Annonse
kunstig intelligens
KI-genererte klager presser Datatilsynet
KI gjør klagene lettere å skrive, men ikke nødvendigvis lettere å behandle.
Datatilsynet opplevde en kraftig økning i klager i 2025.
I desember anslår tilsynet at 48 prosent av klagene fra enkeltpersoner var helt eller delvis generert med KI. Det er en kraftig økning fra mai 2024. Da utgjorde andelen av klagene som var helt eller delvis generert av KI bare rundt 2 prosent.
Utviklingen gjør Datatilsynet bekymret for om KI-genererte klager tar tid og ressurser fra andre oppgaver.
Tidkrevende å behandle
– Når så mye tid bindes opp av klagebehandling generelt, er det mindre tid til andre oppgaver, sier seniorrådgiver i Seksjon for analyse, utredning og politikk, Helle Jacobsen.
– Som for eksempel å skrive veiledningsartikler basert på tendenser vi ser i klagene, eller å planlegge og gjennomføre tilsyn.
Men KI-klagene kan være særlig tidkrevende å behandle.
Ifølge Jacobsen inneholder ofte KI-genererte klager mye generell og overflødig informasjon.
Annonse
– Klagere presenterer gjerne en rekke klagemål og henviser til bestemmelser i lovverket som angivelig har blitt brutt, gjerne også bestemmelser som ikke gir klageadgang, eller ikke eksisterer, sier hun.
Resultatet kan derfor se omfattende og juridisk gjennomarbeidet ut, men likevel mangle opplysningene Datatilsynet trenger for å behandle saken.
Tilsynet peker på at dette gir ekstraarbeid for saksbehandlerne og lengre saksbehandlingstid.
– På mottakersiden sitter en saksbehandler som må forholde seg til store mengder tekst med mangelfullt faktagrunnlag, hvor det er uklart hva klageren egentlig ønsker å klage på, forklarer Jacobsen.
Innholdet er viktigst
Forsikringsselskapet Gjensidige opplever også en økning i KI-genererte henvendelser.
Annonse
– Disse er mer tidkrevende å besvare, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad.
Han forteller at KI-genererte klager også kan inneholde direkte feil, blant annet om praksis i Finansklagenemnda, lovtekster og dommer.
Samtidig understreker Rysstad at det er innholdet i henvendelsen som avgjør hvordan den behandles.
– Så lenge opplysningene er relevante og faktiske, behandles saken på samme måte som andre henvendelser.
Kilder som ikke finnes
Også andre klageinstanser merker hvordan KI påvirker henvendelsene de får.
Annonse
Saksmengden til Sivilombudet har økt med 43 prosent, sier kommunikasjonssjef Trude Julie Dommerud.
Hvor mange av klagene som er skrevet med hjelp av KI, har de imidlertid ikke oversikt over.
– Det vi har lagt mest merke til er at vi har fått flere henvendelser som viser til kilder som ikke eksisterer, sier Dommerud.
– Det kan for eksempel være fiktive uttalelser fra Sivilombudet.
KI kan være til hjelp
Direktør i Nav Klageinstans Hege Farnes Hildrum sier KI i mange tilfeller gjør klagene bedre formulert.
Annonse
– Likevel ser vi også eksempler på at mulig bruk av KI medfører at klagene blir mer omfattende enn de trenger å være, sier Hildrum.
Kommunikasjonsrådgiver i Forbrukertilsynet Magnus Holm forteller at de har fått flere tips i år i forhold til både 2024 og 2025.
De har sett tegn til at KI brukes i klager og tips, selv om de ikke har egen statistikk over KI-genererte henvendelser.
Holm peker på at KI kan hjelpe personer som kjenner språket eller regelverket dårlig, med å strukturere og formulere klagen sin.
Faren er at språkmodellene også kan finne på lovkilder eller vise til kilder som ikke støtter klagerens argument.
Da kan man ende opp med en dårligere klage uten å forstå det selv, mener han.
