Google takker ja og Meta nei til EUs retningslinjer for KI-utvikling

Retningslinjene for KI-utvikling som EU utarbeidet i juli, går under navnet «The General-Purpose AI Code of Practice», forkortet til GPAI.

På Europakommisjonens nettsider står det at veiledningen ble laget av uavhengige eksperter og at det er frivillig for et selskap å signere.

– GPAI er ment å gi praktisk veiledning for hvordan man kan etterleve KI-forordningen, særlig for utviklere av generelle KI-modeller, skriver Espen Slette, som er direktør for spektrumsavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), i en e-post til Digi.

Google meldte nylig at de vil signere GPAI, i motsetning til Meta som tidligere har uttalt at de ikke har planer om å signere.

– Steg i riktig retning

I en pressemelding melder Google at de ønsker at både privatpersoner og bedrifter i Europa skal ha tilgang til «sikre, førsteklasses KI-verktøy etter hvert som de blir tilgjengelige».

Likevel legger ikke Google skjul på at de mener KI-forordningen sammen med GPAI kan være et hinder i KI-utviklingen.

– Spesielt avvik fra EUs opphavsrettslovgivning, tiltak som forsinker godkjenninger eller krav som avslører forretningshemmeligheter, kan hemme utvikling og utrulling av modeller i Europa og dermed svekke Europas konkurranseevne, skriver Google.

Open AI er også blant selskapene som har sagt seg villig til å følge EUs-retningslinjer for KI-utvikling.

Slette mener at det er viktig å finne en god løsning der innovasjon fremmes, samtidig som ansvarligheten sikres.

– Vi mener at KI-forordningen er et viktig steg i riktig retning. Hvis regelverket blir for komplisert eller uklart, kan det gjøre det vanskeligere å utvikle og ta i bruk ny teknologi, særlig for små aktører.

Meta signerer ikke

Joel Kaplan, direktør for globale forhold i Meta, skrev på Linkedin 18. juli at selskapet gikk gjennom GPAI og bestemte seg for å ikke skrive under.

– Europa er på vei i feil retning når det gjelder kunstig intelligens. Denne kodeksen introduserer en rekke juridiske uklarheter for modellutviklere, i tillegg til tiltak som går langt utover det som er omfattet av KI-forordningen, skrev Kaplan.

Slette svarer dette om Metas valg:

– Nå skal ikke vi spekulere for mye på hvorfor Meta velger å ikke signere, men de har uttrykt skepsis til retningslinjene fordi de mener de kan være for detaljert og inngripende og at de i praksis kan fungere som en forhåndsregulering før den juridiske forpliktelsen trer i kraft, skriver han.

Han legger til at selskapene som velger å ikke signere, ikke bryter noen lov.

– Men det kan gjøre overgangen til fremtidige krav mer krevende.

Skaper tillit i markedet

Slette ser flere fordeler for selskapene som velger å signere på GPAI.

– Det vil gi økt rettslig forutsigbarhet og mulighet til å vise etterlevelse før lovverket blir bindende, det gir tillit i markedet og overfor myndigheter, og det gir også en mulighet for å påvirke videre standardisering og regulatorisk praksis, mener Slette.

De store selskapene setter premissene for utviklingen per nå, mener han.

– Det er viktig å huske at mangel på regulering kan svekke tilliten til KI og øke risikoen for misbruk eller utilsiktede konsekvenser. Derfor er det viktig med et regelverk som både beskytter samfunnet og gir rom for innovasjon – og som utvikles i tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer.