjektet kommer omtrent samtidig som det ble enighet i EU-parlamentet om det kommende europeiske KI-regelverket AI act, som trolig også vil innføres i Norge.

Ifølge opphavsrettsorganisasjonen Gesac er dette første gang opphavsrett har vært en del av arbeidet med den nye loven, der det understrekes at selskaper som utvikler kunstig intelligens må være åpne om hva slags materiale de trener modellene på og at de skal respektere opphavsretten.

Eksisterende lovgivning gir ikke et entydig svar om hvorvidt kunstnerisk materiale beskyttet av opphavsrett lovlig kan brukes til trening av kunstig intelligens, og tolkning av eksisterende lovverk er omdiskutert, skrev Tove Øymo, Ekin Ince Ersvaer og Oda Grøner i advokatfirmaet Wikborg Rein i Advokatbladet i april.

Samtidig som EU jobber med hvordan opphavsretten skal reguleres for KI-bruk gjennom AI act, er flere endringer i norsk åndsverkslov på høring frem til mars. Dermed er hva som blir praksis for bruk av rettighetsbeskyttet materiale i fremtiden er fortsatt i spill både i Norge og Europa.

Forfattere kan bli kompensert

Når Nasjonalbibliotekets forskningsprosjektet er gjennomført, skal Nasjonalbiblioteket vurdere grunnlaget for en eventuell kompensasjonsordning for norske rettighetshavere, og eventuelt utarbeide forslag til en slik ordning.

Vurderingen av om det skal etableres en kompensasjonsordning i etterkant av forskningsprosjektet vil ikke påvirkes av rettighetene rettighetshavere vil kunne få under AI act, avkrefter statssekretær Hagen.

– Det er en selvfølge at bruk av åndsverk skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende regler og avtaler, skriver han.