Frykter «brain drain» fra Norge dersom KI-pause blir vedtatt

Inga Strümke har doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens (KI). Våren 2023 kom hun med den kritikerroste boken Maskiner som tenker. Hun representerer kanskje noe av det fremste vi har av kompetanse på kunstig intelligens og maskinlæring vi har her til lands.

«Trekke i nødbremsen»

Strümke har ikke mye godt å si om representantforslaget fra SV, der Torgeir Knag Fylkesnes og Marian Hussein ønsker å «trekke i nødbremsen» for KI-utviklingen. De mener at utviklingen på området går alt for fort, og at det trengs en pause.

Da han snakket med Digi tidligere (krever abonnement), henviste Fylkesnes blant annet til oppropet om en pause i utviklingen av visse språkmodeller.

Dette oppropet har også Strümke undertegnet. Hun er enig med Hussein og Fylkesnes i at det trengs regulering på området.

– Jeg er enig i alt de sier i begrunnelsen, men konklusjonen er ikke gyldig. Det er et skrikende behov for regulering av bruk og utvikling av KI, men dette er ikke måten å gjøre det på. Forslaget er strengt og vagt på samme tid.

– Hva er sterkere enn full stopp?

Fylkesnes har tidligere uttalt til Digi at han mener forslaget utgjør en mellomposisjon.

Strümke er imidlertid langt fra enig i den beskrivelsen.

– Jeg skjønner ikke beskrivelsen av forslaget som en mellomposisjon. Hva er sterkere enn full stopp? Jeg ser ikke hva det kan være, så dette er langtifra noen mellomposisjon, slik jeg ser det, sier hun til Digi.

– Jeg skjønner heller ikke representantenes ønske om å også stoppe medisinsk bruk av KI, som for eksempel i automatisk billeddiagnostikk.

Hun mener det er få områder der KI spesielt og teknologi generelt er så gjennomregulert som innen medisin.

– Det er grundig testet og dokumentert, bruker godt testet utstyr, og er godkjent i tråd med svært strenge og grundige retningslinjer for slikt, sier hun og peker spesielt på Domore-prosjektet.

Domore-prosjektet fikk i 2016 støtte fra Forskningsrådet for å utvikle nettopp støtteteknologi for patologer. Dette skulle hjelpe patologene med å stille mer nøyaktige og mer objektive diagnoser av kreft, uten å øke antallet prøver som må analyseres.

Bekymret for «brain drain»

Strümke mistenker at forslaget skyldes politikere som først og fremst vil vise handlekraft, men mangler kunnskap på området.

– Å komme opp med en god måte å regulere feltet på betinger kompetanse, ikke kompromissløs bråstopp. Å slutte og bruke kunstig intelligens i norsk offentlig sektor vil ikke på noe vis bremse eller forsinke den globale utviklingen, sier hun.

– Hvis dette forslaget går gjennom, er jeg oppriktig bekymret for «brain drain» fra Norge. KI-utviklingen sliter allerede i motbakke her i landet, og dette forslaget vil gjøre det verre enn det allerede er, dersom det blir vedtatt.

Kan etablere et tilsyn ganske raskt

– Hva mener du bør gjøres?

– Vi har nok av KI-kompetanse nasjonalt til at vi kan etablere et tilsyn ganske raskt. Det bør ha en koordinerende rolle, og jeg tror det bør favne på tvers av sektorer. Men nøyaktig hvordan det best bør implementeres, vet jeg ikke. I Norge har vi ganske felles verdier når det gjelder dette.

Strümke mener Norge ikke bør kjøre et sololøp på dette området, men heller se på andre som allerede har kommet langt i prosessen.

– Det er altfor sent og for tidkrevende å etablere vår egen regulering av dette feltet. Vi bør i stedet hekte oss på EUs prosess som er kommet mye lenger og skal stemmes over i sommer.