Frykter for få IT-bedrifter patenterer: − Det viktigste er å ha en beskyttet forretningsmodell

IKT-Norge er bekymret for at Norge taper KI-kappløpet, meldte IKT-Norge-sjef Øyvind Husby og presenterte en rapport, sammenstilt av utvalgte data fra eksisterende rapporter. Spesielt ett tall fikk oppmerksomhet og ble blant annet gjengitt i NRK:

Norge har kun 22 KI-patenter siste fem årene. Sverige har 285. Det til tross for at forskjellen i antall oppstartsselskaper innen kunstig intelligens (KI) ikke er så stor.

Digi ringer Patentstyret for å høre om tallet kan stemme.

− Vi patenterer mindre

− Vi patenterer generelt mindre enn de andre nordiske landene, og det er bekymringsfullt, bekrefter Elisabet Mæland Fosse, avdelingsdirektør for marked og kommunikasjon i Patentstyret.

I det store og hele har Norge nå 278 årlige patentsøknader per million innbygger. Det tilsvarende tallet i Sverige er mer enn det dobbelte: 652. Danmark og Finland ligger på henholdsvis 629 og 630.

Men å plukke ut hvor mange av dem som dreier seg om kunstig intelligens, er vanskelig. Det er kanskje heller ikke det viktigste, mener Patentstyret.

− Vi er ikke opptatt av antall patenter, men at virksomhetene og bedriftene tar gode valg om forskningen de driver med og innovasjonen de skaper, sier Fosse.

Hun frykter kunnskapen og bevisstheten om immaterielle rettigheter er for lav i Norge. Om du ikke beskytter egne oppfinnelser, risikerer du å gå på en smell.

Bare én av tre har vurdert patent

Nordmenn er dårligere til å søke om patent og har tradisjonelt en industri preget mer av råvare enn av teknologi. Selskaper som Volvo, Husqvarna og Scania har flere tusen patenter hver. Finske Nokia har nær 57.000 patenter på verdensbasis.

Men forskjellen mellom oss og söta bror burde kanskje vært mindre.

Mot slutten av 2023 spurte Patentstyret 1000 små og mellomstore norske bedrifter om deres forhold til immaterielle rettigheter.

Bare én av tre hadde tatt stilling til om det ville vært hensiktsmessig å forsøke å beskytte egne oppfinnelser.

− Her trenger vi et løft, sier Fosse.

Å la være å beskytte egne oppfinnelser kan gi deg problemer.

− Det kan gjøre at du er dårligere forberedt om du skal eksportere og gå ut, for eksempel i andre europeiske land. Du risikerer å krenke andres rettigheter i de landene. Én ting er å beskytte deg selv og sikre dine innovasjoner, en annen ting er å være oppmerksom på rettigheter i det markedet du skal ut i, sier Fosse.

− Bør flere norske IT-selskaper vurdere å søke patenter?

− De bør i hvert fall ha vurdert det og tatt stilling til det, sånn at det er et bevisst valg hva de velger å holde som bedriftshemmeligheter og hva de velger å beskytte gjennom patent. Det viktigste er å ha en beskyttet forretningsmodell, svarer Fosse.

Verdt å følge med på

For å måle om det er fart på innovasjonen og den grønne omstillingen, er det mange andre elementer å ta hensyn til enn patenter.

Innovasjonsindekser Patentsyret følger tett, som Global Innovation Index, ser på alt fra politikk og styring til finansiering og patenter.

− I den omstillingen vi står i nå, er det spennende å følge med på tallene. Og vi skårer dårligere enn andre nordiske land i alle disse indeksene, sier Fosse.

Patenter er en indikator det er verdt å følge med på. At Sverige kan ha ti ganger så mange KI-patenter som Norge, er ikke usannsynlig, mener Fosse.

At det bare skal ha blitt innvilget 22 KI-patenter i Norge mellom 2017 og 2023, høres likevel lite ut, mener Patentstyret.

Men å finne et konkret tall, er vanskelig.

Vanskelig å telle

− Det finnes ingen egen IPC-klasse som vi kan sortere ut og si at «dette er KI-patenter», sier Fosse.

Patentsøknader innenfor olje og gass, agrikultur eller havbruk kan ha KI-innovasjoner i seg. Da er KI kanskje en del av søknaden, men ikke hele, forteller hun.

Det gjør det veldig vanskelig å ta ut statistikk på antall KI-patentsøknader, og det kan forklare at ulike statistikker vil gi svært ulike tall.

Det er også mange ulike måter å telle patenter og patentfamilier på, forklarer Fosse. Mange søknader er internasjonale, og kan ha en svensk oppfinner i et norsk selskap som eies fra Australia.