KI kan få fart på utvikling av legemidler, men bransjen mangler spesialistene

Kunstig intelligens (KI/AI) kan skape mer effektive legemidler – men i flere land begrenser dagens lovverk bruken av KI i biovitenskap.

Men det er også andre utfordringer: en utbredt mangel på ansatte med KI-kompetanse – og en tverrfaglig forståelse av legemiddelproduksjon.

Og de utfordringene er et problem hvis farmasøytiske selskaper skal lykkes i en svært konkurranseutsatt bransje, påpeker kilder i bransjen.

– Det er definitivt en enorm etterspørsel etter KI-kompetanse langs hele verdikjeden. Helt fra tidlig forskning på utvikling til godkjenning og produksjon handler det allerede mye om kunstig intelligens. Man trenger folk som forstår den teknologien, sier Jakob Bjerg Larsen, som er politisk leder for kliniske utprøvinger og legemiddelproduksjon i LIF, som er bransjeforeningen for de danske legemiddelprodusentene som driver forskning.

Ifølge Larsen skyldes det store, udekkede behovet for KI-kompetanse økt digitalisering på tvers av arbeidsprosessene, fordi det i alle ledd genereres store mengder data som kan gi økt verdi ved hjelp av KI.

– Vi kan lage bedre produkter raskere og mer effektivt ved å utnytte data fra digitalisering av alle mulige prosesser. Vi genererer mye data som KI kan bidra til å få verdi ut av. Dette skaper et større behov for KI-kompetanse – ikke bare i vår bransje, men i nesten alle bransjer, sier han.

Legemiddelindustrien (LMI), som bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, kjenner seg igjen i beskrivelsen. De påpeker også at det tar veldig lang tid for å få tilgang til helsedata til ulike formål. Les mer om det lenger ned.

Tid er viktig for konkurransen

Larsen opplever at tilgang til AI-kompetanse er en viktig konkurranseparameter for bedrifter – for eksempel fordi KI kan gi enorme tidsbesparelser i utviklingen av nye legemidler.

– Uten kunstig intelligens kan man for så vidt utvikle de samme produktene, men det vil skje i mye lavere tempo. Hvis man for eksempel skal finne den optimale foldingen av et nytt protein som kan bli et potensielt legemiddel, ville man tidligere måttet prøve seg frem – nå kan man bli guidet raskere i riktig retning ved hjelp av KI.

Uten tilgang til KI-kompetanse vil det være vanskelig for bedrifter å utnytte potensialet som ligger i de større og større mengder tilgjengelig data, mener Larsen.

– Det potensialet som ligger i å kunne forstå og skape kunnskap fra data, kan ikke realiseres hvis man ikke har de menneskene som kan finne ut av det.

Viktig å forstå hverandre

Ifølge Larsen er det essensielt for legemiddelselskapene å få mest mulig ut av den tilgjengelige kompetansen innen KI.

Derfor er det viktig med en god tverrfaglig forståelse mellom ansatte fra KI-feltet og ansatte fra de klassiske forskningsfagene og produksjonsfagene. Det er nye faggrupper og kompetanser som skal samles.

– Man må ha noen AI-eksperter som forstår arbeidet i forskningsavdelingene og arbeidet i produksjonen – som forstår forskerne når de for eksempel må finne nye molekyler. Eller når forskere skal tolke data fra dyreforsøk – og finne ut hvordan de kan ekstrapoleres (beregnes om) til mennesker. Samtidig må man ha forskere og produksjonsmedarbeidere som har grunnleggende forståelse for data, digitalisering og AI. Man må kunne snakke med hverandre på tvers av fag, sier han.

– Det er viktig å skape forståelse hos alle på tvers av prosesser, så du får en integrasjon av kompetanse, hvor man både forstår legemidelprosessen og har dataforståelse.

Bekrefter behovet

Den danske farmasøytiske giganten Novo Nordisk, som har mer enn 48.000 ansatte over hele verden, bekrefter at det er stort behov for KI-kompetanse.

I et skriftlig svar understreker selskapet den økende betydningen av kunstig intelligens.

– Kompetanse innen kunstig intelligens er viktig i stadig flere stillinger hos Novo Nordisk. Novo Nordisk rekrutterer folk fra hele verden, og vi opplever også noen utfordringer med å finne personer med riktig kompetanse på dette området.

Nettverksgrupper kanskje en måte

I den danske ingeniørforeningen IDA bekrefter konsulent Marianne Ehlers bildet av stor etterspørsel etter KI-kompetanse innen bioteknologi, farmasi og helseteknologi.

Hun har ansvar for å drive en rekke nettverksgrupper hvor medlemmene kan utveksle erfaringer basert på sine spesifikke fagområder, og det er hennes erfaring at det er veldig enkelt for medlemmer som for eksempel jobber med maskinlæring (ML), å skifte jobb:

– Det er ikke av nødvendighet at de bytter jobb. De bytter ofte til en stilling der de i enda større grad de kan bruke ferdighetene sine slik de vil.

Blant nettverksgruppene er det noen få med fokus på KI og maskinlæring, og her ser Ehlers ofte at medlemmene melder seg på fordi de har et ønske om å jobbe mer spesialisert med disse fagområdene.

Hun sier medlemmene i gruppene ofte lykkes med å spisse og spesialisere sin kompetanse innen kunstig intelligens og maskinlæring.

– Viktig for norsk presisjonsmedisin

Legemiddelindustrien (LMI), bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, kjenner seg igjen i søsterorganisasjonen i Danmark sitt ønske om mer kompetanse på kunstig intelligens .

Seniorrådgiver Katrine Bryne skriver i en e-post til Digi.no at med den store mengden data som industrien produserer, vil kunstig intelligens spille en rolle gjennom hele livsløpet til et legemiddel, fra forskning og utvikling til produksjon og oppfølging etter at det har kommet på markedet. Spesielt på ett punkt kan det ha stor betydning:

– Kunstig intelligens er spesielt viktig innen utviklingen av presisjonsmedisin, altså persontilpasset medisin. Det kan bidra til en mer treffsikker diagnose og er viktig for å finne riktig behandling til hver enkelt pasient, skriver Bryne.

Ifølge Direktoratet for e-helse har Norge en rekke helseregistre i verdensklasse, og tidligere helseminister Bent Høie har sagt at norske helsedata kan bli den nye oljen.

Men i likhet med Jakob Bjerg Larsen i danske LIF påpeker Bryne at store mengder data ikke har noen verdi for pasienter og samfunnet før de faktisk tas i bruk. Til dette trengs det mer kompetanse.

– For legemiddelindustrien er samarbeid med akademia og helsetjenesten svært viktig, og derfor er vi også avhengig av KI-kompetanse i helsesektoren og i de norske forskningsmiljøene. Det vil også være et sterkt konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg forskningsprosjekter fra de store internasjonale legemiddelselskapene, skriver Bryne.

Trenger mer enn kompetanse

For å møte behovet for ny kompetanse forteller Bryne at noen av medlemmene deres, blant annet Novartis, har inngått et samarbeid med den offentlige helsetjenesten om prosjekter innen kunstig intelligens som skal forbedre diagnostikk og behandling.

Men mangel på KI-kompetanse er ikke den eneste utfordringen for legemiddelindustrien når det kommer til å utnytte eksisterende data.

– En stor utfordring vi opplever nå, er at det tar veldig lang tid for å få tilgang til helsedata til ulike formål. Det er alvorlig både for fremtidige forskningsinvesteringer til Norge fra industrien og for pasienter vi skal utvikle diagnostikk og behandling til.

Denne artikkelen, uten delen om Norge, ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.