Hva trenger elevene egentlig å lære om KI? Det skal Andreas finne ut av

Volda: En flik av KI-milliarden går til forskningsprosjektet «Programming for developing mathematical competencies», som Brandsæter leder, og hvor forskere fra Høgskulen i Volda, NTNU og Universitet i Agder samarbeider med lærere i Møre og Romsdal.

Oppdraget handler om hvordan matematikklærere i grunnskolen kan sikre at elever utvikler kompetanse som er relevant i et samfunn hvor et økende antall avgjørelser blir tatt med KI-støtte som grunnlag.

Sikter mot nye læreplaner

Kanskje er inngående kunnskap i maskinlæringsalgoritmer nødvendig, men det kan også hende at dette for noen oppleves så komplisert at det er best ikke engang å forsøke, tenker Andreas Brandsæter.

– Ingen søker lenger etter folk som er flinke til å legge sammen tall. Samfunnet trenger dem som kan modellere verdenen vi lever i inn i matematikken, sier han.

Med kunstig intelligens åpner det seg mange nye muligheter.

– Dette prosjektet handler i stor grad om hvordan vi skal klare å lære bort helt ny kompetanse til noe som blir anvendelig. Akkurat nå gjennomfører vi et opplegg som handler om å programmere en robot som går i labyrint – det er ikke nødvendigvis synlig at det er matematikk vi underviser, men kanskje det likevel fremmer elevens evne til matematisk problemløsing, resonnering og kommunikasjon.

For Andreas Brandsæter har det vært vesentlig å få lokale lærere på laget, som fortløpende kan teste ut ny metodikk i undervisningen.

– Vi ønsker å finne nye metoder hvor programmering støtter opp om matematisk forståelse, fra problemløsing til modellering og argumentasjon.

Han skal nå ansette to doktorgradsstipendiater i prosjektet, og disse får to hovedoppgaver:

1. Hvordan kan programmering i undervisningen endre interaksjonen mellom elev og lærer i klasserommet?
2. Hvordan bør undervisningen se ut i en fremtid der KI spiller en stadig viktigere rolle?

– Ingen er i tvil om at KI blir sentralt i fremtidens undervisning, men dagens læreplan er ikke helt tilpasset dette, og i stedet for å begrense oss til dagens rammer, velger vi å se fremover med alle muligheter åpne, sier Brandsæter.

Vil fange opp flere elever

For hva slags kompetanse trenger egentlig nordmenn som ønsker å utnytte KI i arbeidslivet?

– Selvfølgelig trenger vi teknisk og matematisk ekspertise, men det er ikke bare ingeniører og matematikere som kan bruke kunstig intelligens. Vi må forholde oss til KI på ett eller annet nivå alle sammen, og alle fagfelt bør kjenne sin besøkelsestid.

– Det er vanskelig å si hvor detaljert teknisk innsikt folk flest trenger om KI. Noen vil hevde at alle i fremtidens skole bør få kjennskap til grunnleggende maskinlæring. Andre vil påstå at det er nok å lære om anvendelser og konsekvensene på et overordnet plan.

– Prosjektet har en varighet på tre år. Hva vil være et vellykket utfall?

– I dag vet vi ganske lite om effekten av å innføre programmering i

matematikkundervisningen. Får elevene mer eller mindre forståelse for det

grunnleggende i matematikk? Vi skal kjøre flere kvalitative undersøkelser og må klare å identifisere noen grep som har fungert, for å så å kommunisere til andre hva læreren gjorde for å få det til. Helt generelt skal vi også ha blitt litt klokere på hva vi bør undervise fremtidens borgere i når vi har kunstig intelligens overalt i samfunnet.

Selv om prosjektet i utgangspunktet er avgrenset til tre år, vil ikke temaet være ferdig utforsket. Derfor er Andreas Brandsæter samtidig involvert i å styrke fagmiljøet ved Høgskulen i Volda, slik at lærdom fra den første fasen kan bygges videre på.