Kan GPT løse Palme-gåten?

28. februar 1986 blir Sveriges statsminister Olof Palme skutt på åpen gate i Stockholm, på vei hjem fra kino.

Enorm offentlig oppmerksomhet, og en etterforskning som regnes for å være en av verdenshistoriens største politietterforskninger, følger.

Først i 1989 blir en mann arrestert for drapet, for så å bli frikjent senere samme år. I 2020 peker politiet på en ny mistenkt. Han er død og kan ikke tiltales.

I hele 34 år pågår etterforskningen, som etterlater seg 500.000 sider med ulike dokumenter

500.000 sider

Hva om man kunne sette en kunstig intelligens til å gå gjennom hele Palme-utredningen? Det spørsmålet har blitt stilt i det svenske politiet.

Jakob Ehn og Peter Örneholm, to svenske utviklere som til daglig jobber i konsulenthuset Active Solution, plukket opp ideen på Twitter.

For få år siden ble nemlig dokumentene fra etterforskningen åpnet for publikum. Kort tid senere sørget en gruppe privatpersoner for at deler av arkivet ble tilgjengelig på nett, i Palmemordsarkivet.se. Det er dette nettarkivet de to utviklerne tok utgangspunkt i da de ville sjekke om modellen bak ChatGPT kunne hjelpe mennesker med å orientere seg i materialet.

− Jeg og Peter hadde lurt en stund på hvordan man kunne dra nytte av den nye AI-teknologien til å bygge en tjeneste som mates med andre data enn det Open AIs språkmodell opprinnelig har blitt trent på, sier Jakob Ehn til Ny Teknik.

De brukte GPT-4 og indekserte opp omtrent en fjerdedel av materialet fra Palmemordsarkivet ved hjelp av Microsoft-verktøyene i Cognitive Search.

Deretter skrev de en søkefunksjon som kunne hente informasjon fra dokumentene, før de lot ChatGPT selv kode en løsning for hvordan verktøyet skulle få tilgang til kildematerialet.

Etter seks-sju timer hadde de fått opp et brukergrensesnitt av samme type som ChatGPT har.

Nyttig bruk av språkmodeller

Tjenesten gir svar på spørsmål i naturlig språk, med kildehenvisninger til hvilke dokumenter den har brukt for å finne svaret.

Dermed er den et godt eksempel på hvordan språkmodeller kan brukes til å systematisere store mengder informasjon på en måte som lar brukere som ikke er kjent med dokumentene eller teknologien, stille spørsmål til materialet ved hjelp av sitt eget naturlige språk.

Selv om tjenesten har skapt stor interesse i Sverige, er den ikke tilgjengelig for publikum.

− PalmeGPT, som vi litt finurlig kaller den, er et litt morsomt eksperiment som bare kan kjøres på våre laptoper, skriver Peter Örneholm på Twitter.

Hvem drepte Palme?

Men så er det store spørsmålet. Hvem drepte Palme?

− Her må jeg skuffe dere. Den har ikke svaret, skriver Örneholm på Twitter.

Siden alle svar den gir, skal bygges på en kilde, kan den ikke gi svar som ikke kan underbygges i materialet.

Han er likevel overbevist om at teknologien bak kan være nyttig i mange sammenhenger der kritisk informasjon ligger spredt i store mengder dokumenter.