Hvor verdifull er forskjellen på gratis- og betalversjonen av ChatGPT? – Stor uenighet i fagfeltet

– Det er stor faglig uenighet og fagfeltet har delt seg i to. På den ene siden er de som er opptatt av åpne modeller, som mener at de åpne på sikt vil vinne og at de derfor er best. På den andre er de som har testet ChatGPT-4 og som er mest opptatt av at den er best nå, sier Per Kristian Bjørkeng.

Forfatteren og teknologijournalisten er aktuell med boka «ChatGPT-koden» og holder jevnlig foredrag om kunstig intelligens og språkmodeller. Han opplever at mange kun bruker gratisversjonene av tjenester som ChatGPT når han reiser rundt. Også blant noen av verdens mest fremtredende forskere, er det flere som sverger til gratis versjoner.

Men de går da glipp av mye, mener Aftenposten-journalisten.

– Jeg forstod forskjellene på gratis- og betalingsversjonen av ChatGPT da jeg så forskningen som ble gjort før ChatGPT-4 ble sluppet, forteller han.

Før lanseringen ble den nye versjonen testet på 26 forskjellige amerikanske eksamener på universitetsnivå. ChatGPT-4 svarte bedre enn gratisversjonen på alle. Innenfor juss plasserte ChatGPT-3.5 seg blant de ti prosent dårligste elevene, mens ChatGPT-4 var blant de ti prosent beste.

Teknologijournalisten mener forskjellen mellom versjonene ligger i at ChatGPT-3.5 svarer på grunnlag av data i treningsmaterialet, mens betalingsversjonen i større grad kan resonnere.

– GPT-4 har så mye forståelse at den noen ganger kan resonnerer seg frem til mulige svar på problemer den ikke har sett. Det har gjort at fagfeltet nå beveger seg, og at flere nå ser mulighetene i den, sier Bjørkeng.

Alle programmeringsspråk

Bjørkeng mener betalingsversjonen også har tatt kvantesprang når det gjelder programmering. Selv har journalisten, som ikke kan kode, laget fem dataprogrammer, kun ved hjelp av naturlig språk.

– Ett av dem innebar full stack-utvikling og fire forskjellige programmeringsspråk som må spille sammen, altså uten at jeg kunne kode. Det klarte jeg på tre timer, ved hjelp av ChatGPT-4. Årsaken til at dette er mulig, er at den kan rette sine egne feil.

Journalisten fikk en bekjent som studerer programmering, til å se over koden til programmet.

– Han sa koden var over hans nivå. ChatGPT-4 er bedre enn noen profesjonelle kodere på programmeringsspråk, for den kan jo alle språk!

Bjørkeng råder programmerere til å benytte språkmodellen som en sparringspartner – for hvordan program bør bygges opp, og hvilken logikk eller arkitekturvalg de bør ha.

– Du kan spille ball og jobbe med ideer sammen med maskinen. Det er dens viktigste funksjon, synes jeg.

– Om et år, hvis dette fortsetter, tror jeg den vil bli regnet som uunnværlig. Jobber du med kunnskap, er opptatt av kvalitet og å konkurrere, er det ingen vei utenom.

Er verdt pengene

Selv bruker journalisten også betalingstjenester som Perplexity, som kombinerer GPT-4 med nettsøk. Han mener det er vel anvendte penger å bruke 200 kr på den, eller 250 kroner i måneden for ChatGPT-4. Han tror ikke det skapes nye skiller mellom dem som har og dem som ikke har råd til slike tjenester.

– 200 kroner i måneden er innenfor rekkevidde for de fleste som virkelig vil her i Norge. All informasjon vi har om dette til nå, tilsier at språkmodeller virker utjevnende, ikke diskriminerende eller forskjellsskapende. Forskning viser at det ikke er de som har størst faglige ressurser fra før, som har størst utbytte. Det er de som er svakest faglig som har mest å hente, sier Bjørkeng.

– Om man bruker det i en profesjonell sammenheng, er ikke 250 kr i måneden så mye. Det koster 800 kr i måneden for Adobe-pakken. Prøv på noe som virker umulig, så ser du plutselig hvor god pluss-versjonen er, legger han til.

Må være kritisk

Alex Moltzau er seniorrådgiver i Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (Nora.ai) – et samarbeid mellom åtte norske universiteter. Han er ikke like entydig i anbefalingen av ChatGPT-4.

– Om du jobber i næringslivet og skal utforske KI, er det fint å bruke den betalte versjonen. Den har flere innstillinger, og du kan både skrive, sende bilder og snakke med den. Men det koster litt hver måned å ha slike tjenester, så om det lønner seg avhenger av hva enkeltpersonen har råd til og trenger. Det er et kost-nytte spørsmål, mener han.

Han tilhører heller ikke den delen av fagfeltet som mener GPT-4 kan resonnere.

– Det er greit å bruke en språkmodell så lenge man ikke tror den resonnerer slik vi gjør. ChatGPT-4 kan være bedre til å svare på det folk ønsker å vite, men også den kan hallusinere. Skal man ha nøyaktig informasjon, er ikke en språkmodell veien å gå. Det er en forslagsgenerator, hvor man kan utforske ulike tema. Men du må sjekke informasjonen og være kildekritisk til alle svar, sier han.

Moltzau mener folk generelt bør være kritiske i møte med kunstig intelligens.

– Disse verktøyene er laget av kommersielle aktører, og de har en pris og krever kunnskap og forståelse. De er aldri nøytrale. Men som med andre verktøy er det fint å lære seg å utforske ChatGPT, sier han.

KI-eksperten er heller ikke udelt positiv til å benytte ChatGPT-4 til koding.

– Den kan hjelpe deg med å finne feil i kode du har, eller lære deg programmering. Så den er spennende med tanke på læring. Men firmaer som Posten har bestemt at kodegenerering kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Samtidig utforsker de aktivt andre verktøy for å generere kode.

Kan utgjøre forskjell over tid

Imac Zambrana, er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og Oslo Nye Høyskole, samt med-gründer i cog-tech selskapet TECHEP. Hun spår at tilgang til ulike versjoner av KI-verktøy over tid kan skape forskjeller i samfunnet.

– Gratis-løsningene er i teorien tilgjengelige for alle med nettilgang og sånn sett et demokratisk gode. Men det å ha fysisk tilgang, er noe annet enn å vite om hvordan man skal bruke verktøyene strategisk og til mer enn underholdning. Og der er det store sosiodemografiske forskjeller, sier forskeren.

Zambrana mener at ulik bruk av forskjellige språkmodeller ikke betyr så mye, men trekker frem at det for tiden utarbeides avansert teknologi for menneske-maskin-integrering som vil bli altfor dyr for folk flest. Hun frykter at det på sikt vil komme KI-løsninger som skaper større forskjeller.

– De betalingsversjonene vi har nå, er relativt billige løsninger. Du får litt oppdatert treningsdata, og det er litt lettere å gjøre oppgavene du skal gjøre med ChatGPT-4 enn 3.5. Men også disse betalingsalternativene utelukker noen, ved at ikke alle tar seg råd til det.

Forskeren oppfordrer derfor alle til å sette av tid til å lære seg verktøyene, særlig om ikke arbeidsplassen legger til rette for det.

– De mest konkurransedyktige firmaene har KI-strategier og spesialtilpassede teknologier for sin bedrift. Foreldre som jobber der, vil bruke verktøyene strategisk, og de vil lære det til barna sine. Vi vet at ferdigheter vi tilegner oss er mye verdt for sosioøkonomisk mobilitet. Slik har det alltid vært. Men teknologien akselerer dette. Det er store forskjeller i KI-kunnskap allerede i dag, og det kan forsterkes over tid, og over generasjoner.