kunstig intelligens
IKT-Norge: – Det mangler tydelig lederforankring
Riksrevisjonen pekte på manglende samordning fra departementet i sin rapport om KI i offentlig sektor. IKT-Norge mener problemet ligger høyere opp i hierarkiet.
Norge henger etter, mener Riksrevisjonen, og peker på manglende samordning fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD).
– Vi kan ikke overlate dette til hver enkelt sektor, det krever samordning. Det er det digitaliseringsdepartementet som må ta, og de må ta en klar pådriverrolle i forhold til det de gjør i dag, sier riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen til Digi etter fremleggingen av rapporten om KI-bruk i staten.
At ansvaret for måloppnåelsen ligger i hver enkelt sektor, gjør at det trengs noen som sier klart i fra på toppen, mener IKT-Norge.
Foreningen mener problemet ligger høyere opp i hierarkiet.
Digitaliseringsminister Karianne Tung er ikke enig i IKT-Norges beskrivelse.
For svak koordinering
− Gitt de store mulighetene kunstig intelligens gir, og utfordringene med utvikling og bruk av kunstig intelligens i staten som er påvist, mener Riksrevisjonen at DFD ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt rollen som samordningsdepartementet i tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens.
Det var blant konklusjonene i Riksrevisjonens ferske rapport, Bruk av kunstig intelligens i staten.
Til tross for at mer bruk av KI, ifølge digitaliseringsministeren, er et politisk mål i seg selv, har bare rundt halvparten av de statlige virksomhetene noe erfaring med bruk eller utvikling av KI-løsninger. Riksrevisjonen har også funnet store statlige etater som har jobbet med egne KI-modeller over flere år, uten å ha satt noen av løsningene i produksjon. Juridiske spørsmål og hensyn til personvern, manglende tilgang til data og kompetanse, er blant hindrene.
Riksrevisjonen trekker frem to tiltak som er gjort av etatene under departementet for å gjøre det enklere for offentlig sektor å ta i bruk KI: Datatilsynets sandkasse for bruk av kunstig intelligens, og Digitaliseringsdirektoratets (Digdir) veileder.
Mens Datatilsynets sandkasse har tatt inn for få prosjekter, som igjen har fått varierende verdi ut av deltagelsen, har Digdirs veileder et for lite konkret eller praktisk om hvordan etiske retningslinjer skal ivaretas, mener Riksrevisjonen.
De statlige virksomhetene peker nettopp på etiske vurderinger og personvern som noen av de store utfordringene. Også infrastruktur, i form av fellesløsninger og felles skytjenester og tilgang til kvalitetsdata for trening av modellene, ligger under DFDs ansvarsområde.
Likevel, prinsippet om målstyring av offentlig sektor «innebærer at det er virksomhetene selv som må velge og bruke de virkemidlene og den teknologien som gir de beste løsningene for å sikre en effektiv oppgaveløsning», skriver Riksrevisjonen.
Derfor er det ikke departementet selv som skal klandres, mener IKT-Norge.
– Mangler lederforankring
IKT Norge er enige med Riksrevisoren om at hovedproblemet er koordinering på tvers. Men det er ikke departementet og digitaliseringsdirektoratet som er problemet, mener IKT-Norge direktør Øyvind Husby.
– Det mangler en tydelig lederforankring, sier Husby til Digi på fremleggelsen av KI-rapporten.
Han peker på statsministeren.
IKT Norge savner en statsministeren som er mer synlig, og ute og snakker om KI, og som er mindre problemorientert.
– Der statsråd Tung har fokusert på klare mål om å utnytte fordelene KI, har vi oftere sett statsministeren med en problemorientert innfallsvinkel. Det er viktig å være kritisk til negative sider, men for både regjeringssjefen og enkelte andre statsråder dominerer det for mye, utdyper Husby i en e-post tirsdag.
– Hva skulle du gjerne sett at Støre gjorde?
– Vi skulle ønske Støre gjorde mer som sin danske kollega. Mette Fredriksen fronter KI-politikken i mye større grad, sier Husby og fortsetter:
– I tillegg påpeker Riksrevisjonen at sektoransvaret gjør at det går for sakte framover. Da trengs det noen på toppen som sier klart ifra. Det oppfatter vi at er et ansvar for regjeringssjefen, rett og slett å gi fagstatsråden drahjelp.
Uenig i beskrivelsen
Digi har lagt frem kritikken for Statsministerens kontor. De sendte i første omgang henvendelsen videre til Digitaliseringsminister Karianne Tung.
– Jeg er uenig med beskrivelsen til IKT Norge. Statsministeren har tvert imot et sterkt politisk engasjement for digitalisering og bruk av kunstig intelligens, svarer Tung i en e-post til Digi.
Hun peker på at statsministeren har opprettet DFD som eget departementet, har satt av en milliard til forskning på kunstig intelligens, og sparket i gang arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi.
– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et verktøy som skal bidra til å løse samfunnsutfordringer. Derfor jobber hele regjeringen, med statsministeren i spissen, for at vi skal lykkes med grønn og digital omstilling, skriver Tung.