IMF mener 60 prosent av jobbene vil påvirkes av KI – halvparten av dem negativt

På verdensbasis vil KI påvirke 40 prosent av alle jobber, i tillegg til å øke ulikheter, mener Det internasjonale pengefondet (IMF).

Dette skriver Kristalina Georgieva, som er administrerende direktør for IMF, i en artikkel.

Rike land – høyere tall

Tallene er imidlertid høyere for dem som lever i et land med en såkalt «avansert økonomi». Slike land er gjerne bedre rustet til å ta i bruke KI enn andre, og har i tillegg en annen type jobber. I slike land kan rundt 60 prosent av jobbene bli påvirket av KI, skriver IMF-lederen.

Men «påvirket» betyr ikke nødvendigvis bare i positiv retning. IMF beregner at i disse landene vil omkring halvparten av de påvirkede jobbene kunne dra nytte av KI-integrasjon, for eksempel for å øke produktiviteten.

– For den andre halvparten kan KI-applikasjoner utføre viktige oppgaver som for tiden utføres av mennesker, noe som kan redusere arbeidskraftetterspørselen, føre til lavere lønn og redusert ansettelse, skriver Georgieva.

– I de mest ekstreme tilfellene kan noen av disse jobbene forsvinne.

I artikkelen påpeker hun at automatisering og informasjonsteknologi historisk sett har hatt en tendens til å påvirke rutinepregede arbeidsoppgaver, men at KI skiller seg ut ved at det også kan påvirke jobber som krever høyt kvalifisert arbeidskraft.

– Som et resultat står avanserte økonomier overfor større risiko fra KI – men også flere muligheter til å utnytte fordelene – sammenlignet med fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier.

Mindre eksponering i utviklingsøkonomier

I fremvoksende markeder og lavinntektsland, derimot, forventes KI-eksponeringen å være henholdsvis 40 prosent og 26 prosent.

Disse funnene tyder på at fremvoksende markeder og utviklings­økonomier står overfor færre umiddelbare forstyrrelser fra KI.

Samtidig har mange av disse landene ikke infrastrukturen eller arbeidsstyrken til å utnytte fordelene med KI like godt som i de rikeste landene.

Dette øker risikoen for at teknologien over tid kan øke ulikhetene mellom nasjoner.

Vurderte 125 land

Tallene kommer fra «AI Preparedness Index», som IMF har utviklet. Denne måler beredskap på områder som digital infrastruktur, menneskelig kapital og arbeidsmarkedspolitikk, innovasjon og økonomisk integrasjon, og regulering og etikk.

Ved hjelp av indeksen vurderte IMF-ansatte beredskapen til 125 land. Funnene viser at rikere økonomier, inkludert avanserte og noen fremvoksende markedsøkonomier, har en tendens til å være bedre rustet for KI-bruk enn lavinntektsland, selv om det er betydelig variasjon mellom land.

Singapore, USA og Danmark fikk de høyeste poengsummene på indeksen, basert på deres sterke resultater i alle de fire kategoriene som ble sporet.

Kategorier og kriterier som ble undersøkt inkluderer ting som befolkningens skolegang og tilgang på sosialt sikkerhetsnett. Andre aspekter som ble undersøkt, var landenes juridiske rammeverk, tilpasningsevne til digitale forretningsmodeller og evne til effektiv håndhevelse og styring.

Økende ulikheter

Også ulikheter mellom enkeltmennesker kan forverres av KI, skriver Georgieva.

IMF frykter en mulig polarisering innenfor mindre grupperinger. For eksempel kan arbeidere som kan utnytte KI – enten på grunn av kompetanse eller i kraft av sin stilling – få en økning i produktivitet og lønn. De som ikke har disse fordelene, derimot, risikerer å sakke akterut.

KI-effekten på arbeidsinntekt vil i stor grad avhenge av i hvilken grad KI vil utfylle stillinger som lønnes høyt eller lavt.

– Hvis KI i betydelig grad utfyller arbeidstakere med høyere inntekt, kan det føre til en uforholdsmessig økning i arbeidsinntekten deres. Dessuten vil økt produktivitet fra firmaer som kan utnytte KI sannsynligvis øke avkastningen, noe som også kan føre til høyere inntekter hos de ansatte.

Begge disse fenomenene kan forverre ulikheten, konkluderer IMF – og påpeker at KI sannsynligvis vil forverre den generelle ulikheten i samfunnet i de fleste scenarier.

Urovekkende trend

Georgieva kaller det en urovekkende trend og oppfordrer til at beslutningstakere tar grep for å forhindre at teknologien øker sosiale spenninger ytterligere.

IMF melder at det er avgjørende for land å etablere omfattende sosiale sikkerhetsnett og tilby etterutdanning for sårbare arbeidstakere.

– Ved å gjøre det kan vi gjøre KI-overgangen mer inkluderende, beskytte levebrød og redusere ulikhetene, skriver Georgieva.

– Vi kan si med en viss grad av sikkerhet si at vi må komme opp med et sett med retningslinjer for å trygt utnytte det enorme potensialet KI har til fordel for menneskeheten.

– KI vil transformere den globale økonomien. La oss sørge for at det kommer menneskeheten til gode.