KI-oppfinner kom og vant Stortinget og domstolene

– Kjempegøy. Enda bedre enn jeg hadde sett for meg.

Slik oppsummerer professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder en intern workshop på Stortinget nylig, der noen av Norges fremste jurister, politikere og teknologer var samlet.

Målet var å konkretisere og utvikle gode bruksområder for Granmos egen oppfinnelse, Tsetlin-maskinen.

Granmo ble i 2022 kåret til tiårets KI-forsker av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Consortium) for utvikling av kunstig intelligens, noe som har vekket interesse. Blant annet hos politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, men også langt utenfor landegrensene.

– Målet var å identifisere konkrete caser der vi kan utnytte potensialet i Tsetlin-maskinen. Den er logisk og forklarbar, som gjør den attraktiv for institusjoner som domstolene og Stortinget. Vi kom godt i gang, og det var inspirerende å oppleve engasjementet og behovsforståelsen på tvers av sektorene, sier han til Digi.

Velger ut to caser

Neste steg er å gå mer i dybden og utvikle to konkrete caser – én for domstolene og Høyesterett og én for Stortinget.

– Da handler det om å realisere dette i praksis. Det viktigste er å sikre at prosessene fortsatt er pålitelige og rettferdige, selv etter at man har tatt i bruk kunstig intelligens. Vi må kunne stole på at det som skjer bak kulissene i KI-systemet fungerer – og at behandlingen fortsatt er rettferdig, verdibasert og demokratisk.

Granmo mener Tsetlin-maskinen har unike fortrinn i denne sammenhengen.

– Den kan bidra til mer rettferdig og raskere behandling – men kun dersom vi samtidig sikrer rettigheter og transparens. Nettopp derfor er det så viktig at Norge og Europa utvikler sin egen KI-teknologi, sier han.

– Vi kan ikke være avhengige av teknologigiganter i USA eller Kina. Da har vi mistet kontrollen. Full innsikt – det er det vi skal lage.

Eksempel fra Høyesterett

Ett eksempel som kom opp under workshopen, handlet om straffeutmåling i promillesaker.

– Vi diskuterte en konkret sak som har vært i mediene nylig, om forskjeller i straffeutmåling mellom yngre og eldre dommere – og mellom kvinner og menn. Kvinner fikk gjennomgående kortere straffer. Det er et veldig godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å oppdage slike mønstre og bidra til mer rettferdig behandling.

Med Tsetlin-maskinen er det mulig å lage et KI-verktøy som er logisk og transparent nok til at dommeren kan forstå hvorfor den foreslår det den gjør, sier oppfinneren.

– Når man kan forstå logikken bak beslutningene, har man kontroll over verktøyet. Det er helt avgjørende. Det handler ikke om å overlate avgjørelser til maskinen, men å bruke den som støtte – på en måte som styrker rettssikkerheten.

Kort vei til resultater

– Vi har nettopp startet med idéutviklingen, men vi har allerede veldig gode caser på bordet. Nå skal vi velge ut to av dem og lage «proof-of-concept» med data i løpet av våren. De første resultatene kan komme ganske raskt. Jeg tror vi kan komme langt allerede i løpet av neste halvår, sier Granmo.

Samtidig peker han på at det vil kreve mer langsiktig innsats å utvikle programvare og bygge selve verktøyene.

– Det krever ressurser, men det er fullt mulig. Stortinget har allerede ressurser som kan bidra til å utvikle verktøy de selv kan bruke.

– En helt unik samling

Utvikling av teknologi som kan beskytte demokratiet, er sentralt for KI-miljøet Granmo leder ved Universitetet i Agder.

Granmo har deltatt på mange arrangementer knyttet til bruk av KI-oppfinnelsen hans, men denne workshopen skiller seg ut.

– Det var noe helt spesielt. Toppkompetanse fra Høyesterett, Stortinget, IT-arkitekter og datavitere – alle samlet for å utvikle noe helt nytt sammen. Det faglige perspektivet kombinert med praktisk behov gjorde dette til en unik mulighet. Jeg gleder meg virkelig til å se hvor langt vi kan komme.

Løftes fram

Tsetlin-maskinen er nylig trukket fram av Forskningsrådets internasjonale evalueringskomité som den eneste KI-teknologien med globalt gjennomslagspotensial, viser en rapport fra mars 2025. Ifølge Granmo er samarbeidet med Stortinget, Høyesterett og domstolene et viktig steg mot å realisere potensialet.