I strupen på Meta: – De kan ikke prioritere hva som er bra for verden

Hvordan skal selskaper, regjeringer og arbeidstakere reagere på det potensialet kunstig intelligens (KI) og robotikk har til å påvirke arbeidsmarkedet fremover?

Det ble diskutert på den store scenen under FN-konferansen Internet Governance Forum i Lillestrøm sist uke. Der møttes topper fra FN, Open AI, Meta, EU og flere regjeringer for å diskutere KI i arbeidslivet, både nåværende og potensielle utfordringer.

Vil at skapere kompenseres

Skuespiller og produsent Joseph Gordon-Levitt, kjent fra blant annet Inception og The Dark Knight Rises, var sterkt kritisk til teknologiselskaper som bruker folks innhold uten samtykke. Han viste til at selskapene innen generativ KI høster enorm profitt, og han etterlyste et system der skapere av innhold som disse tjenestene er trent på, kompenseres økonomisk.

– Slik skaper du et levende og viktig marked. Dette er det vi ønsker for økonomien vår, og som vi historisk sett vet at fungerer, sa Gordon-Levitt.

Kommersielle interesser og samfunnets interesse

Antati Morosi, som er minister for kommunikasjon, forskning og teknologi i Lesotho, viste til eksempler der KI er brukt som et verktøy innen helse og landbruk i utviklingsland, men advarte samtidig mot digitalt utenforskap og manglende lokal tilpasning, blant annet innen språk og nødvendig infrastruktur.

Både Open AI og Meta pekte på at selskapene har som mål at deres respektive teknologier skal være tilgjengelig for flest mulig mennesker.

OpenAIs verktøy forbedrer allerede utdanning, helse, miljø og småbedrifter globalt, fortalte Sandro Gianella fra selskapet – og argumenterte for at deres tjenester kan bidra til at folk kan lære seg nye ting.

Chris Yiu fra Meta sa at de gjør kunstig intelligens tilgjengelig og nyttig for flest mulig gjennom å dele modeller med åpen kildekode.

– Det er bra for oss, men viktigst av alt, vi mener det er bra for verden, sa han.

– Vi kan sørge for at flest mulig mennesker og samfunn rundt om i verden får tilgang til denne teknologien. Det bidrar til å sikre at den ikke kun forblir i hendene på noen få store selskaper, men blir noe som tilhører fellesskapet, fortsatte Yiu.

Joseph Gordon-Levitt reagerte på argumentene fra Meta:

– Med all respekt: Meta kan ikke prioritere hva som er bra for verden. Selskapet er ikke bygget for det. Det er et kommersielt selskap som må prioritere verdiskaping for sine aksjonærer, sa skuespilleren.

Regulering vs. innovasjon

Gordon-Levitt mener det er helt feil å si at innovasjon og regulering er motsetninger. KI-teknologien vil bare fungere i partnerskap mellom selskaper og myndighetene som etablerer regler, mener han.

– Uten regler vil det konkurransebaserte markedet drive frem løsninger som skader verden, sa han.

Regulering var et tilbakevendende tema. Jennifer Bacchus fra det amerikanske utenriksdepartementet advarte mot overregulering i Europa, mens EU-kommisjonens Juha Heikkilä forsvarte EUs AI Act som innovasjonsvennlig og risikobasert, og pekte på behov for tillit og ansvarlig styring.

– Et stille skifte

Flere av talerne advarte mot negative konsekvenser teknologien kan ha på mennesker, om den ikke brukes på riktig måte.

– Det som virkelig bekymrer meg, er at vi ser et stille skifte. Flere og flere mennesker leser sammendrag i stedet for hele tekster. De skriver ved å gi en språkmodell noen stikkord og får tilbake et ferdigformulert avsnitt, sa Ishita Barua. Hun er lege og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin.

– Det kan føles veldig produktivt, men det endrer noe helt grunnleggende ved hvordan vi lærer.

– For meg er skriving ikke bare en måte å uttrykke tanker på. Jeg skriver for å tenke. Jeg forstår egentlig ikke noe før jeg har jobbet meg gjennom det på papir, mislyktes, revidert og klargjort det.

– Den franske filosofen Descartes sa jo «Jeg tenker, altså er jeg.» Men jeg mener vi trenger en ny versjon av det: «Jeg skriver, altså tenker jeg, altså er jeg».

Barua advarte mot systemer som kun automatiserer enhver oppgave.

– Vi trenger systemer som skjerper vår evne til å tenke selvstendig,

resonnere kritisk og utvikle dyp forståelse.

Hun tok til orde for å skape læringsmiljøer hvor mennesker lærer å bruke KI, men hvor de også lærer når man skal stille spørsmål ved den, overstyre den og tenke ut over den.

– Det handler om å forme tenkere, ikke bare prompte-ingeniører, sa hun.

Advarte mot «deskilling»

KI-rådgiver Juha Heikkilä i EU-kommisjonen ville belyse risikoen for «deskilling», altså tap av ferdigheter, grunnet forbrukeres avhengighet av digitale verktøy.

– Vi har ikke alltid de nødvendige ferdighetene når vi faktisk trenger dem, hvis den tjenesten vi benytter, ikke er tilgjengelig. Kanskje burde vi derfor innimellom bruke de ferdighetene vi egentlig har, og holde dem ved like, slik at vi fortsatt er i stand til å utføre oppgaver som vi til vanlig overlater til KI – fordi det er mye mer praktisk, raskere og mer effektivt.

– Hvis vi ikke lenger finner veien hjem uten KI, har vi selvfølgelig et problem, la han til, og viste blant annet til at bruk av GPS-navigasjon har gjort mange ute av stand til å lese kart.

Flere av paneldeltakerne trakk frem potensialet i KI-verktøy for å kunne øke tilgangen til og forbedre opplæring og utdanning.

KI bør først og fremst sees som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for mennesker, understreket han, men folk må forberede seg på å jobbe med KI. Ifølge Heikkilä betyr det at KI-kompetanse og -forståelse må bli en del av utdanningssystemet.

Han viste til at EU nylig har lansert en handlingsplan for KI-innhold med kompetanseutvikling i fokus.