KI-milliarden: I virkeligheten bruker Norge flere milliarder kroner til forskning på kunstig intelligens

Regjeringen har varslet en milliardsatsning til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi, som ble godt tatt imot i fagmiljøene.

Det hele skal finansieres innenfor Kunnskapsdepartementets ramme til Norges forskningsråd, men det har hersket usikkerhet om det følger med friske penger.

KI-forskning har mottatt flere milliarder kroner over tid. Det er en god del mer enn regjeringen setter av nå.

Digi har undersøkt om satsningen er i tillegg, eller om Forskningsrådet blir nødt til å omprioritere.

Flere milliarder til KI-forskning

Forskningsrådet har i perioden 2015 – 2023 bevilget 2,5 milliarder kroner i samlet tildeling til 637 prosjekter innen området kunstig intelligens/digital sikkerhet.

Dersom vi inkluderer robotikk og automatisering, som er inkludert i Nasjonal strategi for kunstig intelligens, er samlet tildeling 3,1 milliarder kroner fordelt på 724 prosjekter i samme periode, opplyser Forskningsrådet til Digi.

Etter den definisjonen har de allerede brukt 344,5 millioner kroner i snitt årlig på KI-forskning i nevnte periode.

I den varslede satsningen setter regjeringen av én milliard kroner fordelt over fem år, noe som tilsvarer i snitt 200 millioner kroner i året.

Det gjør det viktig å få avklart om KI-milliarden er et tillegg, som kommer på toppen av tidligere års bevilgninger.

Om det var en erstatning, ville det bety en reduksjon av Forskningsrådets budsjettmidler til kunstig intelligens på mer enn 40 prosent. Slik er det heldigvis ikke.

– Regjeringens KI-satsing innebærer bevilgninger som kommer i tillegg til eksisterende forskningsinnsats på disse forskningsområdene. Satsingen er uavhengig av, og går derfor ikke på bekostning av, eksisterende satsinger, opplyser Kunnskapsdepartementet til Digi.

Departementets kommunikasjonsavdeling sier også:

• Pengene som tildeles til KI-satsingen for neste års budsjett kommer på toppen av bevilgningen Forskningsrådet fikk for 2023 og tidligere år.
• I fjor ble det brukt store summer på å dekke opp et underskudd, men nå er det rom for å bruke midler fra KDs budsjett til nye satsinger.
• Kunnskapsdepartementet finansierer satsingen i 2024 i hovedsak med prisjusteringsmidler. Enkelt sagt betyr det at prisjusteringen av forskningsbudsjettet har skapt et økonomisk handlingsrom som regjeringen velger å bruke på denne satsingen. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering av satsingen for senere år i de årlige, ordinære budsjettprosessene.

Ryddejobb

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte KI-satsningen på UiO sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i forrige uke.

I prat med Digi ga Støre uttrykk for at de måtte rydde opp i et økonomisk uføre i Forskningsrådet for å ha midler til finansieringen.

Det samme vektlegger forskningsminister Borch, som har gitt oss en uttalelse som svar på spørsmål i denne saken.

– I løpet av det siste året har regjeringen og Forskningsrådet samarbeidet om å rydde opp i det som i 2022 var en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet. Vi har klart å rydde opp med minst mulig negative konsekvenser for Forsknings-Norge, sier Borch.

Hun peker på at regjeringen sikret Forskningsrådet en engangsbevilgning på 1,64 milliarder kroner og mener videre at Forskningsrådet har gjennomført flere gode tiltak.

– Alt av mulig handlingsrom har det siste året blitt brukt til å redusere negative avsetninger. Nå kan vi bruke dette handlingsrommet på å prioriterte forskningssatsinger. Satsingen vil i 2024 i hovedsak bli finansiert med prisjusteringsmidler som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett, og regjeringen vil komme tilbake til finansiering av satsingen for senere år i de årlige, ordinære budsjettprosessene. Pengene som skal gå til KI-satsingen er ikke innsparinger fra tiltak som er gjort for å redusere negative avsetninger. De er heller ikke utlyst gjennom eksisterende satsinger som må avsluttes, fastholder statsråden.

Høyre: – De viser ikke samme vilje

Politisk rådgiver André Almås Christiansen (H) svarer i en e-post på vegne av Høyres stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes, som er partiets talsperson for forskning og høyere utdanning.

– Høyre i regjering prioriterte gjennom åtte år økte midler til forskning gjennom forpliktende opptrappingsplaner i langtidsplanene og de årlige budsjettene. Nåværende regjering viser ikke samme vilje, og særlig IKT-forskningen har lidd under store kutt i sektordepartementene. Vi må se hele budsjettet før årets dom vil falle, men svaret fra statsråden tyder på at andre satsingsområder vil måtte dekke opp KI-midlene, så det tyder på at forskning ikke er en høy prioritet hos denne regjeringen i år heller, skriver Christiansen.